Oþenn ſette lǫg i lande síno þꜹ (10) er gengit hafþo fyʀ með áſom.
Svá (11) ſetti hann at alla dꜹða menn ſcyll-(12)-de breɴa. oc bera a bál með (13) þeim eign þeira.
Sagðe hann ſva at (14) með því lícom ꜹðfom ſcylde (15) hverr coma til valhallar ſem (16) hann hafðe á bal, þeſs ſcylde (17) hann oc niota er hann ſiálfr hafðe (18) i jorð grafit.
enn ꜹſcona bera (19) út a ſiá, eða grafa niðr i iorð. (20)
En epter gǫfga menn ſcylde hꜹg (21) gera til miɴingar. Eɴ eptir alla (22) þa menn er nokot mannz mót var at. (23) ſcylde reiſa bꜹta ſteina. oc (24) hellz ſia ſiðr lenge ſiþan.
Þa (25) ſcylde blota i mote vetri til (26) árs. En at miðiom vetri bló-(27)-ta til groðrar. Et þriðia at (13,1) ſumre, þat var ſigrblot.
Óðinn setti lǫg í landi sínu, þau er gengit hǫfðu fyrr með Ásum.
Svá setti hann, at alla dauða menn skyldi brenna ok bera á bál með þeim eign þeira.
Sagði hann svá, at með þvílíkum auðœfum skyldi hverr koma til Valhallar sem hann hafði á bál, þess skyldi hann ok njóta, er hann sjálfr hafði í jǫrð grafit.
En ǫskuna skyldi bera út á sjá eða grafa niðr í jǫrð,
en eptir gǫfga menn skyldi haug gera til minningar, en eptir alla þá menn, er nǫkkut manns mót var at, skyldi reisa bautasteina, ok helzk sjá siðr lengi síðan.
Þá skyldi blóta i móti vetri til árs, en at miðjum vetri blóta til gróðrar, it þriðja at sumri, þat var sigrblót. (21)
Odin gjorde de til lov i lande sitt som fyrr hadde vori lov hjaa Æsine.
Soleis skulde dei brenna alle daude menn og bera paa baale med deim eigedomen deira.
Han sagde de, at so stor rikdom skulde kvar koma til Valhall med, som han hadde med seg paa baale. De skulde han og njota, som han sjølv hadde gravi i jorda;
men oska skulde dei bera paa sjøen eller grava ned i jordi.
Etter gjæve menn skulde dei gjera ein haug til minne; men etter alle dei mennane, som de hadde vori nokon manndom med, skulde dei reisa bautasteinar; og den skikken heldt seg lengi sidan.
Daa skulde dei blota mot vetteren for godt aar; men midvetters blota for grøde, og tridje gongen um sumaren, og de var sigers-blot.
Oden satte de love i sit land, som før gjaldt blandt æserne;
saaledes bød han, at man skulde brænde alle døde og bære deres eiendeler paa baalet med dem.
Han sagde, at hver skulde komme til Valhall med saadan rigdom, som han havde med paa baalet, og det skulde han og nyde, som han selv havde gravet i jorden.
Asken skulde man bære ud paa sjøen eller grave ned i jorden;
efter gjæve mænd skulde man bygge haug til mindesmerke, og efter alle mænd, som der var nogen mandighed i, skulde man reise bautastener, og den sed holdt sig længe siden.
Ved vinterdag skulde man blote for godt aar, midt om vinteren for god grøde, men ved sommerdag var det seiersblot.
Odin set in his land the laws which had formerly been upheld by the Asa folks;
thus, he bade that they burn all the dead and bear their possessions on to the firebale with them.
He said that every man should come to Valhall with such riches as he had with him on the firebale and that each should use what he himself had buried in the earth.
They should bear the ashes out on the sea or bury them down in the earth;
for a renowned man they should build a howe as a mark of remembrance, and for all men in whom there was some manliness they should raise standing-stones, and this custom held good for a long time after.
Near winter's day they should sacrifice for a good season, in the middle of winter for a good crop, and near summer's day it was the sacrifice for victory.
Complete text