gnr. 69 i Modum hd. (Heggen sn.), Buskerud
– a2slassby, a2slaksby (Bugge 1880, 1883), a2slassbý (NG), "asla(k)sby' (AN 1945), "aSLaksby (AN 1954).
Uttalen a2slassbý er utvilsomt den tradisjonelle, jfr. skriftformene fra 1661 og 1723, og den er ifølge Ryghs kommentarer notert av Bugge etter tre informanter, den ene av dem karakterisert som «paalideligst», mens en «Kone, som i mange Aar havde boet paa Blaafarveværket», oppgav a2slaksbý. Denne, sannsynligvis normaliserte og trolig skriftpåvirkete uttalen, synes etter oppskriftene i AN nå å være den vanlige. En medvirkende årsak til endringen i uttalen kan være at gården siden tidlig på 1800-tallet var bosted for bergmesteren på verket
(j) Aslapby (!) NRJ IV 89, 1528 (ifølge NG V: «Aslaxby»). Aslacszby NRJ IV 383, 1529. Aslackby NKJ I 203f, 1576 (= St 182). Aszlagsbødt 1578 NG. Aslacksbye Aktst I 74, 1591. Aslackby 1593 NG. Aslagsbye 1604 NG. Aslachsbye 1/1 1647 V 70. Aslasbye 1661 lk. Aslachsbye 1665 matr. 1668 NG. Aslasbye 1723 matr E. 1723 NG. Aslacksbye 1723 matr M. Aslaksbye 1801 ft. Aslaksby 1838 matr.
Belegget fra NRJ IV 89 står i den trykte utgaven (fra 1903) to ganger skrevet med p, men i NG gjengis belegget med x. I Oluf Ryghs eksemplar av 1838-matrikkelen står et belegg «Aslaxby» med kildeforkortelsen «St 2», men det er vanskelig å forstå hvordan dette kan gjelde gjengjerden av 1528
Hjalmar Falk (i NG V) kommenterer kort: «Af Mandsnavnet Aslakr: se PnSt. S. 17».
Formene uten genitivs-s, som forekommer i 1576 og 1593, gjengir neppe noen virkelig brukt uttale. Det kan imidlertid legges merke til at tilsvarende uttaleformer er registrert i tre norske rud/rød-navn sammensatt med Aslak (GPNS s. 17) samt i det båhuslenske Aslageröd. I OGB XVII 2 forklares formen som et resultat av dissimilasjon.
Aslaksby ligger på vestsida av Snarumselva vest for gnr. 71 Bøen, mellom gnr. 67 Bergan i sør og gnr. 68 Skuterud i nord. Nord for Skuterud ligger gnr. 152 Såstad i Nykirke sokn. På østsida av elva, en drøy kilometer nord for Aslaksby, ligger gnr. 72 Skretteberg, og øst for denne gnr. 73 Skibrekk (nå kalt Røste), og videre sørover langs elva: gnr. 74 Hole, gnr. 75 Hære, gnr. 76 Skinstad og gnr. 77 Kaggestad.
For tre av disse gårdene mangler landskyldopplysninger i 1647matrikkelen. Hole står blant «enngesleter och seterboell i vdmarchenn» (1647 V 78), Skretteberg var «wdlagt till fouget gaardenn» (op. cit. 77) og Skibrekk (Røste) nevnes ikke (den var rydningsplass til 1661; Ruud 1969: 120). De åtte gjenværende gårdene hadde i 1647 følgende landskyld: Aslaksby 34 lpd., Kaggestad 26 lpd., Hære (vin-navn) 25 lpd., Bøen 24 lpd., Bergan, Skuterud og Såstad 15 lpd. hver, og Skinstad 14 lpd. Isolert sett synes altså Aslaksby å være den største av nabogårdene, og man skulle her, i motsetning til ved Aslaksby i Trøgstad, kunne anta en forholdsvis høy alder. Det er likevel grunn til å ta visse forbehold.
Skretteberg, altså nærmeste nabo på andre sida av elva, skal på slutten av 1600-tallet ha hatt en skyld på hele 60 lpd., og gården var det største krongodset på Modum etter fogdgården Buskerud (Ruud 1969: 106 f.); ut fra både landskyld, beliggenhet og navn må gården antas å være blant de eldste i bygda. Det bør vurderes om Aslaksby ikke kan ha vært del av en tilsvarende primærgård på vestsida av elva. Et ikke usannsynlig sentrum for denne antatte primærgården ville være gnr. 71 Bøen, som sammen med Aslaksby i 1647 hadde en skyld på 58 lpd. eller så godt som den samme som den som seinere er oppført for Skretteberg. Om Bergan og Skuterud opprinnelig er rydninger under Bøen/Aslaksby, noe som etter beliggenheten er fullt mulig, ville vi her ha hatt en storgård som kunne tenkes å være den eldste i denne delen av soknet. Hva navnet på denne opphavsgården kan ha vært, blir selvsagt helt usikkert. Av navnet Ødenes (nå gnr. 70 Ødegarden) like nord for de to største gårdene, skulle man kanskje kunne gjette på *Nes, som kunne sikte til den skarpe svingen elva gjør her, men dette blir vel mindre trolig siden det er en annen, stor gård gnr. 150 Nes, med navn etter et enda mer markert nes i elva, bare en 3–4 km lenger opp (i Snarum sokn). Noe nedenfor Ødegarden ligger gnr. 65 Fossnes
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbbb075c-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
