Bibliotheca Polyglotta

Iɴɢialdr ſonr nủndar konongs var konongr (13) at ủpſǫlom. Upſala konongar váro ǫztir kononga (14) i Sviþioð. þa er þar váro margir heraðs (15) konongar, fra því er Oðiɴ var hofþin-(16)--gi i Sviþioð, váro einvaldz hofþingiar (17) þeir er at upſǫlủm ſáto, um alt Svía (18) velde, til þess er Agni do. En þa com (19) rikit fyrst i brþra ſcipti. ſva ſem (20) fyʀ er ritit. Eɴ ſiþan dreifðiz ríki (21) oc konong domr i ættir ſva ſem þær grein-(22)-duz. Eɴ ſủmir konongar rủddo marclꜹnd (23) ſtór oc bygðo þar oc toco þaɴug (24) ríki ſitt. En þa er Ingialdr toc rikit (25) oc konongdom, váro margir heraðz konongar (26) ſem fyʀ er ritið.

Ingjaldr, sonr Ǫnundar konungs, var konungr at Uppsǫlum. Uppsalakonungar váru œztir konunga í Svíþjóð, þá er þar váru margir heraðskonungar. Frá því er Óðinn var hǫfðingi í Svíþjóð, váru einvaldshǫfðingjar þeir, er at Uppsǫlum sátu, um alt Svíaveldi, til þess er Agni dó, en þá kom ríkit fyrst i brœðraskipti, svá sem fyrr er ritit, en síðan dreifðisk ríki ok konungdómr í ættir, svá sem þær greindusk, en sumir konungar ruddu marklǫnd stór ok byggðu þar ok jóku (66) þannug ríki sitt. En þá er Ingjaldr tók ríkit ok konungdóm, váru margir heraðskonungar, sem fyrr er ritit.

Ingjald, son til kong Onund, vart konge i Uppsalir. Uppsala-kongane var dei høgste kongane i Svitjod, den tid daa de var mange herads-kongar der, alt fraa di Odin var hovding i Svitjod. Dei som sat i Uppsalir var einvaldshovdingar yvi heile Sviavelde, til dess Agne døydde. Men daa vart rike fyrst skilt millom brør, som fyrr er fortalt, men sidan vart rike og kongedøme smaabytt, etter som ættine greina seg; men sume kongar rudde store skogland og bygde der og auka soleis rike sitt. Men daa kong Ingjald tok rike og kongedøme, var de mange herads-kongar, som fyrr er fortalt.

Kong Ånunds søn Ingjald var konge i Upsaler. Upsale-kongerne var de ypperste konger i Svitjod, naar det var mange herredskonger der, fra den tid da Oden var høvding i Svitjod. De konger, som sad i Upsaler, var enekonger over hele Sverige indtil Agnes død, men da kom riget først i brødreskifte, saa som før er skrevet, men siden splittedes rige og kongedømme i ætter, eftersom de delte sig, men nogle konger ryddede store skoglande og byggede dem og øgede saa sit rige. Men da Ingjald tog rige og kongedømme, var det mange herredskonger, som før er skrevet.

King Anund's son Ingjald became king in Upsala, and at the time when there were many district kings, the Upsala kings had been uppermost in Sweden from the time that Odin was chieftain there. The kings who sat in Upsala were alone kings over all Sweden till Agni's death, when the kingdom was first shared between brothers, as is written above (chapter 20), and afterwards the rule and kingdom were further split up amongst the royal family, as each of the members separated; some kings cleared the great woodland and peopled it, and so eked out their realms. And when Ingjald took the rule and kingdom, there were many district kings, as is written above (chapter 34).

