KommentarTrass i noen 1600-tallsformer på «by(e)» og Bugges første oppskrift, synes navnet etter all sannsynlighet å være en sammensetning med búð(ir) f. (pl.?); slik Oluf Rygh da også har tolket det. Ringsbu er derfor ikke tatt med i drøftingen nedenfor (kap. 4), men nevnes her [etter Ringsby!] som et eksempel på navn med vekslende etterledd så vel i eldre skriftformer som i uttalen. Forleddet synes imidlertid etter alt å dømme å være manns- eller tilnavnet Ringr. Etter landskylda i 1647 (og ifølge Stiftsboka), 1 pund tørrfisk, som tilsvarer om lag 2 lpd. korn (jfr. «gammel skyld» 3 lpd. korn i 1838), må gården være relativt ung, trolig en rydning fra seinmiddelalderen. Dette kan tyde på at mannsnavnet, evt. tilnavnet Ringr har vært i bruk forholdsvis lenge i deler av Østfold. Jfr. belegg i RB og AB, nevnt under Ringsby.]