Navnet forklares i OGB kort som sammensatt av mannsnavnet
Sven og
by.
Oluf Rygh karakteriserer i GPNS (s. 243)
Sveinn som et «meget almindeligt Navn før og nu i Norge». Dette bekreftes av E.H. Lind (sp. 993–96), som også gir eksempler på forekomsten i flere runeinnskrifter. Han presiserer at navnet ikke er mye brukt på Island i den eldste tida, men at det er flere eksempler fra Orknøyene. Navnet
Swen er også svært vanlig i Sverige (Lundgren-Brate s. 252)
1
og Danmark (DgP I 1315–26), der det også finnes på flere runesteiner. «Swegen, Swein, Swain» forekom ifølge Erik Björkman (s. 139 f.) svært hyppig i England; jfr. Fellows-Jensen 1968: 276–82, Insley s. 356–60 (s. 358: «one of the most common Scand personal names»).
Sveinn er også belagt i Normandie (Adigard s. 144 f.). Adigard anser navnet som opprinnelig østnordisk, og han viser til at navnet først opptrer i Norge fra slutten av 900-tallet og at det i denne perioden er svakt belagt på Island. Dersom det er riktig at navnet først kom til Norge i vikingtida, skulle man vente at det som stedsnavnforledd i all hovedsak var knyttet til etterledd med relativ sein produktiv periode, og at det først og fremst opptrer på Østlandet.
I GPNS (s. 242 f.) påpeker Oluf Rygh at
Sveinn i sammensetninger til dels ikke kan skilles fra
Sveini og
Sveinungr (se
Svenby s. 383 og
Svenningsbøen s. 393). Han fører opp 32 eksempler, av disse hele 14
ruð-navn, men noen må være ganske unge; fem er ifølge NG først belagt i 1723 eller seinere, mens seks er kjent med skriftformer fra middelalderen. Ingen av de fem
by-navnene er kjent fra middelalderen, og ett, gnr. 3,3 i Rødenes i Østfold, må anses som ganske ungt og derfor ikke tatt med i denne undersøkelsen (jfr. NG I 166). Det er ført opp fire navn på -
stad; ett kalles «tvivlsomt» (gnr. 8
Svinstad i Feiring, skrevet «j Swinstadh
um» i RB 433; fire linjer ovenfor står «j Sweinaby», som gjelder gnr. 12 Svenby; jfr. NG II 423 f. og s. 383 ovenfor). De andre tre navnene på
stad har førstebelegg mellom 1578 og 1668. De aller fleste navnene på
Sveins- som Rygh fører opp, er fra Østlandet; det er ett fra Agder og ett fra Jæren, to fra Hordaland, ett fra Sogn og dessuten to, trolig ganske unge, navn fra Nordland og Troms. Denne distribusjonen (støttet av alderen på førstebeleggene, som i seg selv er et svært upålitelig kriterium) tyder på at Adigard har rett i at
Sveinn kom forholdsvis seint i bruk i Norge, men forekomsten i andre nordiske stedsnavn gir et tilnærmet likt bilde. Dette indikerer at
Sveinn i det hele tatt er et relativt ungt personnavn, kanskje knyttet nettopp til vikingtida.
Lundgren-Brate opplyser (s. 253) at
Swen inngår i tallrike stedsnavn, og det nevnes eksempler på sammensetninger med
boda,
bol,
ryd,
säter og
torp, men ingen med
sta. Elof Hellquist nevner tre eksempler på
Svensby(
n), fra Värmland, Norrbotten og Båhuslen (1918: 66, 107). I Värmland finnes det tilsynelatende fire
by-navn på
Svens, to i Fryksdal og to i Nordmark, men det ene i Fryksdal (Sunne sn.) kalles nå
Svenstorp, og navnene veksler helt fra de tidligste beleggene på 1600-tallet (SOV II 25).
Svensbyn i Västra Ämterviks sn. kalles periodevis
Svensbol mellom 1686 og 1870-tallet (SOV II 40). Navnet i Silleruds sn. i Nordmarks hd. ser etter de eldste formene (fra 1503) å inneholde mannsnavnet
Svennung, men det skrives «Suens» o.l. fra 1540-tallet.
Svensbyn i Östervallskog skrives derimot gjennomgående «Svens» o.l., men det er til gjengjeld først belagt i 1540. Alle navnene fra Värmland blir således noe usikre, og dersom
Svensbyn i Norrbotten, i Piteå sn., virkelig er et gammelt navn på
Sven, er det vel neppe eldre enn fra seinmiddelalderen.
