Bibliotheca Polyglotta

Gildet på Solhaug (The Feast at Solhaug)

Complete text

MARGIT.
Så lidet kan mine ord krænke jer. Min søster kender eder jo kun af de viser, som er gjort om eder, – og de viser klinger ilde for høviske øren.
     Eders fædres gård er et utrygt hjem
     mellem alle de vilde gæster.
     Både nat og dag har I gilde med dem.
     Krist hjælpe den ungmø, I fæster!
     Krist hjælpe den ungmø, I lokker med guld,
     med gods eller grønne skove; –
     snart vil I se hende sorrigfuld
     at længes, under muldet at sove.

MARGIT.
There is naught in my words to wound you. My sister knows you only by the songs that are made about you--and these songs sound but ill in gentle ears.
     No peaceful home is your father’s house.
     With your lawless, reckless crew,
     Day out, day in, must you hold carouse--
     God help her who mates with you.
     God help the maiden you lure or buy
     With gold and with forests green--
     Soon will her sore heart long to lie
     Still in the grave, I ween.

ERIK.
Nu ja – sandt nok – Knut Gæsling lever noget vildt og ustyrligt. Men sligt ændrer sig let, når han får sig en hustru i gården.

ERIK.
Aye, aye--true enough--Knut Gesling lives not overpeaceably. But there will soon come a change in that, when he gets him a wife in his hall.

KNUT.
Og vel skal I mærke jer dette, fru Margit. Det kan være en uge siden, at jeg var til drikkegilde på Hægge hos Erik, som her står. Øllet var stærkt; og da det led ud på kvelden gjorde jeg det løfte, at Signe, eders fagre søster, skulde vorde min viv, før året var omme. Aldrig skal det siges Knut Gæsling på, at han har brudt noget løfte. Derfor ser I selv, at I må kåre mig til eders søsters husbond, – enten med det gode eller med det onde.

KNUT.
And this I would have you mark, Dame Margit: it may be a week since, I was at a feast at Hegge, at Erik’s bidding, whom here you see. I vowed a vow that Signe, your fair sister, should be my wife, and that before the year was out. Never shall it be said of Knut Gesling that he brake any vow. You can see, then, that you must e’en choose me for your sister’s husband--be it with your will or against it.

MARGIT.
Før det skal ske, vil jeg ikke fordølge,
I må skille jer af med jert ravende følge.
I må ikke længer med skrig og med larm
jage rundt bygden tilhest og i karm;
I må døve den gru, som langvejs står
af Knut Gæslings komme til bryllupsgård.
Høvisk må I te jer, når I rider til gilde;
øksen skal I hjemme bag stuedøren stille; –
I véd, den sidder løs i jer hånd, når mjød
og øl har gjort jer panden fortumlet og rød.
Ærbare kvinder skal I lade med fred;
lad hvermand beholde sit eje;
I må ikke frækt skikke nogen den besked,
at hvis han er klog, så tar han ligskjorten med,
når han færdes på eders veje.
Og arter I jer sådan til året går ud,
så kunde I nok vinde jer min søster til brud.

MARGIT.
Ere that may be, I must tell you plain,
You must rid yourself of your ravening train.
You must scour no longer with yell and shout
O’er the country-side in a galloping rout;
You must still the shudder that spreads around
When Knut Gesling is to a bride-ale bound.
Courteous must your mien be when a-feasting you ride;
Let your battle-axe hang at home at the chimney-side--
It ever sits loose in your hand, well you know,
When the mead has gone round and your brain is aglow.
From no man his rightful gear shall you wrest,
You shall harm no harmless maiden;
You shall send no man the shameless hest
That when his path crosses yours, he were best
Come with his grave-clothes laden.
And if you will so bear you till the year be past,
You may win my sister for your bride at last.

KNUT
(med indædt harme).
I véd snildt at belægge eders ord, fru Margit. For sandt – I burde være prest og ikke eders husbonds frue.

KNUT.
[With suppressed rage.]
You know how to order your words cunningly, Dame Margit. Truly, you should have been a priest, and not your husbands wife.

BENGT.
Å, for den sags skyld, så kunde nok jeg også –

BENGT.
Oh, for that matter, I too could--

KNUT
(uden at agte på ham).
Men vel skal I mærke jer, at havde en våbenfør mand talt mig til på slig vis som I, så –

KNUT.
[Paying no heed to him.]
But I would have you take note that had a sword-bearing man spoken to me in such wise--

BENGT.
Nej men hør nu, Knut Gæsling, – I må forstå os!

BENGT.
Nay, but listen, Knut Gesling--you must understand us!

KNUT
(som før).
Nu, kort og godt, så skulde han fornummet, at øksen sidder mig løs i hånden, som I fornylig sagde.

KNUT.
[As before.]
Well, briefly, he should have learnt that the axe sits loose in my hand, as you said but now.

BENGT
(sagte).
Der har vi det! Margit, Margit, dette her går aldrig godt.

BENGT.
[Softly.]
There we have it! Margit, Margit, this will never end well.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=c8fb07dc-edd7-11e0-ab97-001cc4df1abe

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display