Bibliotheca Polyglotta

Aủn e⟨ða⟩ Ani hét ſonr Jorủndar er konongr var (9) yfir Suium eptir fꜹðor sinn. Hann (10) var vitr maðr oc blót maðr micill. En-(11)-gi var hann hermaðr, ſat hann at lǫn-(12)-dom.

Aun eða Áni hét sonr Jǫrundar, er konungr var yfir Svíum eptir fǫður sinn. Hann var vitr maðr ok blótmaðr mikill. Engi var hann hermaðr, sat hann at lǫndum. (48)

Aun eller Aane heitte son hans Jørund, som var konge yvi sviane etter far sin; de var ein vis mann og ein stor blotmann, men hermann var han ikkje og sat heime i ro.

Jårunds søn hed Aun eller Aane, som blev konge over Svearne efter sin fader; han var en vís mand og en stor blotmand, men ingen hærmand og sad hjemme i landet.

Jörund's son was called Aun or Ani, became king over the Swedes; he was a wise man and a great sacrificer but no warrior, for he stayed at home in his land.

I þaɴ tíma er þessir konongar váro (13) at ủppſꜹlom er nủ var fra ſagt (14) var yfir Danmǫrko fyrst Danr hiɴ (15) micilláte. hann varð allgamall. þa (16) ſonr hans Froðe hiɴ micilláte eða hiɴ (17) friðſami, þa hans ſynir Halfdan oc (18) friðleifr. þeir váro hermenn miclir (19) Halfdan var ellri oc fyrir þeim (20) ủm allt. hann fór með her sinn (21) til ſviþioþar, a hendr Aun konongi. oc (22) átto þeir oʀostor nockorar oc hafðe (23) Halfdan jafnan ſigr. Oc at ly-(24)-ctủm flyðe Aủn konongr i vestra Gꜹt-(25)-land. þa hafðe hann verit konongr yfir (26) Vpſꜹlom xxv. vetra. hann var oc i gꜹt-(27)-lande xxv. vetra, meþan Halfðan konongr (39,1) var at ủpſǫlom. Halfðan konongr varð (2) ſóttdꜹðr at upſǫlom oc er hann þar (3) heygðr. Eptir þat com n konongr enn til ủpp-(4)-ſala. þa var hann Lx.

Í þann tima, er þessir konungar váru at Uppsǫlum, er nú var frá sagt, var yfir Danmǫrku fyrst Danr inn mikilláti – hann varð allgamall – þá sonr hans, Fróði inn mikilláti eða inn friðsami, þá hans synir, Hálfdan ok Friðleifr. Þeir váru hermenn miklir. Hálfdan var ellri ok fyrir þeim um alt. Hann fór með her sinn til Svíþjóðar á hendr Auni konungi, ok áttu þeir orrostur nǫkkurar, ok hafði Hálfdan jafnan sigr, ok at lykðum flýði Aun konungr í Vestra-Gautland. Þá hafði hann verit konungr yfir Uppsǫlum tuttugu vetr. Hann var ok í Gautlandi tuttugu vetr, meðan Hálfdan konungr var at Uppsǫlum. Hálfdan konungr varð sóttdauðr at Uppsǫlum ok en hann þar heygðr. Eptir þat kom Aun konungr enn til Uppsala. Þá var hann sextøgr at aldri.

I den tidi, daa desse kongane, som de no er fortalt um, var i Uppsalir, var fyrst Dan den storlaatne konge i Danmark. Han vart ovgamal. Etter honom kom son hans, Frode den storlaatne eller den fredsame; og so hans sønir, Halvdan og Fridleiv, som var store hermenn. Halvdan var eldst og den fremste i alt. Han fór med heren sin til Svitjod mot kong Aun, og dei heldt nokre slag, og jamt vann Halvdan. Og sistpaa flydde kong Aun til Vester-Gautland; daa hadde han vori konge yvi Uppsalir i 25 vetrar. I Gautland var han og 25 vetrar, medan kong Halvdan var i Uppsalir. Kong Halvdan lagdest helsott i Uppsalir og er hauglagd der. Etter dette kom kong Aun (27) til Uppsalir att; daa var han 60 vetrar.