Ifølge DgP (bd. I, sp. 1326) skal det i Danmark (inkl. Skåne) være ca. 30 eksempler på
Svenstrup, dessuten sammensetninger med bl.a.
holm,
holt og
tved foruten ett navn på
by,
Svendsby i Angel, først belagt i 1445–50 (jfr. Pedersen 1960: 35). Et
Svenstad i Skåne (Bjäre hd.) antas av John Kousgård Sørensen heller å inneholde mannsnavnet
Svēni enn
Svēn.
2
Fra England nevner Erik Björkman (s. 140) noen stedsnavn som han antar inneholder
Sveinn, og Gillian Fellows-Jensen (1968: 276 ff.) fører opp tre navn fra Lincolnshire og adskillige fra Yorkshire, bl.a. to eksempler på
Swainby som begge har tidlige skriftformer med
s-genitiv, men i 1972 (s. 7, 14 og 38) forklarer hun begge til appellativet og viser til det danske
Svenneby (i 1978, s. 132 og 228, åpner hun i noe større grad for begge alternativer i et par navn på
-thorpe og
-ley der
s-genitiven er mer konsekvent brukt). John Insley, som gir noe som må være en tilnærmet fullstendig liste med henvisning til stedsnavnutgaver og annen navnelitteratur (s. 358), ser genitivs-
s som en sterk indikasjon på at forleddet er mannsnavnet
Sveinn. Fra Norfolk har han ett bebyggelsesnavn på
torp og et teignavn på -
croft.
Utbredelsen av
Sveinn som stedsnavnforledd underbygger påstanden om at mannsnavnet har vært svært utbredt i sein vikingtid, og det er ikke usannsynlig at navnet fikk økt popularitet på 1000-tallet gjennom kong Svein Tjugeskjegg, slik Kousgård Sørensen foreslår (1958a: 254), skjønt dette skulle ha mindre betydning i Norge. En god del av
rød/
rud-navnene sammensatt med
Sveinn, kan nok skyldes økt bruk av dette personnavnet også i kristen middelalder, og det kan være grunn til å anta at også
by-navnene er knyttet til relativt unge middelalderbosetninger.
Svensby ligger på østsida av det flate slettelandet som omgir den nordre delen av den til dels gjengrodde Kvillen,
3
forbindelsen mellom nordre og søndre del av Göta älv, tvers over Hisingen.
4
Bebyggelsen ligger om lag 2 km sørøst for kirkestedet Säve, kalt
Kyrkeby o.l. i alle fall siden 1485 (OGB IV 45). Øst for Svensby ligger gårder med yngre navn; de nærmeste er Trollered, Österslätt (<
Œfstasletta), Käringetorp og Mulered. Nord for Kyrkeby ligger Brunstorp, Tofter og Gunnesby. På vestsida av Kvillen ligger (nordfra) Øxnäs, Bärby, Kalshed og Assmundtorp.
Ifølge opplysningene i OGB er Svensby en «by» med tre gårder (3 mt.), altså ikke blant de største. I 1528 var det fire menn i Svensby, men bare tre betalte skatt. Gunnesby, med ni gårder (à ¾ mt.), er den største i denne delen av soknet; i 1528 hadde denne landsbyen sju skattebetalende menn og fem fattige. Öxnäs har fem hele gårder, Kyrkeby fire og Brunstorp tre (to hele og ¼ mt.). Kalshed har fem gårder (à ½ mt.) og Bärby og Assmundtorp har to hele gårder hver. Tofter, Österslätt og Trollered er enkeltgårder (ett mt.), mens Mulered og Käringetorp har ½ mt.
Det er vanskelig å gi noen entydig tolkning av bosetningen på det grunnlag som her er tilgjengelig, men det synes som om i alle fall Svensby kan være en utskilt del av Säve (Kyrkeby); det samme gjelder nok også Tofter og kanskje Brunstorp (i OGB IV 40 noe anstrengt tolket som dannet til et tilnavn
Brúðmaðr). Det kan være grunn til å se bebyggelsen på den andre sida av Kvillen som uavhengig av disse, kanskje med Öxnäs som den eldste gården (navnet forklares i OGB ved at «byn ligger vid ett
näs mellan den s. k. Kvillen och Nordre älv», men en rimeligere tolkning ville være navngivning etter en sving i Kvillen). Etter beliggenhet og størrelse bør Svensby kunne antas å stamme fra vikingtida, men navnet er uten tvil yngre enn
Gunnesby (se dette)