You are here:
BP HOME
>
ELN
>
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen
> fulltext
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen
Choose languages
Choose images, etc.
Choose languages
Norwegian: Oppslag
Norwegian: Lokalisering
Norwegian: Kilde
Norwegian: Karttilvisning
Norwegian: Avstand fra kirkested
Norwegian: Relativ landskyld
Norwegian: Uttale
Norwegian: Skriftformer
Norwegian: Kommentar
Choose display
Enable images
Enable footnotes
Show all footnotes
Minimize footnotes
Search-help
Search for exact phrase
Search for exact phrase (regex)
Search for every word in one record
Search for every word fragment in one record
Search in all libraries
Search in ELN
Search in Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen
Choose specific texts..
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen
Complete text
A
Alleby
*Amunda(r)býr (bœr?)
Anonby
Askersby
Askesby
Aslaksby
Aslaksby
Auby
Aubø
*Auðbýr
Audenby
*Auðunarbýr
B
«Befferby»
Beggby
Belsby
Bendiksby
Besseby
Bilbøn
Binningabø
*Bjarnarbœr
*Bjarnhildarbýr
Bjørneby
Bjørneby
Björnebön
Branneby
Bransteby
*Brattsbœr
Brunsby
Bullarby
D
*Dottby
Dyreby
E
Eggesbøen
Ellingbø
Ellingsbø
Engelsbøen
Evenby
Evenby
F
*Farðarbýr
Finnesbø
G
Gjøby
Granneby
Gresby
Grimsby
Grimsby
*Grímsbýr
Grimsbøen
Grindsby
Guddeby
*Gudmundbøen
Gunnarby
Gunnarsby
*Gunnarsby
Gunneby
Gunnelsby
Gunnersby
Gunnesby
*Gunnvaldsbýr
Guriby
Gåseby
H
Habborsby
*Hallaðsbýr
Hallesby
Hallgrimsbøen
Hallingby
*Hallvarðsbýr
*Helgabœr
Helgeby
Helgeby
Henriksbø
Hermansby
Hisingby
Hjelmby
Hjälteby
Holleby
Holsbøen
*Hvítabœr
*Hýsingsbýr
Häleby
Håkaby
I
Isaksbø
Iversby
J
Jørenby
K
Karbøen
*Ketilsbýr
Kittilsby
Klemetsby
Kolsby
Kraby
Krysby
Kråkebø
Kvalby
Kvisslingeby
Källsby
Kårby
Kårbø
Kårbø
L
Lebesby
Leksbø
Lessby
Leversby
Lexby
Ljotebøen
*Loptsbýr
*Loptsbýr
*Loptsbýr
*Loptsbýrinn
*Loptsbœrinn
Losby
Låssbo
Låssby
Låssby
M
Maggeby
Muggeby
Måbø
N
Naksbø
Nikkeby
O
Offigsbø
Olavsby
Olsby
Olsby
*Olsbø
Olsbøen
*Ormsbýr
R
*Ran(n)abýr
Reinsby
Revelsby
Ringsby
Ringsbu
*Rymplingabýr
Røllevsby
Råneby
Råssbyn
S
*Samabýr
Sannersby
*Saxabýr
*Sigmundarbœr
Signebøen
*Sigurðarbýr
*Sjurdsby
Skjeggeby
Skjønsby
Skjønsby
Skofteby
Skogby
Snarby
Stangeby
Steinarsby
Steinby
Steinfinnsbø
Steinsbø
Stenarsbön
Steneby
Stensby
Stensby
Sterkaby
Stillesby
*Svartsbýr
Svenby
Svenneby
Svenneby
Svenneby
Svenneby
Svenneby
Svenneby
Svenneby
Svenningsbøen
Svensby
Svensby
Svensby
Svensby
Svensbø
Søby
T
Tarlebø
Tolleby
Tolsby
Tolsby
Toreby
Toreby
Toreby
Torgalsbøen
Torgrimsby
*Torgrimsby
Torgunsbøen
Torkjellsby
Tornby
Torreby
Torsby
Torsby
Torsby
Trollebøen
Tørnby
Törreby
Tårnby
*Þjóstolfsbýr
*Þolfsbýr
*Þorgrímsbýr
*Þorláksbýr
U
Ugjesteby
Ulsby
V
Valeby
Vallby
Våkelsby
Ø
Øresby
Østenby
Å
Åneby
Årsby
Åsbø
Åsbø
Åsbø
Åsbø
Åsbø
Åsbø
Åsbø
Åsbøen
Åsbøen
Åseby
Åseby
Åseby
Åseby
Åseby
Åsebøen
Åsebøen
Åsebøen
Back to library
Sentence by sentence view
Continuous text view
View in admin
Bransteby
Kville hd., Båhuslen
OGB XVI 23
GK9A SO 4605
Nø 5,2 km
–
brA2nstêby'_
(OGB)
j Brattzstæinsbœ DN III 108, 1317 (Oslo). Bratsteinsbiars l[iði] DN IV 247, 1346 (Vräm). Brann(d)stebye 1581 OGB. 1586 OGB. Brasteby NRR VI 155, 1629 OGB. Brendstebye JbVr OGB. 1634 OGB. Brandtseby NRR IX 196, 1648 OGB. Brandstabye 1659 OGB. Brandtzebye D Bjelkes jb 223 261, 1660 OGB. Branstaby 1665–1881 OGB. Jr OGB. Branstamyr (!) 1811 OGB.
