BRAND.
Ej den,
som skreven er med blæk og pen;
men i hvert ærligt sønnesind
en anden lov står ristet ind, –
og denne lov skal fyldest ske.
Forblindede, lær dog at se!
Guds bo på jord har du forringet,
dit sjælelån har du forødt,
det billed, hvori du blev født,
har du med dyndets skimmel dækt;
den ånd, som engang var bevinget,
har du i myldret vingestækt.
Det er din gæld. Hvor vil du hen,
når Herren kræver sit igen?
BRAND.
Not the kind
That ink on parchment ever writ;
But deep in every honest mind
Another law is burnt and bit,—
And that I execute. Thou blind!
Learn to have sight! Thou hast debased
The dwelling-place of God on earth,
The spirit He lent thee bast laid waste,
The image that thou bor’st at birth
With mould and filthiness defaced;
Thy Soul, that once had flight and song,
Thrust, clipp’d, among the common throng.
That is your debt. What will you do
When God demands His own of you?
BRAND.
Nein, keins,
Das Tint’ und Feder schrieb, doch eins,
Das jedes braven Sohns Gemüt
Mit mahnender Gewalt durchglüht; –
Und dem Gesetz soll gnug geschehn.
Verblendete, so lern’ doch sehn!
Daß Du den Herrn in Dir erniedert,
Dein Seelenlehen öd’ vertan,
Daß Du das Bild, das Du empfahn,
In Kot gezogen und beschmutzt,
Daß Du den Geist, einst reich gefiedert,
Im Weltgetümmel schnöd’ gestutzt, –
Ist Deine Schuld! Wo willst Du hin,
Wenn Gott einst nach dem Seinen frägt?