Domaʀ hét ſonr Domalda er þar (19) næſt reð ríki. Hann reð lengi fyrir lǫn-(20)-dom oc var þa goð ár ferþ oc (21) friðr ủm hans daga.
fra honom er (22) ecke ſagt aɴat eɴ hann varð ſottdꜹ-(23)-ðr at upſǫlom oc var førðr a (24) fyris vǫllo. oc breɴdr þar a ar (25) backanom, oc ero þar bꜹtaſteinar (26) hans.
Dómarr hét sonr Dómalda, er þar næst réð ríki. Hann réð lengi fyrir lǫndum, ok var þá góð árferð ok friðr um hans daga.
Frá honum er ekki sagt annat, en hann varð sóttdauðr at Uppsǫlum ok var fœrðr á Fýrisvǫllu ok brenndr þar á árbakkanum, ok eru þar bautasteinar hans.
Domar heitte son hans Domalde, som deretter raadde for rike. Han raadde lengi for landi, og det var gode aaringar og fred i hans dagar.
Um honom er de ikkje fortalt anna, enn at han sottdøydde i Uppsalir og vart førd ut paa Fyrisvollane og brend der paa aabakken, og der er bautasteinane hans.
Domaldes søn hed Domar, som dernæst raadede for riget. Han styrede længe, og det var da gode aaringer og fred i hans dager.
Om ham fortælles ikke andet, end at han døde sottedød ved Upsaler, blev ført til Fyresvoldene og brændt der paa aabredden; der er hans bautastener.
Domaldi's son was called Domar, and he next held the kingdom. He ruled for a long time, and there were good seasons and peace in his days.
About him nothing else is told, but that he died in his bed in Upsala, was borne to the Fyrisvold, and burned there on the river bank where his standing-stone is.
Complete text