Þeir er vitrari váro af Suivm fủndo (14) þa, at þat olli hallærino at maɴfol-(15)-kit var meira en landit mætti bera. (16) enn konongr hafði engo ủm valdit.
Taca (17) nu þat rað at fara með heriɴ (18) allan veſtr yfir eiða ſcóg. oc coma (19) fram i Soleyiom mioc a ovart.
þeir (20) drapo Solva konong, oc tóco hꜹndom (21) Halfdan Huitbein, þeir taca hann til hofðin-(22)-gia yfir ſic, oc gefa honom konongs nafn. (23)
lagði hann þa ủndir ſic Soleyiar. Siþan (24) for hann með heriɴ út a Rꜹma (25) ríki oc heriar þar. oc fecc fylci þat (26) af hernaðe. (27)
Þeir er vitrari váru af Svíum fundu þá, at þat olli hallærinu, at mannfólkit var meira, en landit mætti bera, en konungr hafði engu um valdit.
Taka nú þat ráð at fara með herinn allan vestr yfir Eiðaskóg, ok koma fram í Sóleyjum mjǫk á óvart.
Þeir drápu Sǫlva konung ok tóku hǫndum Hálfdan hvítbein. Þeir taka hann til hǫfðingja yfir sik ok gefa honum konungsnafn.
Lagði hann þá undir sik Sóleyjar. Síðan fór hann með herinn út á Raumaríki ok herjar þar ok fekk fylki þat af hernaði.
Dei vitugaste av sviane skyna daa, at uaare kom av de, at folkemengdi var større enn lande kunde bera, og at kongen ikkje var skuldi.
De vart til de, at dei fór med heile heren vestetter yvi Eidskogen og kom fram i Solør reint uventande;
dei drap kong Solve, men fanga Halvdan Kvitbein; dei tok han til hovding yvi seg og gav han kongsnamn, og han lagde under seg Solør.
Sidan fór han med heren ut til Raumarike og herja der og tok dette fylke med magt.
De klogeste af Svearne fandt ud, at det, som voldte uaaret, var, at landsfolket var talrigere, end landet kunde bære, men kongen havde ingen skyld deri.
De tager nu det raad at fare med hele hæren vester over Eidaskog og kommer meget uventet frem i Solør;
de dræbte kong Sålve og tog Halvdan Hvitbein tilfange; ham tager de til høvding over sig og giver ham kongenavn.
Han lagde da Solør under sig; siden fór han med hæren ud paa Raumarike og herjede der og fik det fylke ved hærfærd.
The wisest men of Sweden found out that hard times were due to the folk being more numerous than the land could support, and the king was not to blame for it.
They now took counsel to go with all the army to the west over Eidaskog and they suddenly came forth into Solör.
They slew King Salve and took Halvdan Whiteleg prisoner, but they made him their chief and gave him the name of king.
He then laid Solör under himself; afterwards he went with the army out into Raumarik, harried there and with his army he took the land.
Complete text