Bibliotheca Polyglotta

[14. De generatione in statu innocentiæ; et pluscula de eo statu,et de tentatione ac casu primorum parentum.]

[Chapter 14]

1.74 D. Qualiter gignerent, si in paradiso permansissent?

1.74 Discipulus. Hversu mundu menn aukask eða alask í paradiso?

D.: Hvorledes kunde Menneskene formeres eller födes i Paradis?

M. Quemadmodum manus manui, ita sine concupiscentia jungerentur et, sicut oculus se levat ad videndum, ita sine delectatione illud sensibile membrum perageret suum officium.

Magister. Líkamsliðir mundu fremja embætti sitt ǫ́n lostasynðar svá sem þá er menn takask í hendr eða sjásk til […]

L.: Legemets Lemmer vilde have forrettet sin Gjerning uden syndig Lyst ligesom naar Menneskene række hinanden Haanden eller see paa hverandre,

1.75 D. Quali modo pareret?

M. Sine dolore et absque sorde.

1.76 D. Esset infans ita debilis et non loquens, ut nunc?

1.76

M. Mox ut nasceretur, ambularet et absolute loqueretur et contra singulos defectus de lignis ibi positis uteretur et prae(375)fixo a Deo tempore de ligno vitae ederet et sic in uno statu postmodum permaneret.

[…] en bǫrnin mundu vera sóttalaus ok ǫ́n allri óhreinsun. Þegar mundi hvert barn mæla skýrt ok ganga (AM 674a:26) er alit væri ok neyta aldins af þeim tréum er þar eru við ǫllum meinum ok bergja síðan á fyrirætlaðri tíð af lífstré.

men Börnene vilde have været fri for al Sygdom og for al Besmittelse. Ethvert Barn vilde strax have kunnet tale tydeligt og gaae, saasnart det var födt, og havde nydt Frugterne af de Træer, som ere der og som afgive Lægedom mod alle Sygdomme, og siden paa den bestemte Tid spist af Livets Træ.

1.77 D. Quamdiu debuerunt esse in paradiso?

1.77 Discipulus. Hversu lengi skyldu menn vera í paradiso?

D.: Hvor længe skulde Mennesket blive i Paradis?

M. Usquequo impleretur numerus angelorum qui ceciderant et ille numerus electorum qui erat implendus si angeli non cecidissent.

Magister. Unz fyldisk tala þeira engla er fórusk ok sú tala heilagra er fyllask skyldi í paradiso, þó at englar fœrisk eigi.

L.: Indtil der fyldtes Antallet af de Engle, der faldt, og det Antal af Hellige, som skulde fyldes i Paradis, om end Englene ikke vare faldne.

1.78 D. Quomodo posset paradisus omnes capere?

1.78

M. Sicut nunc generatio per mortem praeterit et generatio per vitam advenit, ita tunc parentes in meliorem statum assumerentur, filii vero praefinito tempore, quod creditur circa triginta annos, post esum ligni vitae suis posteris cederent et ad extremum omnes pariter in caelis angelis coaequarentur.

Ok svá sem nú berask aðrir í stað er aðrir deyja, svá mundu ok þá feðr vera uppnumnir til betri vista síðan er þeir bergði af lífstré en síðan hverr áttbogi eftir annan á fyrirætlaðri tíð en at næst mundu allir saman verða jafnir sem englar á himni.

Og ligesom der nu födes andre istedenfor naar andre döe, saaledes vilde da Fædrene være blevne optagne til de bedre (salige) Boliger, efterat have spist af Livets Træ, men siden den ene Slægt efter den anden paa den forud bestemte Tid, men tilsidøt vilde alle være blevne som Engle i Himmelen.

1.79 D. Erant nudi?

1.79 Discipulus. Váru inir fyrstu menn nøkðir skapaðir?

D.: Bleve de forste Mennesker skabte nögne?

M. Nudi erant et non plus de illis membris quam de oculis erubescebant.

Magister. Nøkðir vǫ́ru ok skǫmmuðusk enskis liðar (AM 674a:27) síns heldr an augna.

L.: Nögne vare de og skammede sig ligesaalidt ved noget af deres Lemmer som ved (deres) Öine.

1.80 D. Quid est quod dicitur: “Post peccatum viderunt se nudos” (cf. Gen., III, 7) quasi ante hoc non viderint?

1.80 Discipulus. Hví er svá frá þeim sagt eftir synð at þau sǫ́ sik nekkvið sem þau sé þat eigi fyrr?

D.: Hvorfor fortælles der om dem efter Syndefaldet, at de sa&e dem selv nögne, som om de ikke havde været det för?

M. Post peccatum mox per concupiscentiam in invicem exarserunt et in illo membro exorta est confusio, unde humana procedit propago.

Magister. Eftir synð gerðisk fýsi munúðlífis í líkǫmum þeira […]

L.: Efter Syndefaldet opstod Attraa til Vellyst i deres Legemer,

1.81 D. Cur in illo membro plus quam in aliis?

1.81

M. Ut scirent quod tota posteritas illorum eodem crimine obnoxia teneretur.

[…] ok skǫmmuðusk þau þeira liða sinna mest er til synðar fýstusk, því at þau vissu þegar at allt kyn þeira mundi liggja undir þeiri inni sǫmu synð.

og de skammede sig mest ved de Lemmer, som havde Lyst til Synden, thi de vidste da strax, at hele deres Afkom vilde ligge under for den samme Synd. (258)

1.82 D Viderunt Deum in paradiso? (M1119-)

1.82 Discipulus. Sǫ́ þau Guð í paradiso?

D.: Saae de Gud i Paradis ?

