Bibliotheca Polyglotta

(1,1) Kringla heimſins ſủ er (2) maɴfolkit byɢir er mioc vag (3) ſcorin. ganga hꜹf ſtor or (4) útſiánom iɴ i jorðena. er þat (5) kủɴect at haf gengr fra (6) norva ſủndom oc allt ủt til (7) Jorſala landz. Af hafino gen- (8)gr langr hafs botn til Land (9) norðrs, er heitir ſvarta haf. (10) þa ſcilr heims þriðiungana. (11) heitir fyrir ꜹſtan, Aſia, en (12) fyrir veſtan calla ſủmir Európa (13) en ſủmir Enea.

Kringla heimsins sú er mannfólkit byggvir, er mjǫk vágskorin. Ganga hǫf stór ór útsjánum inn í jǫrðina. Er þat kunnigt, at haf gengr frá Nǫrvasundum ok allt út til Jórsalalands. Af hafinu gengr langr hafsbotn til landnorðrs, er heitir Svartahaf. Sá skilr heimsþriðjungana. Heitir fyrir austan Ásíá, en fyrir vestan kalla sumir Európá, en sumir Eneá.

Saa er sagt, at Jordens Kreds, som Menneskeslægten beboer, er gjennemskaaren af mange Bugter, saa at store Have gaae ind i Landene fra Verdens-Havet. Saaledes er det bekjendt, at der gaaer et stort Hav fra Njørvasund og alt ud til Jorsalaland. Fra samme Hav gaaer en lang Havbugt mod Nordos, som heder det sorte Hav, ok skiller Jordens tvende Parter, hvoraf den østlie Deel heder Asia; men den vestlige kalde Nogle Europa, Nogle Enea.

Jordskiva, som menneskja bur paa, skjer de mange vikar inn i; store hav gjeng fraa den ytre sjøen inn i landi. De er kunnugt, at de gjeng eit hav fraa Norvasund og alt ut til Jorsalaland. Fraa dette have gjeng de ein lang havsbotn i nordaust, som heiter Svartehave, og skil jordbolkane fraa kvarandre. Austanfor heiter lande Asia, men vestanfor kallar sume Europa, men sume Enea.

Jordens runde skive, som menneskene bor paa, er meget kløftet, thi store havbugter gaar fra Udhavet ind i jorden. Det er kjendt, at et hav gaar ind fra Nårvesund helt ud til Jorsaleland; fra dette hav gaar en lang havbugt mod nordøst, som heder Sortehavet. Der er skillet mellem de tre verdensdele; østenfor kaldes det Asia, men landene vestenfor kalder nogle Europa, nogle Enea.

The earth's round face, whereon mankind dwells, is much cleft because great gulfs run up into the land from the ocean. It is known that a sea stretches from Norvasund to Jorsalaland, and from the sea there goes towards the north-east a bight which is called the Black Sea. It is there that one finds the division between the three parts of the earth: to the east it is called Asia, but the land to the west is sometimes called Europa, sometimes Enea.

En norþan (14) at ſuarta hafe gengr Svið-(15)-ioð hin micla eða hin callda. (16) Sviþioð ena miclo calla ſủ-(17)-mir menn eigi miɴe en Sercland (18) hit micla, ſumir jafna henne (19) við bláland hit micla. Hiɴ (20) nrþri lủtr Sviþioþar liɢr (21) obygðr af froſti oc kủlþa svá (2,1) ſem hiɴ ſyðri lutr blálandz (2) er ꜹðr af ſolarbrủna. J Svi-(3)-þioð ero ſtor heroð morg. þar (4) ero oc margsconar þioðir oc mar-(5)-gar tủngor, þar ero riſar oc þar (6) ero dvergar þar ero blámenn (7) oc þar ero margs konar ủndarlegar (8) þioþir. þar ero oc dyr oc (9) drekar furþolega furþolega ſtórir.

En norðan at Svartahafi gengr Svíþjóð in mikla eða in kalda. Svíþjóð ina miklu kalla sumir menn eigi minni en Serkland it mikla, sumir jafna henni við Bláland it mikla. Inn nørðri hlutr Svíþjóðar liggr óbyggðr af frosti ok kulða, svá sem inn syðri hlutr Blálands er auðr af sólarbruna. Í Svíþjóð eru stórheruð mǫrg. Þar eru ok margs konar þjóðir ok margar tungur. Þar eru risar, ok þar eru dvergar, þar eru blámenn, ok þar eru margs konar undarligar þjóðir. Þar eru ok dýr ok drekar furðuliga stórir.

