KommentarNavnet gis en fyldig omtale i NG:
*Ulfgestsbýr, af det gamle Mandsnavn Ulfgestr, der allerede i den senere MA. havde faaet Formen Ugestr (RB. 72. DN. I 328. III 280. V 203). I den nuværende Udtale er 1ste Stavelse sløifet, noget som af og til forekommer i norske Stedsnavne (se herom min Afhandling om norske Fjordnavne, i Festskriftet til Prof. Unger 1897, S. 71). I nærv. Tilfælde kan det vel have bidraget til Sløifningen, at der i «Ugjesteby» kunde synes at ligge en for Stedets Beboere lidet smigrende Betydning. Det eneste Gaardnavn ellers, som kommer af Ulfgestr, er Ugjestrød i Vestby.
Det kan tilføyes at Gjesteby er tatt i bruk som slektsnavn (31 navnebærere i 2000), mens Ugjesteby i det hele tatt ikke forekommer i slektsnavnoversiktene.
E.H. Lind drøfter mannsnavnet under overskriften Úlfgestr, og han har bare to eksempler fra sagahåndskrifter, patronymer tidfestet til 1190 og 1200, der forleddet skrives hhv. «Vlf-» og «Ulf-» (Lind sp. 1049; det er ingen belegg i supplementsbindet). Fra DN nevner han en «Vgester» fra Lier i 1368, dessuten tre eksempler på patronymer fra 1370-tallet. Skrivemåtene varierer selvsagt («Vpghiæstsson» i DN XVI 28, Fron 1370, «Vegestson» i DN V 203, Eiker 1372 og «Wgestzson» i DN I 328, Lier 1376), men i alle tilfellene må det være formen Úgestr som ligger til grunn. I RB 72 nevnes en «Vgestr» sammen med en «Skioldulfuer», men innførselen har et visst sagnhistorisk preg. I RB 104 finnes for øvrig enda ett mulig belegg for navnet, det sannsynligvis feilskrevne «Vergester» nevnt under Sande kirke (også i Vestfold), som i utgaven er foreslått lest som «Vgester».
Personnavnet har uten tvil eksistert, men i historisk tid er det svært sjeldent i Norge. Ifølge Lundgren-Brate, SMPs samlinger og DgP er det ikke registrert i østnordisk, og det synes heller ikke å ha forekommet i England.
Både Lind (loc. cit.) og GPNS (s. 269) har to eksempler på dette navnet brukt som forledd i gårdsnavn. Gnr. 51 Ugjestrød i Vestby (NG II 8) er første gang belagt i et brev fra ca. 1350, der det skrives «i Ullgestr rudi» (og «vm Vgest rudh» i en yngre påskrift). Den eldste formen synes – som den eneste i hele materialet av person- og gårdsnavn – å vise tydelig spor av det opprinnelige personnavnet Ulfgestr. I RB 130 skrives «J Vgestarudi», og i yngre skriftformer varieres mellom bindevokal (a, æ, e) eller 0-fuge. Uttalen er i NG notert som ú'2jøsstrø eller re. Heller ikke dette gårdsnavnet er tatt i bruk som slektsnavn; et slektsnavn Gjestrud er registrert i Akershus og Telemark, og i alle fall det siste må knyttes til gnr. 47 Gjestrud i Heddal (NG VII 244), som etter former i RB og flere bind av DN synes å inneholde personnavnet Gestr.
Med hensyn til Ugjesteby synes Lind, i motsetning til Rygh (loc. cit.), å ta et lite forbehold («Nuvar. Ugjesteby i Berg, Sml., tycks ock vara bildat av detta namn»), men det går ikke klart fram hva årsaken kan være. Muligens er det fordi personnavnet ikke har genitivs-s. Det skulle likevel være unødvendig å tenke på en mulig svak variant av personnavnet, *Ulfgesti. Flere gårdsnavn viser eksempel på s-bortfall i liknende stilling; jfr. Hoel 1985: 118, som bl.a. nevner Hengerød, Petterød og Lofterød (som skal komme av Heðins-, Pétrs- og Loptsruð), der det på samme måte som i Ugjesteby er skutt inn en e mellom forledd og etterledd etter bortfallet av -s-.
Ugjesteby ligger i nordenden av Femsjøen rett over elva fra gnr. 87 Rjør i vest, og nedenfor gnr. 85 Håkaby og gnr. 86 Toreby. Ovenfor disse ligger gnr. 84 Bø. Se ellers under Håkaby ovenfor, der det på grunnlag av relativ landskyld (1,6) argumenteres for at Ugjesteby er den eldste av by-gårdene i grenda, og muligens en sentral del av den eldste bebyggelsen (*Þorpar?). Navnet kan med god grunn tenkes å gå tilbake til vikingtida
