I sitt manus til OGB 15 (som jeg benyttet i 1983) tolket Gunnar Drougge navnet primært til appellativet
tyri n., ‘feit furuved’ , men la til at: «tänkbart vore kanske också kvinnon. Tyra, fda. Thyri, Thyre, fsv. Thyre, vilket väl dock är okänt i Norge, dit ju Boh. hört. Jfr. då Töretorp SOÄ 8 s. 84».
1
Ifølge opplysninger fra Ortnamnsarkivet i Göteborg er henvisningen til
Tyra seinere strøket i manus. Det bør likevel vurderes om forleddet i
Torreby trass i dette kunne være kvinnenavnet
Þyri, opprinnelig
Thyrwi, som i DgP (bd. I, sp. 1446) kalles «et specielt dansk Navn» og som var «alm. i hele Landet». De eldste danske beleggene synes å være fra innskriften på Jellingsteinen, þurui (men også det enestående þâurui; begge i akk.); de yngste som tas med, er fra begynnelsen av 1600-tallet; jfr. op. cit. 1444–46. Navnet anses som en sideform til «det yderst sjældne
Thorwe».
2
Det vises ellers til gsv.
Thyre og vestnordisk
Þyri («begge sjældne»). Navnets etymologi er noe omdiskutert; forleddet er
Þur, og etterleddet kan mulig settes i samband med
vig, ‘kamp’ (se bl.a. Andersen 1936: 89, NK VII 195 og NPL).
E.H. Lind (sp. 1229) har noen sagabelegg på kvinnenavnet
Þyri; den eldste norske navnebæreren er Olav Tryggvasons danskfødte kone. Fra diplomatariet er det bare ett sikkert belegg – fra en ætteliste i et brev fra Hardanger i 1324 (DN XV 14).
3
Muligens er det også dette navnet som menes med «Dyry Haagensdatter», som nevnes i et brev fra Ringerike i 1361, bevart gjennom avskrift fra 1770 (DN XVI 22). Lundgren-Brate (s. 277) har ett belegg på fornavnet – fra 1401 – og fører ellers opp metronymet «Thyreson» fra 1346. I SMPs samlinger er det supplert med flere belegg (til sammen trolig 13 personer) under
Thyra, tidligst fra midten av 1200-tallet, men alle synes å være fra gamle danske områder i Sør-Sverige. Et par runeinnskrifter kan muligens vise til en noe videre utbredelse; det sikreste synes å være þurui fra Södermanland (Sö 188). Mindre sikkert er þuri fra Uppland (U 412), som Jan Owe (1996) fører opp under
Þyrvi, jfr. at han har flere belegg þuri under
Þórir (f.eks. Ög 123).
Fra England nevner Erik Björkman ett mulig eksempel på kvinnenavnet (s. 164),
4
men det synes ikke registrert av John Insley eller i uavhengig bruk av Gillian Fellows-Jensen (1968).
Kvinnenavnet
Þyrvi (
Þyri) er ikke nevnt i GPNS, og kan heller ikke ellers ses å ha vært brukt som forledd i norske stedsnavn, men Lind (loc. cit.) mener det foreligger i «j Þyribœ» (DN III 108; 1317, Oslo), som han anser som forsvunnet navn i Brastad sn. i Båhuslen. I OGB VI1 71 (se
Törreby s. 434) påpeker imidlertid Assar Janzén at trenemnet
tyri er en like sannsynlig tolkning i dette navnet, som Gunnar Drougge i manus til OGB XV har ført opp under
Torreby (slik også O.A. Johnsen 1905: 106; jfr. Tiselius 1926: 132). Lundgren-Brate (loc. cit.) mener kvinnenavnet kan inngå i
Tortuna i Västmanland («Thyretuna», ifølge Hellquist 1948: 1258 «möjl.» til kvinnenavnet) og kanskje også i et par andre svenske stedsnavn. Ellers kan nevnes at to bebyggelsesnavn i Älvsborgs län har vært satt til dette kvinnenavnet:
Töretorp i Kullings hd. som er nevnt ovenfor, og ellers
Törebo i Kinds hd. Dette skrives eldst «Toreboda» i 1547 og seinere «Tör», «Tor» og «Tur»; navnet tolkes som «kanske» sammensatt med kvinnenavnet (SOÄ VII2 28; henvisningen finnes i OGB VI1).
Töreboda i Björkängs sn., Vadsbo hd. i Skaraborgs län, som første gang er belagt som «Törebo» i 1540 og seinere med liknende former som for
Törebo, er i SOSk XI1 30 f. satt til «väl ordet
töre ’kådig furuved’», og det vises til «samma namn i Hassle sn. samt
Törebo i Ö. Frölunda sn.». Med så unge skriftformer som i disse navnene, må tolkningen av forleddet nødvendigvis bli usikker.
