Oluf Rygh tolker i NG navnet som
Leifsbýr til mannsnavnet
Leifr og tilføyer at dette på hans tid fremdeles var brukt på Sørvestlandet. For en drøfting av overgangen
fs >
ks >
ss i dette og tilsvarende svenske navn, se Elmevik 1965, særlig s. 61–63.
I GPNS (s. 173) kommenteres at
Leifr er gammelt, og at det i seinmiddelalderen ble brukt på strekningen fra Setesdal til Jæren og «nu» i Telemark, ved Mandal og i Ryfylke. E.H. Lind har et par eksempler fra 800-tallet og flere sagabelegg, bl.a. fra Færøyene, og for Norges vedkommende «även äfter vikingatiden ett ock annat fall». Lokaliseringen av de eldste beleggene stemmer med Ryghs observasjon, Fra begynnelsen av 1500-tallet skal det være «ett flertall fall» i NRJ II og III, som i all hovedsak dekker Vestlandet og Nord-Norge,
1
men navnet synes ikke å forekomme i bd. I, IV og V.
Leifr kjennes også (med ett belegg) brukt som tilnavn (Lind Bin. sp. 241). Ifølge Lundgren-Brate og DgP synes navnet ikke å være belagt i uavhengig bruk i Sverige eller Danmark. Det er ikke registrert i SMPs samlinger, men i Danmark er det et par sagnhistoriske belegg (DgP I 839). Fra England har Erik Björkman (s. 90) ett usikkert belegg, mens Gillian Fellows-Jensen (1968: 185) har noen få, mer pålitelige, eksempler fra Yorkshire.
Personnavnet har uten tvil hatt et sterk vestnordisk preg, men stedsnavneksemplene i GPNS (loc. cit.) tyder på at navnet tidligere også har forekommet på Østlandet, i Trøndelag og i Nordland. Foruten
Lessby fører Rygh her opp
Lefsåker fra Våle i Vestfold (belagt i RB), to
rød-navn fra Vestfold, et
Leifsgarðr fra Skien (trolig en bygård, belagt i 1294), et
land-navn fra Agder, tre navn på
stad fra Trøndelag og ett på
set fra Skjerstad i Nordland. Til
Leisåk i Fosnes (Nord-Trøndelag) bemerker han at dette også kunne tenkes sammensatt med
Leiðulfr. Lind (sp. 735) tilføyer et partsnavn fra Stjørdalen dessuten
Lexby i Björlanda (se nedenfor, der formene med innskutt
k kommenteres) og
Lefstad i Torsby sn. i Båhuslen (navnet drøftes kort i forbindelse med
Torsby s. 428 f.). Se også
Leksbø s. 289 f. ovenfor. Lundgren-Brate antyder (s. 165) muligheten av at et «Lewamala» fra 1443 kan komme av et kvinnenavn
Lef eller den svakt bøyde parallellen til mannsnavnet, *
Leve (jfr. islandsk
Leifi); i SMPs samlinger er det registrert et «Leffue» fra 1525. I Danmark skal
Lestrup i Fakse hd. komme av
Lef, og det svakt bøyde
Levi foreligger som forledd i
Levetofte (Ringsted) og Lebøl (Als); jfr. DgP I 839, 845. Ifølge Gillian Fellows-Jensen (loc. cit.) finnes
Leifr som forledd i
Laceby i Lincolnshire (jfr. DEPN s. 283), dessuten i
Leaf Howe i Yorkshire.
Lessby er nå et jordstykke nord for Moseby. Slik vist under
Grimsby, er det på grunnlag av beliggenheten og av skyldforholdene på 1600-tallet rimelig å anse
Lessby som en relativt seint utskilt part av en større gård. Tar man hensyn til den kjente utbredelsen av mannsnavnet, er det likevel ingen grunn til å anta at denne oppdelingen (og navngivningen) har foregått særlig lenge etter vikingtida