gnr. 94 i Tune hd., Østfold
– skjeggebý (Bugge 1881), sjæ2ggeby (NG), "Seg3by (AN ca. 1955)
j, a Skieggaby RB 492, 1397. mellan Skeggiabyn, medh Skeggaby DN V 626, 1469 (Krossby). Skeggebye NKJ I 42, 1575 (= St 40a). Skjeggeby 1578 RAd (Oslo). Skeggeby 1589 RAd (Fredrikstad). Skegeby 1593 NG. Skeggebye 1/1 1604 NG. Skegeby 1609 RAd (Oslo). Schieggeby FLTP 149, 1609. Skieggeby FLTP 149, 1609. Skieggebye FLTP 150, 1609. Skeggeby 1611–12 RAd (Fredrikstad). Skegeby 1612 RAd (Oslo). Skegeby 1612 RAd (Fredrikstad). RAd (Oslo). Skeggebye 1640 NG. Schieggebye 1647 I 148. Scheggebye, Lille Skeggebye 1661 lk. Scheggebye, Lille S. 1667 NG. Schieggeby 1723 matr E. Schieggebye 1723 NG. Schiægeby 1723 matr M. Schieggebye 1762 ekstr AN. Skæggebye 1801 ft AN. Skjæggeby 1838 matr. Skjeggeby 1886 matr
I NG forklares navnet kort som «Skeggjabýr, af Mandsnavnet Skeggi», og denne tolkningen kan vanskelig imøtegås. GPNS (s. 221) har også den sterke formen, Skeggr, og Oluf Rygh kommenterer her at det er tale om et gammelt navn, som er belagt på Island alt i landnåmstida. Der skal den svake formen være eneherskende, men i Norge er det om lag like mange belegg for begge former, mens den svake formen finnes i Danmark (denne opplysningen har Rygh sikkert fra Oluf Nielsen 1883: 84, som har ett belegg – fra 1436). Ifølge E.H. Lind (sp. 910–11) var Skeggi svært vanlig på Island; mindre i Norge. Navnet finnes også som tilnavn (Skegg og Skeggi; Lind Bin. sp. 319 f.), og dette antas å være det opprinnelige. Lind har også noen få (norske) eksempler på Skeggr; med unntak av et patronym fra Namdalen er alle fra Østlandet (sp. 911 f.). I supplementsbindet (sp. 733–37) har Lind flere eksempler, også fra andre deler av landet, men også her er det flest islandske belegg. Lundgren-Brate (s. 234) har ett belegg på fornavnet Skægge fra Västergötland og ett på patronymet fra Jemtland, og i SMPs samlinger finnes det i tillegg to eksempler fra Båhuslen og ett fra Tjust (Kalmars län). Muligens foreligger navnet også i runebelegget skyka (Öl 149). Fra Danmark har DgP (bd. I, sp. 1245) bare Oluf Nielsens éne belegg, men det tilføyes at Skeggi også finnes som tilnavn (jfr. DgP II 970 f.). Fra England nevner Erik Björkman (s. 122) et slektsnavn Skegge med eldstebelegg fra 1376, og Gillian Fellows-Jensen (1968: 247) har noen få eksempler på tilnavnet (slektsnavnet?) og ett på fornavnet fra Lincolnshire.
Oluf Rygh hevder i GPNS (loc. cit.) at enkelte stedsnavnsammensetninger tyder på en sideform *Skeggir, (jfr. det forsvunne Skeggisstaðir i Gloppen, NG XII 470, og muligens noen flere; Lind Suppl. sp. 734) og han presiserer at flere av de 27 stedsnavnene han fører opp, kan komme av elvenavnet Skjegga; det gjelder også det «hyppige» Skjeggedal, som han ikke tar med (NGs fellesregister har bare tre eksempler og registeret til N50-kartserien har fem). Blant de 27 gårdsnavnene Rygh fører opp, er det hele 13 sammensetninger på stad og åtte på rud/rød, og Lind (Suppl. sp. 733) mener mengden av stedsnavnsammensetninger viser at mannsnavnet i hedensk tid «varit mycket gängse även i Norge». Foruten Ryghs eksempler fører Lind (sp. 912) opp Skäggstorp i Solberga sn. i Båhuslen) og i supplementsbindet (sp. 734) bygården Skeggin i Bergen og noen flere mulige norske gårdsnavn. Ifølge Lundgren-Brate (s. 234) foreligger personnavnet også i flere svenske navn og i et «Skæggiabøli» i Finland, belagt i 1406. Elof Hellquist (1918: 66) har et Skäggebyn fra Värmland; det gjelder sikkert en gård (1 mt.) i Svanskogs sn., Gillbergs hd., som er belagt første gang som «Skäggiebÿn» i 1540 (SOV IV 36; jfr. et Skäggebol i samme hd. – SOV IV 8). Person- eller tilnavnet antas ifølge DgP (bd. I, sp. 1254) å inngå i et par danske stedsnavn Skæggespjæld og Skæggerød. Erik Björkman fører opp stedsnavnene Skegness og Skegby (s. 122); det første nevnes også av Gillian Fellows-Jensen (loc. cit.), men seinere (1976: 455, 1978: 68, 172) foretrekker hun å forklare både dette og to eksempler på Skegby i Northamptonshire til appellativet skegg n. i betydningen «beard» eller «something jutting out». Dette imøtegås imidlertid av John Insley (s. 335) med bakgrunn i den gjennomgående skrivemåten med bindevokalen e. Insley nevner (loc. cit.) en sammensetning med ton fra Norfolk.
Skjeggeby ligger på Rødsøya, sør for Helgeby. Under Helgeby (ovenfor) antydes på grunnlag av landskyld og beliggenhet at navnet må gå tilbake til vikingtida og trolig skyldes gårddeling
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbfeb581-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
