gnr. 173 i Østre Toten hd. (Hoff sn.), Oppland
– kra2by (Bugge 1881), kra'2by (NG), "kra'by (AN 1947)
paa Krageby DN IV 788, 1517 (Kraby). Krakeby, paa Krackebyy DN XII 735f, 1539 (Ringsaker). Krageby 1520 NG. NRJ IV 156, 1528. NLR I 157, 1557–58. 1557 NG. NLR II 49 54 149 (Kragestadt 211?), 1560–61. Kragbye 1578 NG. 1592 NG. 1595 NG. Krabby 1/1 1604 NG. Kraby OLTP 632, 1612. Krabye OLTP 644, 1612. Krabbye 1616 NG. Krabye 1647 IV 35. 1661 lk. 1665 matr. 1669 NG. 1723 matr E M. 1801 ft. Kraby (Kragby) 1838 matr
I NG forklarer Albert Kjær navnet som *Krakabýr, af det gamle Mandsnavn Kraki», og med henvisning til GPNS (s. 169) opplyser han at personnavnet var svært alminnelig i Norge i seinmiddelalderen, men synes å være utdødd allerede på 1500-tallet.
Ifølge E.H. Lind (sp. 715 f.) opptrer Kraki som mannsnavn i Norge første gang i Bergen i 1298, og utover på 1300- og 1400-tallet er det belagt fra store deler av landet – spesielt på Østlandet, men dette skyldes trolig delvis kildesituasjonen. Det kan bemerkes at materialet omfatter fire menn fra Toten i perioden 1340–1528. På Island er navnet svært sjeldent, men Lind regner med et gsv. Krake, jfr. Lundgren-Brate (s. 154), som fører opp Krake fulgt av et spørsmåltegn og ett eksempel fra et patronym (Småland i 1415). I SMPs samlinger er det i tillegg tatt med et patronym fra Røde bok (fra Båhuslen), og det nevnes en 10–12 menn med tilnavnet Krak mellom 1360 og 1508, samt mange belegg på tilnavnet Kraka, men de fleste navnebærerne har utenlandske fornavn, og det vises til Krakov. På dansk område synes Kraki ikke å ha vært brukt som fornavn; jfr. imidlertid det likelydende, sagnhistoriske tilnavnet (DgP II 609 f.). Så seint som fornavnet dukker opp i Norge, kan man ikke se bort fra at det skyldes kjennskap til sagnene om Rolf krake, men dette blir naturlig nok helt uvisst. Ifølge de anvendte oppslagsverkene synes ikke navnet å ha vært brukt i England.
I GPNS (s. 169) påpeker Oluf Rygh innledningsvis at noen stedsnavn, særlig i Nord-Norge, kan inneholde appellativet kraki m., «vel snarest i Betydning: vantrevent Træ» og de er derfor utelatt i den følgende stedsnavnlista. Han tar med fem gårdsnavn der personnavnet skal inngå som forledd, foruten Kraby: gnr. 114 Krakestad i Kråkstad (NG II 44), skrevet «Krakæstadher» i DN II 72; 1306 (Oslo; vidisse 1397), gnr. 110.111 Kratorp i Høland (NG II 198), skrevet «(a) Krakaþorpe» i DN II 271; 1356 (Løken), gnr. 50 Krakerud i Sør-Odal (NG III 183), skrevet «Krakervd» i 1528 (NRJ IV 242), og gnr. 206 Kråkdalen i Orkdal (NG XIV 142), skrevet «af Krakadalom» i AB 87. Utenom Kraby og Krakerud er navnene belagt med middelalderformer som klart indikerer gen. sg. av et forledd Kraki, selv om andre tolkninger er mulige – først og fremst gen. sg. eller pl. av et tilsvarende appellativ. Når det gjelder Krakerud, er det ikke klart hvilke kriterier Rygh har lagt til grunn for tolkningen, men så vel uttalen (kra2kerú; NG) som det at mannsnavnet faktisk er belagt i (Nord-) Odal (DN V 317; 1406), underbygger Ryghs forklaring. Kråkdalen i Orkdal kunne etter den moderne formen (og uttalen krå'2kdaqen; NG) mistenkes for heller å inneholde tilnavnet eller det ganske alminnelige elvenavnet Kráka (jfr. Lind Bin. sp. 217; NE 131), men Karl Rygh påpeker i NG (bd. XIV, s. 142) at «her synes der ikke at være noget Vandløb», og han forklarer stedsnavnet med hv. til GPNS som «maaske sms. med Mandsnavnet Kraki gjennem Tiljevning af Vokalen».
