Albert Kjær har ingen entydig tolkning av navnet. Forleddet kan komme direkte av appellativet
troll n.,
1
‘overnaturlig vesen’, av et tilnavn
Trolli avledet av dette, eller av et elvenavn
Trolla, men det kan kanskje også forstås på annen måte. For tilnavnet viser han til Karl Rygh (1870: 68) og Finnur Jónsson (1907: 299), og han opplyser ellers at «der er en liden Elv ved Stedet».
Mens Karl Rygh og Finnur Jónsson har ett belegg for tilnavnet, en grønlending Þorgrímr Trolli på 1020-tallet (som nevnes i flere håndskrifter), har E.H. Lind (Bin. sp. 387 f.) tre eksempler i tillegg: enda et sagabelegg, tre belegg fra DN på 1430–40-tallet (alle gjelder svensken Birger Trolle) og et belegg fra bergenhusregnskapet for 1518, tømmermannen «To
mmess Trolde» (NRJ I 138, 199).
2
Sagabelegget er hentet fra et håndskrift av
Olav den helliges saga og er en variant av episoden om Þorgrímr Trolli, men her kalles mannen Þórarinn Trolli «ut a Grœnalande» (Keyser og Unger 1849: 63). Þorgrímr/Þórarinn nevnes i forbindelse med en drøm som Tormod Kolbrunarskald har hatt, og som har klare sagnhistoriske trekk.
3
Det finnes altså ikke sikre belegg for et norsk tilnavn
Trolli før 1518, og selv
Tomas Trolle behøver slett ikke å være norsk. I Sverige er tilnavnet Trolle vanlig etter 1306 (SMPs samlinger), og det skyldes vel i stor grad den kjente adelige familien. I Danmark har det bare vært noen få navnebærere, og det vises i DgP II (sp. 1147) til det svenske adelsnavnet.
Lind anser det for sannsynlig at tilnavnet foreligger som forledd i noen stedsnavn på
ruð, og han nevner
Trollerud på Eidsvoll og i Spydeberg. Tilnavnet synes også å kunne foreligge i flere båhuslenske navn, bl.a.
Trollered i Säve sn.,
Trålleröd i Jörlanda sn. og i
Trolltorp i Stala sn. (OGB IV 51, VI1 70 og IX 70). De fleste norske gårdsnavn på
Troll er sammensatt med naturbetegnende etterledd, f.eks. det frekvente
Trolldalen, og slike navn kan rimeligvis knyttes til appellativet
troll, evt. til et elvenavn
Trolla, som kjennes bl.a. fra Valdres (jfr. NE 275). Slik er det da også vanligvis tolket i NG (se f.eks. bd. I, s. 211). I de relativt få sammensetningene med kulturappellativ er en tilnavntolkning mulig, selv om andre tolkninger er like rimelige.
I NG I (s. 26) opplyser Oluf Rygh at
Trollerud/
rød finnes i Eidsberg, Spydeberg, Trøgstad, Tune, Eidsvoll og Sandsvær.
4
Han mener forleddet etter nåtidsformen kan forklares enten til appellativet eller tilnavnet, men ser heller ikke bort fra at det kan gå tilbake på et
Þórhildarruð, av kvinnenavnet
Þórhildr. Ellers viser han til elvenavnet. Navnene i Spydeberg og Eidsvoll er belagt med skriftformer fra middelalderen og synes på grunn av disse, som viser til en norrøn form
Trollaruð, å måtte tolkes på én av de to førstnevnte måtene (NG I 71 f., II 377). Kåre Hoel påviser imidlertid i BØ IV (under utgivelse) at
Trollerud i Spydeberg og trolig også navnet i Tune er dannet til elvenavnet
Trolla.
5
Hjalmar Falk forklarer det sikkert ganske unge gnr. 135
Trollerud i Sandsvær uten videre til appellativet og avviser de øvrige forklaringsmåtene Rygh nevner i bd. I, som mindre rimelige (NG V 398). Han sammenlikner ellers med gnr. 139
Pukerud i Norderhov, der navnet «snarest betegner [...] en Gaard hvor det spøger» (NG V 49). En liknende forklaring synes å ligge til grunn for gnr. 2,3
Trollset i Gol, som Falk forklarer som «Vel af "Trold"»; han tilføyer at bruket ligger på en «svimlende Høide langt fra Folk» (NG V 105). Det er for øvrig slående hvor ofte det viser seg at navn på
Troll(
e) er knyttet til avsidesliggende lokaliteter. Ellers kan nevnes gnr. 178
Trolleskei i Spangereid, der Albert Kjær bemerker at «Sagn om Trold maa vel have været knyttet til Stedet» (NG IX 179). Etter Ryghs tid foretrekker altså utgiverne av NG den appellative tolkningen av navn på
Troll- med kulturord i etterleddet, men ved
Trollebøen i bd. XII (utgitt i 1919) presenterer Kjær igjen tilnavnet og elvenavnet som mulige forklaringer.
