Albert Kjær sidestiller i NG to alternative tolkninger, *
Ásubœr og *
Ásabœr og viser til
Åsebøen i Eid. Likevel kan det heller ikke her være tvil om at forleddet må være appellativet
áss m.
Gården ligger på vestsida av dalen (eidet) mellom gnr. 58.59 Vereide og gnr. 52 Føleide – mellom to åser, Høgåsen og Kolåsen. Nord for Føleide, nede i Rydsfjæra ligger gnr. 51 Rød (Ryd). Etter beliggenheten er det grunn til å anta at Åsebøen – likesom gnr. 57 Nybøen – opprinnelig har vært del av Vereide. Lenger ut langs Gloppefjorden ligger gnr. 56 Apalset og gnr. 55 Andenes.
I 1647 hadde Føleide høyest skyld av disse gårdene, tilsv. 120 lpd. korn, Andenes skyldte 80 lpd. og Vereide oppgis å skylde 60 lpd. Dette gjelder imidlertid bare den éne av gårdene. Den andre, Indre Vereide, var som prestegård fritatt for skatt, men har seinere vært skyldsatt nesten én og en halv gang så høyt som Ytre Vereide.
1
Rød skyldte i 1647 tilsv. 60 lpd., Apalset og Nybøen skyldte 40 lpd. hver og Åsebøen tilsv. 15 lpd. korn; dette gir en relativ skyld på 0,3.
Så vel skyldforholdene på 1600-tallet som gårdens beliggenhet tilsier at navnet må kunne tolkes som ‘åsbøen’, der
bø trolig er brukt i betydningen ‘avsidesliggende eng’, evt. ‘bø på nedlagt gård’. Forleddet kan være gen. pl.
ása (en tolkning som underbygges av de to åsene ved gården), men formelt sett er det ikke noe i veien for å regne med en entallsform og forklare uttalen som ved
Åsebøen i Eid