M. Per assumptam formam ut Abraham et alii prophetae. (376)

Magister. Sǫ́ þau hann í nekkverjum líkneskjum sem hann vitraðisk síðan spámǫnnum.

L.: De saae ham i nogle Billeder, saaledes som han senere aabenbarede sig for Propheterne.

1.83 D. Quare seduxit eos diabolus?

1.83 Discipulus. Fyr hví sveik djǫfull þau?

D.: Hvorfor forförte Djævelen dem?

M. Propter invidiam. Invidit enim illis ut ad illum honorem pervenirent de quo ipse superbus cecidisset.

Magister. Því at hann ǫfundi þat er þau skyldu koma til þess vegs er hann var frá rekinn fyr ofmetnuð.

L.: Fordi han misundte dem, at de skulde komme til den Herlighed, som han blev bortdreven fra paa Grund af Hovmod.

83a. D. Per quid invenit aditum temptandi?

M. Per superbiam. Voluit enim homo in propria potestate manere, quoniam dixit: “In abundantia mea non movebor in aeternum” (Ps. XXIX, 7).]

En fyr þann ofmetnuð sveik hann þau því at þau drǫmbuðu af gift sinni ok hugðusk ei mun-( AM 674a:28)du lifa.

Men ved (Hjælp af) det samme Hovmod forförte han dem; thi de hovmodede sig af deres Begavelse, og troede at de bestandig vilde leve.

1.84 D. Cur permisit eum Deus temptari, cum sciret eum superari?

1.84 Discipulus. Hví lét Guð þeira freista þar er hann sá at þau mundu eigi standask ?

D.: Hvorfor lod Gud dem friste, efterdi han saae, at de ikke vilde bestaae?

M. Quia praescivit quanta bona de ejus peccato esset facturus.

Magister. Því at hann vissi hvé mikla gœzku hann mundi sýna eftir synð þeira.

L.: Fordi han vidste, hvor megen Godhed han vilde vise efter deres Fald.

1.85 D. Locutus est serpens?

1.85 Discipulus. Mælti ormrinn við þau?

D.: Talade Slangen (virkelig) til dem?

M. Diabolus locutus est per serpentem, ut hodie loquitur per obsessum hominem, quemadmodum angelus locutus est per asinam, cum nec serpens nec asina scirent quid per eos verba illa sonarent.

Magister. Heldr djǫfull fyr orminn svá sem nú mælir hann fyr óða menn. (22)

L.: Ja, Djævelen igjennem Slangen, saaledes som han nu taler igjennem besatte Mennesker.

1.86 D. Quare magis per serpentem quam per aliud animal?

1.86 Discipulus. Hví heldr fyr orm an annat kykvendi?

D.: Hvorfor hellere igjennem Slangen, end igjennem et andet Dyr?

M. Quia serpens est tortuosus et lubricus et diabolus quos seduxerit facit tortuosos fraudulentia, lubricos luxuria.

Magister. Ormr hrøkkvisk ok er háll. Svá verða ok allir þeir er djǫfull svíkr hálir í synðum, þat eru gálausir ok hrøkkvísir í vélum, ok hafa eitr í munni, þat eru ill orð.

L.: Slangen bugter sig og er glat, saaledes blive ogsaa alle de, som Djævelen forförer, glatte i Synderne, det er, tankelöse og snedige i Svig og have Gift i Munden, det er onde Ord.

1.87 D. Finit scientia boni et mali in illo pomo?

1.87 Discipulus. Var vitra góðs eða ills í bǫnnuðu epli?

D.: Var Kundskab om Godt og Ondt i det forbudne Æble (den forbudne Frugt)?

M. Non in pomo, sed in transgressione. Ante peccatum scivit homo bonum et malum, bonum per experientiam, malum per scientiam; post peccatum autem scivit malum per experientiam, bonum tantum per scientiam.

Magister. Eigi í epli heldr í yfirstǫplun Guðs laga, því at maðr vissi bæði gott ok illt áðr hann misgerði þó at hann reyndi þá gott eitt, en eftir synð (AM 674a:29) reyndi hann illt ok munði at eins gott.

L.: Ikke i Æblet (Frugten) men i Overtrædelsen af Guds Lov, thi Mennesket kjendte baade Godt og Ondt, förend han syndede, skjöndt han da erfarede kun det Gode; men efter Syndefaldet erfarede han det Onde og erindrede kun det Gode.

1.88 D. Nascerentur mali in paradiso?

1.88 Discipulus. Mundu illir menn alask í paradiso?

D.: Vilde onde Mennesker have kunnet födes i Paradis?

M. Tantummodo electi. (377)

Magister. Góðir at eins.

L.: Kun gode.

1.89 D. Quare nunc nascuntur?

1.89 Discipulus. Hví alask nú illir menn?

D.: Hvorfor födes nu onde Mennesker?

M. Propter electos, ut exerceantur per illos.

Magister. Til raunar ok dýrðar góðra.

L.: Til de Godes Prövelse og Forherligelse.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=dc87659c-fcc1-11e6-9707-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display