‘Því næst hljóp fram kǫttr einn grár á hallar gólfit ok heldr mikill.
En Þórr gekk til ok tók hendi sinni niðr undir miðjan (42,1) kviðinn ok lypti upp.
En kǫttrinn beygði kenginn svá sem Þórr rétti upp hǫndina.
En er Þórr seildisk svá langt upp sem hann mátti lengst þá létti kǫttrinn einum fœti ok fær Þórr eigi framit þenna leik.
Thereupon there leaped forth on the hall-floor a gray cat, and a very big one;
and Thor went to it and took it with his hand down under the middle of the belly and lifted up.
But the cat bent into an arch just as Thor stretched up his hands;
and when Thor reached up as high as he could at the very utmost, then the cat lifted up one foot, and Thor got this game no further advanced.
I det samme sprang en grå katt, en nokså stor en, fram på golvet i hallen.
Tor gikk borttil, tok under magen på dyret og begynte å løfte;
men katten krøket seg over hånden på Tor og hadde labbene i golvet hele tiden, den lettet på ene foten tilsist,
men da hadde Tor fått hånden så høyt han kunne og måtte nå gi opp denne leiken.