I NG forklarer Oluf Rygh forleddet som mannsnavnet
Skopti, som han i GPNS (s. 225) karakteriserer som gammelt, men ikke særlig mye brukt i middelalderen og «nu forlængst uddød». E.H. Linds belegg (sp. 921–23) er i all hovedsak fra islandske kilder, skjønt de fleste navnebærerne knyttes til Norge (de fleste islandske eksemplene finnes også i varianten
Skapti, som kunne tyde på at de i virkeligheten representerer dette tilnavnet; jfr. Lind Bin. sp. 316). Fra Lesja nevner Lind (etter Bugge) navnet i formen skofte på en runestein (Nørdstebøsteinen), muligens fra 1100-tallet (jfr. NIyR I 71–77, der Magnus Olsen forsiktigvis antyder en forbindelse til Skopti Ǫgmundarson av Giskeætta, der navnet ofte forekom). De historiske bærerne av navnet nevnes fra Nordfjord, Hardanger, Bergen, Nidaros og Lom (Gudbrandsdalen) – altså en overveiende vestlig utbredelse. Navnet synes ikke å ha vært båret av historiske personer i Sverige,
1
Danmark eller England.
Oluf Rygh har i GPNS (loc. cit.) 11 eksempler på norske gårdsnavn der
Skopti synes å foreligge som forledd. Tre navn er sammensatt med
rud/
rød (to fra Østfold og ett fra Røyken i Buskerud) alle med middelalderbelegg, men det éne av de to fra Østfold er forsvunnet. Ellers er det to navn på -
land (begge fra Audnedal i Vest-Agder), og dessuten sammensetninger med
stad (Ås i Akershus),
set (Eidsvoll),
bøl(
e) (Ål i Hallingdal) og
vik (Audnedal), foruten gnr. 63,3
Skoftedalen fra Lårdal i Telemark. Dette er uten eldre skriftformer, og er sikkert ganske ungt som bebyggelsesnavn, men som naturnavn kan det selvsagt gå langt tilbake.
Tre av navnene er altså fra Østfold, to fra Akershus, to fra Buskerud og ett fra Telemark. De øvrige tre navnene er fra Audnedal i Vest-Agder. Dersom det kan godtgjøres at det virkelig er personnavnet som foreligger i disse navnene, kan det altså synes som det tidligere hatt en viss (sør-)østlig utbredelse. Lind (sp. 922) nevner også et
Skofteröd i Ljung sn. i Båhuslen, men dette er i OGB (bd. XI s. 49) normalisert til
Skafteröd og tolket til varianten
Skapte. Til tross for at personnavnet ikke er belagt som sådant i Sverige, nevner Lundgren-Brate (loc. cit.) noen svenske stedsnavn som synes å måtte inneholde et *
Skopte eller *
Skupte:
Skåfteby i Västergötland (nevnt av Hellquist 1918: 63 med henvisning til Lundgren-Brate), sammensetninger med
sta(
d) i Västmanland og Närke, og dessuten et
Skofterud i Värmland. Dette navnet, som i SOV (bd. IV s. 28) er normalisert til
Skåfterud, er belagt første gang i 1564 som «Skof(f)fterud» og tolkes uten forbehold til mannsnavnet
Skofte.
2
Jeg har ikke kunnet finne noe plausibelt alternativ til Oluf Ryghs tolkning av forleddet i
Skofteby. En viss støtte for en personnavntolkning er det også at flere av nabogårdene har navn som utvilsomt er sammensatt med personnavn. Under
Askersby har jeg (s. 122 f.) støttet Oluf Ryghs tanke om at Skofteby og nabogårdene Toreby, Askersby (Asgrimsby) og Belsby utgjør deler av en eldre storgård, og foreslått at Skofteby utgjør den sentrale delen av denne, som kunne tenkes å ha båret navnet *
Þorpar. Etter relativ landskyld (1,7) – og utbredelsen og forekomsten av personnavnet – kan
Skofteby tenkes å være dannet forholdsvis tidlig i vikingtida