gnr. 36 i Varteig hd., Østfold
– ska7a72ftebý (Bugge 1883), skå2fteby (NG), "skåft3by (AN ca. 1955)
Schoffteby 1593 NG. Skoffteby 1/1 1604 NG. Skoffte (!) 1616 jb AN. Schofftebye 1617 jb AN. 1619 jb AN. 1626 jb AN. Schoffteby 1640 NG. Schofftebye (2 br) 1647 I 146. Skofftebye 1647 jb AN. Skaafteby 1651 RAd (Hafslund). Skofftebye 1665 matr. Skoffteby 1667 NG. Schoftebye 1723 matr E. 1723 NG. Schofteby 1723 matr M. Skofftebye 1758 AN. Skofftebye, Skoftebye (øgd) 1779 kb AN. Skofftebye 1801 ft AN. Skofteby (Skotabøle) 1838 matr.
Det er uvisst hva som ligger til grunn for Munthes valg av parentesform i 1838-matrikkelen, om han da ikke har ment ett av de to beleggene «j Skotabøle» i RB (s. 158 og 163) måtte gjelde denne gården; i begge tilfeller menes nok gnr. 211 Skattebøl i Os sn. i Rakkestad (jfr. NG I 120)
I NG forklarer Oluf Rygh forleddet som mannsnavnet Skopti, som han i GPNS (s. 225) karakteriserer som gammelt, men ikke særlig mye brukt i middelalderen og «nu forlængst uddød». E.H. Linds belegg (sp. 921–23) er i all hovedsak fra islandske kilder, skjønt de fleste navnebærerne knyttes til Norge (de fleste islandske eksemplene finnes også i varianten Skapti, som kunne tyde på at de i virkeligheten representerer dette tilnavnet; jfr. Lind Bin. sp. 316). Fra Lesja nevner Lind (etter Bugge) navnet i formen skofte på en runestein (Nørdstebøsteinen), muligens fra 1100-tallet (jfr. NIyR I 71–77, der Magnus Olsen forsiktigvis antyder en forbindelse til Skopti Ǫgmundarson av Giskeætta, der navnet ofte forekom). De historiske bærerne av navnet nevnes fra Nordfjord, Hardanger, Bergen, Nidaros og Lom (Gudbrandsdalen) – altså en overveiende vestlig utbredelse. Navnet synes ikke å ha vært båret av historiske personer i Sverige, 1
Danmark eller England.
Oluf Rygh har i GPNS (loc. cit.) 11 eksempler på norske gårdsnavn der Skopti synes å foreligge som forledd. Tre navn er sammensatt med rud/rød (to fra Østfold og ett fra Røyken i Buskerud) alle med middelalderbelegg, men det éne av de to fra Østfold er forsvunnet. Ellers er det to navn på -land (begge fra Audnedal i Vest-Agder), og dessuten sammensetninger med stad (Ås i Akershus), set (Eidsvoll), bøl(e) (Ål i Hallingdal) og vik (Audnedal), foruten gnr. 63,3 Skoftedalen fra Lårdal i Telemark. Dette er uten eldre skriftformer, og er sikkert ganske ungt som bebyggelsesnavn, men som naturnavn kan det selvsagt gå langt tilbake.
Tre av navnene er altså fra Østfold, to fra Akershus, to fra Buskerud og ett fra Telemark. De øvrige tre navnene er fra Audnedal i Vest-Agder. Dersom det kan godtgjøres at det virkelig er personnavnet som foreligger i disse navnene, kan det altså synes som det tidligere hatt en viss (sør-)østlig utbredelse. Lind (sp. 922) nevner også et Skofteröd i Ljung sn. i Båhuslen, men dette er i OGB (bd. XI s. 49) normalisert til Skafteröd og tolket til varianten Skapte. Til tross for at personnavnet ikke er belagt som sådant i Sverige, nevner Lundgren-Brate (loc. cit.) noen svenske stedsnavn som synes å måtte inneholde et *Skopte eller *Skupte: Skåfteby i Västergötland (nevnt av Hellquist 1918: 63 med henvisning til Lundgren-Brate), sammensetninger med sta(d) i Västmanland og Närke, og dessuten et Skofterud i Värmland. Dette navnet, som i SOV (bd. IV s. 28) er normalisert til Skåfterud, er belagt første gang i 1564 som «Skof(f)fterud» og tolkes uten forbehold til mannsnavnet Skofte.2
Jeg har ikke kunnet finne noe plausibelt alternativ til Oluf Ryghs tolkning av forleddet i Skofteby. En viss støtte for en personnavntolkning er det også at flere av nabogårdene har navn som utvilsomt er sammensatt med personnavn. Under Askersby har jeg (s. 122 f.) støttet Oluf Ryghs tanke om at Skofteby og nabogårdene Toreby, Askersby (Asgrimsby) og Belsby utgjør deler av en eldre storgård, og foreslått at Skofteby utgjør den sentrale delen av denne, som kunne tenkes å ha båret navnet *Þorpar. Etter relativ landskyld (1,7) – og utbredelsen og forekomsten av personnavnet – kan Skofteby tenkes å være dannet forholdsvis tidlig i vikingtida
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc0013d5-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