Ingialdr konongr lét (27) bua veizlo micla at upſolom (57,1) oc ætlaði at erfa Ǫnund konong fǫðor (2) sinn, hann let bua ſal eiɴ engom (3) mun miɴa eða uvegligra eɴ Vpſalr (4) var, er hann callaði vii. kononga ſal. þar váro (5) i gr vii. hasæti. Ingialdr konongr ſendi menn (6) ủm alla Sviþioð. oc bꜹð til sín konongom (7) oc jǫrlom oc ꜹðrom merkis mǫnnom. Til (8) þess erfis com Algꜹti konongr magr (9) Ingialdz oc Yngvaʀ konongr af fiaðrynda-(10)-landi, oc ſynir tveir Agnaʀ oc Alfr. (11) Sporſniallr konongr af Næriki. Sig-(12)-vertr konongr af attủnda landi. Granmaʀ (13) konongr af Sủðr manna landi var eigi co-(14)-miɴ. Þar var vii. konongum ſcipat i (15) hiɴ nyia ſal. var þa eitt haſæti (16) ꜹtt þar er Ingialdr konongr hafði bua la-(17)-tit. Ollo liði þvi er til var comit (18) var ſcipat i hiɴ nyia ſal. Ingialdr (19) konongr hafði ſcipat hirþ sinni oc ǫllo (20) liði síno í uppſal.

Ingjaldr konungr lét búa veizlu mikla at Uppsǫlum ok ætlaði at erfa Ǫnund konung, fǫður sinn. Hann lét búa sal einn, engum mun minna eða óvegligra, en Uppsalr var, er hann kallaði sjau konunga sal. Þar váru í gǫr sjau hásæti. Ingjaldr konungr sendi menn um alla Svíþjóð ok bauð til sin konungum ok jǫrlum ok ǫðrum merkismǫnnum. Til þess erfis kom Algautr konungr, mágr Ingjalds, ok Yngvarr konungr af Fjaðryndalandi ok synir hans tveir, Agnarr ok Álfr, Sporsnjallr konungr af Næríki, Sigverkr konungr af Áttundalandi. Granmarr konungr af Suðrmannalandi var eigi kominn. Þar var sex konungum skipat í inn nýja sal. Var þá eitt hásæti autt, þat er Ingjaldr konungr hafði búa látit. Ǫllu liði því, er til var komit, var skipat í inn nýja sal. Ingjaldr konungr hafði skipat hirð sinni ok ǫllu liði sínu í Upsal.

Kong Ingjald lét laga til eit stort gjestebod i Uppsalir og etla seg til aa gjera erve-drykkje etter kong Onund, far sin. Han lét stella til ein sal, som var likso stor og gild i alle maatar som Uppsalen var, og den kalla han Sjaukongesalen. Han gjorde sjau høgsæte i han. Kong Ingjald sende menn yvi heile Svtjod og baud til seg kongar og jarlar og andre stormenn. Til denne erve-drykkja kom kong Algaute, verfar hans Ingjald, og kong Yngvar fraa Fjadrundaland og dei tvo sønine hans, Alv og Agnar, kong Sporsnjall fraa Nærike, og kong Sigverk fraa Aattundaland; men kong Granmar fraa Sudermannland var ikkje komin. Desse seks kongane vart sessa i den nye salen. De stod eit høgsæte tomt av deim som (37) kong Ingjald hadde lati gjera. Alle dei, som var komne dit, vart sessa i den nye salen, men si eigi hird og sitt eigi folk hadde kong Ingjald sessa i Uppsalen.

Kong Ingjald gjorde rede et stort gjestebud i Upsaler og vilde gjøre arveøl efter sin fader, kong Ånund; han lod indrede en sal, ligesaa stor og herlig som selve Upsalen, og kaldte den syv-konge-salen; deri blev reist syv høisæder. Kong Ingjald sendte mænd over hele Svitjod og bød til sig konger og jarler og andre udmerkede mænd. Til det arveøl kom kong Algauta, Ingjalds maag, og kong Yngvar af Fjadrundaland med hans to sønner, Agnar og Alv, kong Sporsnjall af Nærike, kong Sigverk af Aattundaland; kong Granmar af Sudermannaland var ikke kommen. Der var det givet sex konger sæde i den nye sal; et høisæde var da øde, som kong Ingjald havde gjort istand. Al den mængde, som var kommet med, havde faaet sæde i den nye sal. Kong Ingjald havde givet sin hird og alle sine folk rum i Upsalen.