Det eldste belegget identifiseres med
Bransteby
også av O.A. Johnsen (1905: 105) og Elof Hellquist (1918: 106)
I OGB forklares forleddet som et mannstilnavn
Bratt-Steinn
, som gjennom
Sturlungasagaen
kjennes brukt om en mann fra 1100-talet. Det vises til Lind Bin (sp. 39), der tilnavnet forklares som en forkortelse av
Bratt-Þorsteinn
(«Þorsteinn Bratt-Steinn»; sønnen kalles «Gvðmundr Steins s.»). Innskuddet av
n
karakteriseres som påfallende,
1
og som et forslag til forklaring antydes en assosiasjon med mannsnavnet
Brandr
«el. något annat ord». De frekvente skriftformene med mellomvokal
kommenteres ikke, men de kunne tyde på en skriveretymologi hvorved navnet ble satt i forbindelse med
Staby
.
Tolkningen kan umiddelbart synes tiltalende. Forleddene i båhuslenske navn på
by
består ikke sjelden av personnavn, og så vel personnavnet som tilnavnet
Brattr
var utbredt i Norge i middelalderen (jfr. Lind sp. 164 f., Lind Bin. sp. 38 f. og *
Brattsbœr
nedenfor s. 167). Det synes likevel å være for mye av en tilfeldighet at det eneste belagte sammensatte tilnavnet med
Bratt
- som forledd skal være en sammensetning med
steinn
(se likevel det «fingerade» personnavnet
Brattskeggr
hos Lind (sp. 165).
En annen løsning ville være å kunne påvise et naturnavn *
Brattstein
som bebyggelsen kunne ha navn etter. I del B av OGB XVI finnes (naturligvis) flere navn på «höjder, backar, sluttningar; hällar, stenar» som er dannet til adjektivet
brattr
(sammensetninger med
backa
,
berget
,
lid
og
ås
; alle s. 153), og ellers kan nevnes
Brattefors
s. 116,
Brattevallen
s. 207 og
Brattö
s. 119.
Brattås
er også navn på et torp under Bastekärr, nabogård til Bransteby i sørvest, og torpet må ha navn etter den markerte åsen like sør for Bransteby,
Brattåsberget
på kartet. Man kunne likevel tenke seg at berget tidligere har hatt navnet *
Bratt
(
i)steinn
, jfr. gnr. 1,7
Brastein
i Brunlanes (NG VI 309, 334) belagt første gang i RB 43. Det kan også nevnes at tre gårder i Kville har navn på
steinn
:
Edsten
,
Hjälpesten
og
Lersten
; de ligger alle i nærmest rett linje vestover fra Bransteby. En gård noe lenger øst,
Staby
, har også et appellativt forledd i navnet.
Stafr
m. tolkes i OGB XVI 67 som «’käpp, stålpe’, kanske i den i ä. språk vanliga bet. ’råstång, gränsmärke (av trä el. sten) mellan utmark och allmänning, rågång’», men andre løsninger burde også kunne komme på tale, da helst
stafr
i betydningen ‘framspringende høyde’ (jfr.
Stavanger
i NSL). Uten andre opplysninger blir dette imidlertid usikkert, og en nærmere drøfting av navnet må utstå.
10 x 8 +
Bransteby ligger vel 5 km nordøst for Kville kirke i retning Rabbalshede. Sør for gården ligger Tegene, Lössbo (*
Ljósbógr
, til et elvenavn?) og Tungene, i sørvest Bastekärr og Ön (*
Auðn
), i nord Fedja (
Fitjar
), S. Backa og Solberg og i øst Nygård, Staby og Ånneröd (til mannsnavnet
Arni
eller gen. av fuglebetegnelsen
ǫrn
f.).
Bransteby står i OGB oppført med fire gårder, men til sammen har de bare ¾ mt. Gnr. 3 skal imidlertid ha vært på ett helt mt. i 1697, og gården ble oppdelt først på 1800-tallet.
2
Ön har fire gårder (4 mt.), Solberg to (2 mt.) og de øvrige er enkeltgårder, de fleste med ett helt mt., men Nygård har ¾ mt., Fedja ½ mt. og Ånneröd ¼ mt. Bebyggelsen i den østre delen av Kville synes i all hovedsak å være relativt ung,
3
kanskje dreier det seg om en ekspansjon i sein vikingtid.
Tolkningen av forleddet i
Bransteby
blir usikker, men det er vel så mye som taler for at navnet er sekundært til et naturnavn, som at det her skulle foreligge et tilnavn som ellers bare er kjent fra en tidlig islandsk kilde
1.
Det kan bemerkes at en form uten n-innskudd finnes så seint som 1629, men dette kan ikke tillegges vekt, da kilden, riksregistrantene, beror på avskrifter, og navneformene til dels er (forsiktig) normalisert.
2.
Opplysningene om gårdsstørrelsen er motstridende. I innledning til OGB XVI (s. xx) nevnes Bransteby blant bebyggelser med mellom 2 ¾ og 2 mt. Ifølge Tiselius (1926: 82 f.) skal det her ha vært to gårder så vel i 1573 som i 1659. Navnet forekommer merkelig nok ikke i NRJ V (1544); kanskje det skyldes at hele gården lå til Mikaelskapellet i Tønsberg og ikke noe var krongods?
3.
Jfr. Tiselius’ beskrivelse (1926: 79): «Kville socken ... ligger inom granitområdet med dess otaliga varandra korsande sprickdalar. Östra delen kan betraktas som en högslätt, vars dalgångar smalna och fördjupas mot havet samt därjämte utmärka sig för stor bördighet».
Permanent link
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbc3fefa-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
Go to Wiki Documentation
Enhet:
Det humanistiske fakultet
Utviklet av:
IT-seksjonen ved HF
Login