Nordenfor det sorte Hav ligger Svithiod hiint store eller hiint kolde. Det store Svithiod kalde Somme ikke mindre end Serkland det Store; Andre ligne det med det store Blaaland. Den nordre Deel av Svithiod ligger ubygget af Frost og Kulde, ligesom den søndre Deel af Blaaland er øde af Solbrand. I Svithiod ere mange store Herreder, der ere og mangeslags forunderlige Folkeslag, og mange Tungemaal. Der er Kiæmper, der er Dværge, og der er ogsaa Blaamænd. Der er Dyr og forfærdeligen store Drager.

Nordanfor Svartehave ligg Store-Svitjod eller de kalde Svitjod. Store-Svitjod segjer sume er ikkje mindre enn Store-Serkland; sume liknar de med Store-Blaaland. Nørdste luten av Svitjod ligg ubygd av frost og kyld, sameleis som synste luten av Blaaland ligg i øyde av solsteik. I Svitjod er mange storbygdir, der er mange slag folk og, og mange maalføre: der er de kjempur, og der er de dvergar, og der er de blaamenn og, og der er de mange slag underlege folk. og dyr og fælande store drakar.

Men nordenfor mod Sortehavet strækker sig det store eller kolde Svitjod; Svitjod det store regner somme ligesaa stort som det store Serkland, andre jevner det med det store Blaaland. Den nordre del af Svitjod ligger ubygget for frost og kulde, ligesom den søndre del af Blaaland er øde af solens brand. I Svitjod er der mange storherreder, mange slags folk og mange tungemaal; der er riser, og der er dverger, og der er blaamænd, og der er mange slags underlige skabninger, der er ogsaa umaadelig store dyr og (7) drager.

But to the north of the Black Sea there stretches the great but icy Sweden; Sweden the Great some men reckon as large as the great Serkland, others equate it with the great Blaland. The northern part of Sweden the Great lies unpeopled through frost and cold, just as the southern part of Blaland is wasted by the heat of the sun. In Sweden there are many great lordships, many kinds of people, and many tongues; there are giants and there are dwarfs and there are black men, and there are many kinds of strange creatures, there are great savage beasts and dragons.

Or norþri (10) fra fiollom þeim er fyrir utan (11) ero bygð alla, fellr (12) á ủm Sviþioð, Sủ er at rét-(13)-to heitir Tanais, hon var (14) forðom cǫllot Tana qviſl (15) eða Vana qviſl, hon kømr til (16) ſiavar iɴ i Svarta haf. J (17) Vanaqviſlom var þa callat (18) Vanaland eða Vanaheimr. Su (19) á ſcilr heims þriðiủngana. hei-(20)-tir fyrir ꜹſtan Aſia, en fyrir (21) veſtan Európa. (22)

Ór norðri frá fjǫllum þeim, er fyrir útan eru byggð alla, fellr á um Svíþjóð, sú er at réttu heitir Tanais. Hon var forðum kǫlluð Tanakvísl eða Vanakvísl. Hon kømr til sjávar inn í Svartahaf. Í Vanakvíslum var þá kallat Vanaland eða Vanaheimr. Sú á skilr heimsþriðjungana. Heitir fyrir austan Ásíá, en fyrir vestan Európá. (11)

Norden for de Fielde, som ligge uden for alle bebyggede Lande falder en Aa gjennem Svithiod, som med sitt rette Navn heder Tanais. Fordum kaldtes den Tanaqvisl eller Vanaquisl, og kommer ud til Søen ved det sorte Hav. Landet ved Vanaqvislerne blev kaldet Vanaland eller Vanaheim, og Floden selv adskiller de tre Verdensdele, hvoraf den østlige heder Asia, den vestlige Europa.

Nordantil dei fjelli, som ligg utanfor der folk bur, renn de ei aa gjenom Svitjod, som med retten heiter Tanais. Fyrr kalla dei ho Tanakvisl eller Vanakvisl; (7) ho kjem til sjøen inne i Svartehave. Lande i Vanakvisline kalla dei Vanaland eller Vanaheim. Denne aai skil millom jordbolkane. Austanfor heiter Asia, men Vestanfor Europa.

Sydover fra de fjeld, som gaar udenfor alt bygget land, falder gjennem Svitjod en aa, som i ret maal heder Tanais, den blev fordum kaldet Tanakvisl eller Vanakvisl; den flyder ud i Sortehavet. I Vana-kvislene kaldtes det dengang Vaneland eller Vanehjem. Den aa skiller mellem verdensdelene; østenfor heder det Asia, men vestenfor Europa.

To the south of the fells which lie outside all the inhabited land there runs through Sweden the Great a river which in proper speech is called the Tanais; it was formerly called the Tanakvisl or Vanakvisl; it flows out into the Black Sea. In the olden days the land between the Vanaforks was called Vanaland or Vanaheim. This river divides the (2) world into parts; that to the east is known as Asia, and that to the west as Europe.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=eefc1cb7-5739-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display