King Ingjald then had a great feast made ready, which he wished to give in memory of his father, King Anund; he had a hall prepared as big and noble as the Upsala itself and he called it the seven kings' hall, and therein were raised seven high-seats. King Ingjald then sent men over all Sweden to bid kings and jarls and other outstanding men come to him. To that funeral feast came King Algaut, his kinsman, and King Yngvar of Fjadrundaland with his two sons, Agnar and Alf, King Sporsnjall of Närike, King Sigverk of Attundaland; but King Granmar of Sudermannaland did not come. There the six kings were given seats in the new hall, and one of the high-seats which King Ingjald had had prepared, was then wasted. All the number who had come there then took their seats in the new hall. King Ingjald had given his courtiers and all his folk places in the Upsala.

Þat var ſiðvenia (21) i þaɴ tíma. þar er erfi ſcyldi (22) gera eptir kononga eða jarla. þa ſcyldi (23) ſa er gerði oc til arfs ſcyldi lei-(24)-ða. ſcyldi ſitia a ſcǫriɴi fyrir (25) háſætino allt þar til er iɴ væri (26) borit fủll þat er callat var Braga-(27)-fủll. ſcyldi ſa þa ſtanda upp (58,1) i moti Bragafulli oc ſtrengia heit (2) drecka af fullit ſiþan. ſiþan ſcyldi (3) hann leiða i haſæti þat ſem átti faþir (4) hans. var hann þa comiɴ til arfs allz (5) eptir hann.

Þat var siðvenja í þann tíma, þar er erfi skyldi gera eptir konunga eða jarla, þá skyldi sá, er gerði ok til arfs skyldi leiða, sitja á skǫrinni fyrir hásætinu alt þar til er inn væri borit full, þat er kallat var bragafull, skyldi sá þá standa upp i móti bragafulli ok strengja heit, drekka af fullit síðan, síðan skyldi hann leiða í hásæti, þat sem átti faðir hans. Var hann þá kominn til arfs alls eptir hann.

De var skikk i den tidi, naar dei skulde gjera erve-drykkje etter kongar eller jarlar, at den, som gjorde erve-drykkja og skulde taka mot arven, skulde sitja paa troppestige framanfor høgsæte, alt til dess dei bar inn den skaali, som dei kalla Brage-skaali. Daa skulde han standa upp imot Brage-skaali og lova eitkvart og drikka ut skaali; so skulde dei leida han til høgsæte, som far hans hadde havt; daa hadde han fengi rett til all arven etter han.

Det var sedvane i den tid, at naar man gjorde arveøl efter konger og jarler, skulde den, (36) som gjorde arveøllet, og som man skulde leie til arv, sidde paa trinet foran høisædet, indtil det bæger blev baaret ind, som kaldtes Brage-bægret. Da skulde han staa op med Brage-bægret og gjøre løfte og derpaa drikke bægret ud; siden skulde man leie ham i det høisæde, som hans fader havde havt; da havde han ret til al arv efter ham.

It was their wont at that time, when they made a funeral feast for kings or jarls, that he who made the feast and was entitled to come into the inheritance should sit on the step before the high-seat until the cup which was called the Bragi cup was borne in. Then should he stand up with the (27) Bragi cup, make a vow and thereupon drink the cup dry; after that he would be led to the high-seat which his father had had, and he then had a right to all the inheritance.

