forsv. gård eller gårdpart i Høland hd.? (Hemnes sn.?), Akershus
j Siurdar bø RB 451, 1394
I NG tolkes belegget som Sigurðarbýr, «Sigurds Gaard», og det antas å gjelde en gårdpart (jfr. *Sigmundarbœr ovenfor). Etterleddet har høyst sannsynlig hatt formen býr; i RB veksles regelløst mellom by og bø.
Forleddet er mannsnavnet Sigurðr, som er blant de aller mest brukte i Norge og på Island (Lind sp. 889–99, Lind Suppl. sp. 722). Den sammentrukne formen Sjurd forekommer allerede før midten av 1300-tallet; ifølge Lind (sp. 891) eldst som «Siurðr» i et brev skrevet i 1338 Nidaros (DN IV 200). Navnet er også utbredt i Sverige (Lundgren-Brate s. 222 f.; ca. 200 belegg eldre enn 1400 i SMPs samlinger foruten tre runebelegg; jfr. ca. 200 belegg på Sighvardh fra 1085 – ca. 1520 og to runebelegg). Fra Danmark er det også godt belagt, mest som Sighwarth o.l. (jfr. DgP I 1229–36). M.h.t. til utbredelsen i England, er det som for Sigmundr vanskelig å skille fra det tilsvarende g.eng. navnet, her Sigeweard. Gillian Fellows-Jensen (1968: 236–39) synes likevel å anta at de fleste av hennes mange belegg er skandinaviske (jfr. Insley s. 332–34).
I GPNS (s. 215 f.) føres opp 23 gårdsnavn som antas å inneholde mannsnavnet Sigurðr, bl.a. tre på stad og 12 på rud/rød, men bare dette éne på býr. Bare to av staðir-navnene kan med rimelighet antas å være gamle (gnr. 42 i Asker, NG II 156, og gnr. 42 i Lardal; NG VI 375). Hele fem av ruð-navnene er på den annen side belagt i middelalderen. DgP (bd. I, sp. 1236) nevner et par mulige sammensetninger i stedsnavn, og John Kousgård Sørensen (1958a: 111) har ett eksempel på sammensetning med sted i Sønderjylland. Fra Yorkshire har Gillian Fellows-Jensen (1972: 37) to eksempler på sammensetning med by (det ene forsvunnet), men hun tar forbehold om at forleddet kan være det tilsvarende engelske personnavnet. DEPN (s. 413) tolker Sewerby til g.eng. Sigeweard.
*Sigurðarbýr er i kilden nevnt helt til slutt under Hemnes kirke etter to andre forsvunne gårder (den ene stedfestet til Follo). Det kan ikke med sikkerhet slås fast at gården har ligget i Høland, og et forsøk på datering av navnet ville bli ren gjetning.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbfdcfe5-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
