SKOLEMESTEREN.
Det er just det, han ikke burde.
Jeg véd, hans foresattes kreds
er med hans gerning utilfreds,
og dersom de for folket turde,
de havde længst alt vendt ham bagen.
Men han er fin; han lugter lunten;
han véd nok hvad, som binder bundten.
Han bygger kirken. Alle smøres
med blindhed her, når noget gøres.
Hvad der blir gjort, det rager ingen;
at der blir gjort, – se, det er tingen; –
vi allesammen, flok og førere,
kan kaldes for en slægt af gørere.
THE SCHOOLMASTER.
And just in that forgets his role.
His own superiors, well I know,
Look with displeasure on his action,
And, dared they but offend his faction,
Had thrown him over long ago.
But he is fine; he smells a rat;
He’s got a recipe for that.
He builds the Church. Here you may glue
All eyes up, if you will but d o .
What’s done none has a thought to spare for;
The doing of it’s all they care for.
So they who follow, and we who lead,
All equally are men of deed.
DER SCHULMEISTER.
Das ist just eben, was er sollte.
Wißt, seine Vorgesetzten sind
Zu seinem Tun durchaus nicht blind;
Und wenn ihn nicht das Volk so wollte, –
Längst hätt’ er seinen Abschiedsstüber.
Doch er ist fein, er riecht den Pfeffer,
Er kennt die Welt und seine Treffer.
Er baut die Kirche. Jeder Zahn wird
Hier stumpf, sobald nur was getan wird.
Was da getan wird, wenig wiegt es;
Daß was getan wird, – seht, da liegt es!
Wir heißen sicher einmal Spätern
Ein einziges Geschlecht von Tätern.