Nu var ſva her gort at (6) þa er Braga fủll com iɴ, ſtoð (7) upp Ingialdr konongr oc tóc við eino miclo dy-(8)-rshorni. ſtrengði hann þa heít at (9) hann ſcyldi ꜹka ríki ſitt halfo i hveria (10) hofoð átt. eða deyia ella. dracc af ſiþan (11) af hornino. Oc er menn váro drủcnir (12) ủm qveldit, þa mælti Ingialdr konongr til folc-(13)-viðar oc Hylviðar ſona Svipdags, at (14) þeir ſcyldo vapnaz, oc lið þeira ſem (15) ætlat var ủm qveldit. þeir gengo (16) ủt oc til nyia ſals, báro þar (17) elld at, oc þvi næſt toc ſalriɴ (18) at loga, oc brủɴo þar iɴi vi. (19) konongar oc lið þeira allt. oc þeir er ut (20) leitaðo, þa váro ſciott drepnir.

Nú var svá hér gǫrt, at þá er bragafull kom inn, stóð upp Ingjaldr konungr (67) ok tók við einu miklu dýrshorni, strengði hann þá heit, at hann skyldi auka ríki sitt hálfu í hverja hǫfuðátt eða deyja ella, drakk af síðan af horninu. Ok er menn váru drukknir um kveldit, þá mælti Ingjaldr konungr til Fólkviðar ok Hulviðar, sona Svipdags, at þeir skyldu vápnask ok lið þeira, sem ætlat var um kveldit. Þeir gengu út ok til ins nýja sals, báru þar eld at, ok því næst tók salrinn at loga, ok brunnu þar inni sex konungar ok lið þeira allt, ok þeir, er út leituðu, þá váru skjótt drepnir.

Soleis vart de gjort no med, og daa Brage-skaali kom inn stod kong Ingjald upp og tok mot eit stort dyrehorn, og lova at han skulde gjera rike sitt ein gong til so stort til alle fire himils-ættir, eller so døy; sidan drakk han av horne. Og daa dei vart drukne um kvelden, daa sagde kong Ingjald til Folkvid og Hulvid, sønine hans Svipdag, at dei skulde væpna seg og folke sitt, som dei hadde avgjort seg imillom um kvelden. Dei gjekk ut og burt til den nye salen og kveikte eld paa han, og strakst tok salen til aa loga upp. Der brann seks kongar inne og alt folke deira; men dei, som freista paa aa koma seg (38) ut, vart radt drepne.

Nu blev denne gang gjort saa, at da Brage-bægret kom ind, stod kong Ingjald op og tog et stort dyrehorn; han gjorde da det løfte, at han skulde øge sit rige til det dobbelte mod hvert verdenshjørne eller ogsaa dø; siden drak han hornet ud. Og da folk var drukne om kvelden, talte kong Ingjald til Svipdags sønner Gautvid og Hulvid, og de skulde væbne sig og sine mænd om kvelden, som paatænkt var. De gik ud og til den nye sal, bar ild paa den, og dernæst tog salen til at lue, og der brandt inde 6 konger og alle deres mænd; de, som søgte at komme ud, blev strax dræbte.

Now it happened that when the Bragi cup came in, King Ingjald stood up and took a great horn; he made a vow that he would double the size of his kingdom towards every corner of the earth or else he would die; after that he drank the horn dry. And when in the evening the folk were drunk, King Ingjald told Svipdag's sons, Gautvid and Hulvid, to arm themselves and their men in the evening, as they had proposed. And these men went out to the new hall, bore fire there, and next set it aflame and burned therein the six kings and all their men; those that tried to come out were straightway slain.

Ep-(21)-tir þetta lagði Ingialdr konongr undir ſic ǫll (22) þessi ríki er konongar hꜹfðo átt. (23) oc toc ſcatta af. (24)

Eptir þetta lagði Ingjaldr konungr undir sik ǫll þessi ríki, er konungar hǫfðu átt, ok tók skatta af.

Etter dette lagde kong Ingjald under seg alle dessa riki, som kongane hadde havt, og tok skattar av deim.

Derefter lagde kong Ingjald under sig alle disse riger, som kongerne havde havt, og tog skat fra dem.

After that, King Ingjald put under himself all the kingdoms which those kings had had and he took tribute from them.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=f10c6bda-5739-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display