Det er ingen opplysninger i DgP om evt. danske stedsnavn med
Thyrwi som forledd, men Gillian Fellows Jensen (1968: 319) fører opp et bebyggelsesnavn «Toftum Terri» fra Lincolnshire (med spørsmålstegn) og to teignavn fra Yorkshire med hv. til EPNS. I kommentaren påpeker hun imidlertid at alle de tre navnene alternativt kan inneholde det gfra. personnavnet
T(
i)
erri fra kontinentalgermansk
Theodric.
Kvinnenavnet
Thyrwi, norrønt
Þyri, har sikkert forekommet utenom Danmark og tidligere danske områder, men hvor utbredt det har vært, og hvor tidlig det har opptrått ellers i Skandinavia, er usikkert. Dersom navnets eldste, kjente bærer var kong Gorms dronning – slik Rikard Hornby hevder (NK VII 190)–, er det mindre sannsynlig å finne det i gamle stedsnavn utenom Danmark, men gjennom Harald Blåtanns interesser på norsk område – særlig i Viken – kan det ikke utelukkes at det har vunnet innpass også i Norge, spesielt på Østlandet og nedover i Båhuslen. Hvis sagaenes opplysninger om Olav Tryggvasons kone er pålitelige, er de en indikasjon på en slik dansk påvirkning.
Kilden til det eldste navnebelegget for
Torreby er et originalbrev skrevet i Oslo i 1317 (Håkon Magnussons gavebrev til Mikaelskapellet i Tønsberg). M.h.t. dette navnet og de andre om lag 100 gårdsnavnene som nevnes, må brevet likevel oppfattes som en sekundær kilde, som uten tvil bygger på eldre – sannsynligvis lokale – forelegg. Men tolkningen bør langt på vei kunne ta utgangspunkt i skriftformen fra 1317, særlig m.h.t. initialen
Þ, som jo er vesentlig i spørsmålet om forleddet er personnavnet eller appellativet. Fordelingen
T :
Þ (
t :
þ) ellers i brevet viser seg å være tilnærmet etymologisk korrekt.
5
Sammensetningstypen kan ikke bidra til å tolke forleddet; både kvinnenavnet og appellativet synes å ha hatt genitivsform identisk med nominativ. Det bør på dette grunnlag vurderes om personnavnet
Þyri likevel ikke skulle foreligge i som forledd i
Torreby.
Torreby ligger vel 4 km sørvest for Foss kirke, ut mot den vestligste av Gullmarns to innerste armer, Färlevfjorden, og dermed ikke langt fra Brastad på den andre sida av fjorden; jfr. Linds forsøk på å lokalisere det eldste belegget. Bebyggelsen har vært regnet som ett helt mt., men siden 1697 har dette vært et «säteri», en setegård, som bl.a. også har omfattet nabolandsbyen
Vässby . Det er flere bebyggelser med navn på
by i Foss, i sørøst ligger Bårby og Ödsby, i øst Faleby og noen kilometer i nord-nordøst ligger Säleby nær grensen til nabosoknet Håby.
Vässby, med to gårder, er sikkert navngitt i forhold til Närestad, jfr. «Vereby» hos O.A. Johnsen (1905: 158).
Bårby er i OGB manus tolket til
borð n., ‘kant’, i samsvar med terrengforholdene; også denne bebyggelsen omfatter to gårder (2 mt.).
Ödsby tolkes til
ýtzi, superlativ av adverbet
út; her er tre gårder (3 mt.). Forleddet i
Faleby forklares til appellativet
fala f., ‘slette’, noe som også synes å passe med beliggenheten; her er også to gårder med 2 mt.
Säleby er mer usikkert tolket. Drougge foreslår *
Seljubýr til trenemnet
selja, men på grunnlag av de eldste formene kan gen. pl. av
sel n. være en vel så rimelig tolkning. Bebyggelsen omfatter to gårder, men med bare 1 ¼ mt. Det kan også nevnes at kirkestedet Håby («Haugbiar sokn», «j Haughby», RB 228) omfatter to gårder med 2 mt.
Torreby synes altså opprinnelig å ha vært den minste av
by-gårdene og sikkert noe yngre enn de andre, mulig med unntak av Säleby.
6
Dette lar seg forene med tanken om at forleddet skulle være et relativt seint innkommet kvinnenavn; det burde vurderes om ikke Torreby er en relativt seint utskilt del av Vässby. Til tross for – som det synes – indikasjoner på at personnavntolkningen kan forsvares, blir tolkningen av
Torreby likevel usikker, ikke minst på grunn av den sparsomme dokumentasjonen for utbredelsen av kvinnenavnet utenfor Danmark