Også i svensk stedsnavnlitteratur er tilnavnet en vanlig forklaring, særlig i bøker utgitt i første halvdel av 1900-tallet. Fra Älvsborgs län kan nevnes et
Trolltorp i Eska sn., Bjärke hd., og i forklaringen sies det bare at det er uvisst om forleddet er det svenske slektsnavnet
Trolle (SOÄ III 12).
Trollabo finnes to steder i samme len, og begge forklares med tilnavnet
Trolle; ved det éne, i Hudene sn., Gäsene hd., vises det til en
Ion Trolle som kjennes fra ca. 1550, om lag samme tid som stedsnavnet dukker opp i kildene for første gang (SOÄ VI 76; jfr. VII2 116).
Til
Trollered i Säve sn. på Hisingen slås det uten videre fast at forleddet er «det även eljest från boh. ON bekanta bin.
Trolle» (OGB IV 51), og på samme måte tolkes
Trolltorp i Stala (OGB IX 70). I OGB IV vises til Lundahl 1927: 110 og Ödeen 1927: 280, som knytter bostedsnavn på hhv.
Trolle og
Trolla til person(til)navn. Ved
Trålleröd i Jörlanda, drøftet i OGB VI1 s. 70 f., utgitt i 1972, åpner Verner Ekenvall for flere muligheter. Primært foreslår også han tilnavnet og viser til drøftingen av de tilsvarende norske navnene,
6
men han bemerker at forleddet også kan være appellativet
troll, som i stedsnavn skal kunne ha nedsettende betydning. Han påpeker ellers at
Trålleröd ligger inne i en «skogig bergstrakt», og at forleddet kan bero på en tradisjon om troll (OGB).
7
Appellativet er også utbredt i danske stedsnavn; jfr. Hald 1966: 62.
Trollebøen ligger på fastlandet ut mot Ulvesundet. Ca. 1 km nord for gården ligger først gnr. 102 Saltkeilen og deretter gnr. 101 Hagevika. Sør for Trollebøen ligger gnr. 104 Deknepollen og på den andre sida av sundet ligger gnr. 114.115 Skråm, gnr. 116 Midgarden og gnr. 117 Goteberget, som Kjær antar kan ha utgjort én gård («da alle disse Gaarde ligge temmelig tæt sammen» – nå i tettstedet Måløy. I 1647 hadde Midgarden høyest skyld av disse sju gårdene, tilsv. 37 lpd. korn, mens Skråm og Goteberget skyldte 28 lpd. hver. Gårdene på østsida hadde gjennomgående lavere skyld: Deknepollen 27 lpd., Hagevika 21 lpd., Trollebøen 15 lpd. og Saltkeilen 10 lpd. Gjennomsnittsskylda for de sju gårdene var 23,7 lpd., og Trollebøen får en relativ skyld på 0,6. Det er likevel sannsynlig å regne med at navnet går tilbake til middelalderen, men så vel etter beliggenhet og relativ skyld er det grunn til å regne med at dette opprinnelig har vært en avsidesliggende eng under gårdene (evt. gården) på vestsida av sundet (det samme gjelder vel gårdene nordafor).
Den norrøne formen av navnet har vært *
Trollabœr, eller muligens har det i middelalderen vært brukt i bestemt form -
bœrinn, i og med at allerede 1647-belegget viser bestemt form. Forleddet kan formelt sett forstås på alle de måtene Kjær antyder, men det er lite tilfredsstillende å tolke forleddet til et persontilnavn som i Norge er så usikkert belagt som
Trolli. Som så mange andre steder renner det også her ned ei elv like ved gården, og en tolkning til et elvenavn
Trolla kan ikke utelukkes. I bygdeboka forklares navnet «Trollebønen» til appellativet
troll: «Av ein eller annan no ukjend grunn hev lendet her vorte sett i samband med troll, mogeleg avdi garden låg einbølt i eit noko uhugleg lende», og det tilføyes at «ymse stadnamn i Nordfjord er sett i samband med troll, t.d. Trollhamrane, Trollurdi, Trollestødi, Trollgjølet» (Aaland 1943: 264). Fortellinger om troll og vetter kjennes i mange tilfeller tilbake til norrøn tid; jfr. sagnene om troll, trollkjerringer o.s.v. som nevnes i forbindelse med fjellet Hornelen – med Gjuratinden – langs skipsleia en mils vei sør for Trollebøen (jfr. Frøysadal 1968: 79–81). På denne bakgrunn kan man nok se bort fra en tilnavntolkning, men spørsmålet om forleddet er et elvenavn eller et appellativ må bli stående åpent