gnr. 96 i Rakkestad hd., Østfold

NG I 106

N50 1913.1 2786

Nv 4,2 km (Útanskógs kirkja)

Rel. skyld: 1,6

– revæqsby (Rygh u.å.), ré2værsbý (Bugge 1881), ré2væqsbý (Bugge 1883), ré2væ7qsby (NG), "ræ'v3Sby, "re'v3Sby (AN ca. 1955)
I BØ manus kommenterer Kåre Hoel at han ikke har hørt Ryghs uttale, og at den uttalen han selv har registrert (AN ca. 1955), er nettopp den man skulle vente i et sammensatt personnavn med etterleddet ulfr

Reffuilszby ¼ 1593 bs AN. Reffuelsbye 1594 NG. 1/1 1604 NG. 1624 NG. Reffuelsby ½ 1647 I 61. Reffuelby RAd 1652 (Fredrikstad). Reffeulsbye, Reffuelszbye RAd 1663 (Danstorp). Reffuelsbye 1664 mt AN. 1665 matr. Refwelsbye 1723 matr E. 1723 NG. Refvelsbye 1723 matr M. Revelsbye 1801 ft AN. Revelsby 1838 matr

Rygh foreslår i NG å tolke navnet som *Reiðulfsbýr, men tilføyer et spørsmålstegn og bemerker at mannsnavnet Reiðulfr
«antager som 1ste Led i Stedsnavne temmelig forskjellige Former, men i den her forekommende har jeg ellers ikke seet det uden i det nu forsvundne Reuelsrud, Røuelsrud i Id, der nævnes i 16de Aarh.».
I margen ved sin drøfting av navnet i BØ manus har Hoel notert «Ravald mulig? Nei!», og i sin tolkning slutter han seg til Rygh. I et tidligere arbeid (1997b, der også mannsnavnet Reiðulfr drøftes inngående) har jeg argumentert for at tolkningen til mannsnavnet Reiðulfr er språklig svært tvilsom, og jeg foreslår at forleddet er appellativet refill m., ‘(tøy-) remse’, seinere ‘bjelke’, brukt i overført betydning om en langstrakt terrengformasjon, her trolig åsryggen like vest for gården (Schmidt 1997b: 78 f., 87 f.; jfr. Hans Jonsson 1966: 340 f.)
Revelsby er nabogård til Gunnelsby, og beliggenhet og lanskyld er beskrevet s. 209 f. ovenfor