Blant navn han mener kan inneholde Kraki, tar E.H. Lind (sp. 716) også med Kråkdalen, men kaller det «osäkert»; for øvrig nevner han et forsvunnet navn fra Jemtland og et «(j) Kraka rudi» (RB 324) fra Tjörn, som han likeledes anser som forsvunnet, men som i OGB VII 16 er identifisert med Krogeröd og primært tolket til fulgenemnet, alternativt «om mellanvok. är pålitlig» til et mannstilnavn *Kráki. Mannsnavnet Kraki synes ifølge de hittil utgitte bindene av OGB ikke å være foreslått som forledd i noe båhuslensk stedsnavn. I sitt supplementsbind (sp. 585) fører Lind – med hv. til NG – opp ytterligere noen stedsnavn som kan inneholde mannsnavnet, bl.a. Kråkebø i Lårdal (se nedenfor), og ifølge NGs fellesregister (s. 434) nevnes muligheten for en personnavntolkning også ved en rekke andre navn i NG, men de fleste steder er andre tolkninger framsatt som mer plausible.1
Lundgren-Brate (s. 154) antyder tolkning til personnavnet Krake i ett navn på boda og ett på torp i Småland og likeledes i et torp-navn i Östergötland, men forfatterne mener et tilnavn Krake også kan være en aktuell tolkning i disse navnene. I Värmland skal det være i alle fall to navn som går tilbake til mannsnavnet Krake: Krakstad i Svanskogs sn., Gillbergs hd. (SOV IV 34) og Krakerud i Nyeds sn. og hd. (SOV X 6); begge har førstebelegg fra midten av 1500-tallet, og tolkningene blir noe usikre. I Älvsborgs län settes tre navn uten forbehold til Krake, Krattorp i Upphärads sn., Flundre hd., Krakared i Hällstads sn., Ås hd., og Kraketorp i Högsäters sn., Valbo hd. (SOÄ V 51, XIV 53, XVIII 41), mens en rekke navn på torp og red tolkes til en yngre utviklet form Kråke av Krake (jfr. SOÄ IV 47, IX1 176, XI 9, 97 og XVII 57).
Kraby ligger vel en kilometer sørøst for kirkestedet Hov i et område med mange store og utvilsomt gamle gårder. De nærmeste nabogårdene er gnr. 93 Gile (jfr. bnr. 1 Brunnsberg), gnr. 94 Prestegarden (Hov), gnr. 95 Haugen, gnr. 169.170 Alstad, gnr. 171 Koverstad, gnr. 172 Klokkergarden (Hovsvangen), gnr. 174 Slagsvoll, gnr. 175 Råneby, gnr. 176.177 Burul, gnr. 178.179 Fostad og gnr. 180 Kval. Øst for Kraby, i Balke sokn, ligger gnr. 76 Smedby og storgården gnr. 71–75, 77.78 Kvem (Hóeimr).
Gile, Prestegarden og Klokkergarden nevnes ikke i 1647-matrikkelen, men Gile står oppført både i landkommisjonens jordebok fra 1661 og matrikkelen for 1665 med en skyld på 4 skpd. tunge (tilsv. 80 lpd.). De to andre nevnes først i 1723, da med hhv. 110 lpd. og 16 lpd. (egt. 1 lpd. samt 15 lpd. for et underbruk !).
Ifølge 1647-matrikkelen hadde Kvem langt den høyeste landskylda, tilsv. hele 355 lpd. Deretter fulgte Alstad med 131 lpd., Koverstad med 83 lpd., Kraby 80 lpd., Burul 75 lpd., Fostad 63 lpd., Smedby 60 lpd. og Råneby med 55 lpd. Slagsvoll skyldte 40 lpd., Kval 33 lpd. og Haugen 20 lpd. En sammenlikning av skylda for 17 gårder omkring Kraby, Råneby og Smedby i 1647-matrikkelen gav et gjennomsnitt på 69 lpd., og gjennomsnittet blir uendret om de tre gårdene som manglet i 1647 inkluderes med de yngre landskyldopplysningene. Det høye gjennomsnittet skyldes ellers i vesentlig grad landskylda for Kvem, som fra gammelt av også kan ha omfattet flere av nabogårdene, i alle fall Smedby. Man kan lett forestille seg at det også har vært en tilsvarende storgård i Hoff sokn; da kanskje helst med sentrum nettopp på Hov, og med bl.a. Kraby og Råneby om utskilte deler. På s. 337 f. nedenfor argumenterer jeg for at Råneby og Smedby muligens kan dateres til sein vikingtid, men at Kraby kan være vesentlig eldre. Selv når Kvem er med i sammenlikningen, har Kraby en relativ skyld på 1,2; d.v.s. noe over gjennomsnittet, mens Råneby og Smedby ligger noe under.
Opphavet til mannsnavnet Kraki er vel helst det likelydende tilnavnet (dannet til appellativet kraki m.), som bare kjennes brukt om den danske sagnhistoriske Rolf krake. Navnetypologisk kan dette passe, jfr. NK VII 50–55, men det er likevel uvisst hvor gammelt mannsnavnet kan være. Typen var sikkert vanligere enn sagaene gir inntrykk av, men var kanskje helst knyttet til lavere sosiale lag (NK VII 39). Hva nå enn opphavet til mannsnavnet Kraki kan være, blir det ut fra den dokumenterte og seine bruken tvilsomt om det kan inngå i navnet på en så stor og sikkert gammel gård som Kraby, og det samme vil gjelde for de staðir-navnene Rygh nevner i GPNS. En alternativ tolkning av forleddet i disse navnene kan være appellativet, kanskje helst brukt i betydningen «stamme med avhugne grener […], staur til at hænge nekene paa» (Torp), som er kjent så vel fra svenske dialekter som fra dansk (Sørensen 1958a: 217 («tørvestak»), Hellberg 1967a: 489, 518); jfr. betydning 6 hos Aasen og Ross s. 424 («Kraakaa, "Hesjekraakraa"» sic!), som viser liknende bruk i Norge. Slik forstått vil Kraby et stykke på vei kunne sammenliknes med Hjelmby – sannsynligvis også med hensyn til etterleddet. Se også Stangeby nedenfor
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbe493f4-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
