Fra Svegði. (5) Svegðir for enn at leita goð-(6)-heims, Oc i ꜹſtan verþri Sviþioð (7) heitir br micill at ſteine, þar er (8) ſteiɴ ſva micill ſem ſtór hús. (9)
Um quelldit eptir ſolarfall, þa (10) er Suegðir gecc fra dryckio til (11) ſuefn bủrs, ſa hann til ſteínſens at (12) duergr ſat ủndir ſteininom.
Suegdir (13) oc hans menn váro mioc drủcnir oc rủ-(14)-ɴo til ſteinſins. Duergriɴ ſtoð i (15) durom oc callaði a Suegðe, bað (16) hann þar iɴ ganga ef hann vilde Oðen (17) hitta.
Suegðir hlióp i ſteiniɴ. (18) en ſteiɴiɴ lꜹcz þegar aptr. (19)
Sveigðir fór enn at leita Goðheims. Ok í austanverðri Sviþjóð heitir bœr mikill at Steini. Þar er steinn svá mikill sem stórt hús.
Um kveldit eptir sólarfall, þá er Sveigðir gekk frá drykkju til svefnbúrs, sá hann til steinsins, at dvergr sat undir steininum.
Sveigðir ok hans menn váru mjǫk drukknir ok runnu til steinsins. Dvergrinn stóð í durum ok kallaði á Sveigði, bað hann þar inn ganga, ef hann vildi Óðin hitta.
Sveigðir hljóp í steininn, en steinninn lauksk þegar aptr, ok kom Sveigðir aldri út.
Svegdir fór ut att og leita etter Godheim. Aust i Svitjod er de ein gard som heiter Stein; der er de ein stein so diger som eit stort hus.
Um kvelden etter soleglad, daa Svegde gjekk fraa drykkja til sengehuse, saag han burt paa steinen, og saag at de sat ein dverg under.
Svegde og mennane hans var dugleg drukne og flaug burt åt steinen. Dvergen stod i døri og ropte paa Svegde og bad han ganga inn der, um han vilde finna Odin.
Svegde sprang inn i steinen; men steinen lét seg att strakst, og Svegde kom ikkje att.
Svegde fór atter ud for at lede efter Gudhjemmene. I det østlige Svitjod ligger en stor gaard, som heder Stein; der er en sten saa stor som et stort hus.
Om kvelden efter solnedgang, da Svegde gik fra drikken til soveburet, saa han imod stenen og fik se, at en dverg sad under stenen.
Svegde og hans mænd var meget drukne og løb henimod stenen. Dvergen stod i døren og raabte paa Svegde, bad ham gaa ind der, hvis han vilde træffe Oden.
Svegde løb ind i stenen, men stenen lukkede sig strax igjen, og Svegde kom ikke tilbage.
Svegdir again went out to look for the Godheims. In the east of Sweden there is a great town called Stein; there is a stone as big as a great house.
One evening after sunset he went from the drinking to the sleeping-bower; and, as he came to the stone, he saw a dwarf sitting under it.
Svegdir and his men were very drunk, and ran towards the stone. The dwarf stood in the door, and called to Svegdir, and bade him go in, if he wished to meet Odin.
Svegdir leaped into the stone, and it straightway locked itself, and Svegdir never came back.
Complete text