Ifølge opplysningene i OGB XIV manus var gården ett helt mt. i 1659, mens den nå består av to «hemman». Videre bemerkes at det «Ö. om gården [är] ett berg med långsträckt åsliknande form», og det kan derfor antas at det i utgaven vil bli foreslått en tolkning til norrønt
áss m. (sg.), likesom ved homonymet i Solberga. Men også her tyder uttalen og skriftformene på at navnet har hatt en norrøn form *
Ásabýr, der forleddet – i alle fall formelt – kan være gen. pl. av appellativet
áss m., evt. *
Ásubýr, med gen. sg. av kvinnenavnet
Ása. For en drøfting av kvinnenavnet, se ved
Åseby i Rødenes nedenfor. Selvsagt kan man heller ikke se bort fra at gården opprinnelig har hett *
Ásar (heller enn *
Áss), og at
by er lagt til i nyere tid.
Åseby ligger ca. 1,5 km nordøst for kirkestedet Bärfendal, på østsida av den lange og forholdsvis trange Bärfendalen, som har høye, langstrakte åser på begge sider.
1
Like øst for kirken, og som nabogård i sør til Åseby, ligger Låssby (se dette) likeledes i åskanten, og etter beliggenheten kunne like gjerne denne gården vært kalt
Åseby om forleddet skulle være appellativet. Én mulig forklaring er imidlertid at
Åseby var etablert lenge før
Låssby.
Det lar seg ikke på grunnlag av foreliggende opplysninger å uttale noe sikkert om den relative størrelsen på nabogårdene, men det kan bemerkes at gården i 1654 ble makeskiftet mot Dusgård i Svarteborg (NRR XI 196 f.), som av Tiselius (1926: 103) kalles et «fjärdingshemman». Åseby kan da heller ikke ha vært ansett som særlig mye mere verdt. Når da gården heller ikke dukker opp i kildene før i 1544, er det lite trolig at det er tale om en særlig gammel bebyggelse. Tolkningen i OGB manus bør anses som usikker, og det burde overveies om det ikke likevel skulle foreligge et personnavn
Ása i forleddet