I den tid, da disse konger var i Upsaler, som nu er nævnte, var i Danmark først Dan den storladne, — han blev meget gammel —, saa hans søn Frode den storladne eller fredsomme, saa hans sønner Halvdan og Fridleiv; de var store hærmænd. Halvdan var ældst af dem og fremmeligst i alt; han fór med sin hær til Svitjod mod kong Aun; de havde nogle kampe, og Halvdan fik altid seier, saa kong Aun tilsidst flyede til Vestergautland. Da havde han været konge over Upsaler i 25 vintre; han var ogsaa i Gautland i 25 vintre, medens kong Halvdan var i Upsaler. Kong Halvdan døde sottedød i Upsaler og er der hauglagt. Efter det kom kong Aun atter til Upsaler, da han var 60 aar gammel.

At that time when these kings who have just been named were in Upsala, Dan Proud was the first king in Denmark – he was now very old. After him came his son Frode (17) the Proud or Peaceful, and after him his sons Halvdan and Fridleiv; they were great warriors. Halvdan was the eldest of them and the foremost in all things; he went with his army to Sweden against King Aun; they had several battles and Halvdan always had the victory, so that King Aun at length fled to West Gautland. He had been king in Upsala for twenty-five winters and was in Gautland for another twenty-five winters whilst King Halvdan was in Upsala. King Halvdan died of Sickness in Upsala and was there buried in a howe. After that King Aun came back to Upsala when he was sixty years old,

þa gerþi hann blot (5) micit oc blet til langlifis sér oc gaf (6) Oðne ſon ſiɴ oc var honom blótinn. Aủn (7) konongr fecc andsvǫr af Oðne, at hann ſcyl-(8)-de lifa Lx vetra. Aủn var þa eɴ (9) konongr at ủppſǫlum. þa com Ǫli hiɴ (10) frøcni með her ſiɴ til Svíþioþar (11) ſonr frilleifs a hendr Aủn konongi oc átto (12) þeir oʀostor oc hafþi ále jafnan ſigr (13) þa flyðe Aủn konongr i aɴat ſiɴ ríki ſitt (14) oc for í vestra Gꜹtland. Ale var (15) konongr at ủpſǫlom xxv. aðr Star-(16)-kaþr hiɴ gamli drap hann. Eptir (17) fall Ala for Aún konongr aptr til (18) Vpſala oc reð þar rikino eɴ (19) xxv

Þá gerði hann blót mikit ok blét til langlífis sér ok gaf Óðni son sinn ok var honum blótinn. Aun konungr fekk þau andsvǫr af Óðni, at hann skyldi enn lifa sex vetr. Aun var þá enn konungr at Uppsǫlum tuttugu vetr. Þá kom Áli inn frœkni með her sinn til Svíþjóðar, sonr Friðleifs, á hendr Auni konungi, ok áttu þeir orrostur, ok hafði Áli jafnan sigr. Þá flýði Aun konungr í (49) annat sinn ríki sitt ok fór í Vestra-Gautland. Áli var konungr at Uppsǫlum tuttugu vetr, áðr Starkaðr inn gamli drap hann. Eptir fall Ála fór Aun konungr aptr til Uppsala ok réð þá ríkinu enn tuttugu vetr.

Daa gjorde han eit stort blot, og blota for eit langt liv, og gav son sin aat Odin og blota han. Kong Aun fekk de svare av Odin, at han skulde liva endaa i 60 vetrar. Aun var daa konge i Uppsalir i 25 vetrar til. Daa kom Aale den frøkne, son til kong Fridleiv, med heren sin til Svitjod mot kong Aun, og heldt fleire slag med han, og jamt vann Aale. Daa flydde kong Aun andre gongen fraa rike sitt og fór til Vester-Gautland. Aale var konge i Uppsalir i 25 vetrar; daa drap Starkad den gamle han. Daa Aale var fallin, fór kong Aun attende til Uppsalir og raadde der for rike i 25 vetrar til.

Da gjorde han et stort blot for at faa langt liv og gav Oden sin søn, som da blev blotet til ham. Kong Aun fik det svar af Oden, at han endnu skulde leve i 60 aar. Aun var nu fremdeles konge i Upsaler i 25 vintre. Da kom Aale den frøkne, søn af Fridleiv, med sin hær til Svitjod imod kong Aun; de havde nogle kampe, og Aale seirede altid. Da flyede kong Aun anden gang fra sit rige og fór til Vestergautland. Aale var konge i Upsaler i 25 vintre, indtil Starkad den gamle dræbte ham. Efter Aales død fór kong Aun atter til Upsaler og styrede da atter riget i 25 vintre.

and he then offered a great sacrifice in order to have long life; he gave to Odin his son who was then sacrificed to him. King Aun had this answer from Odin, that he should still live for sixty years. Aun was king in Upsala for another twenty-five years until Ali the Bold, son of Fridleiv, came with his army to Sweden against King Aun; they fought several battles and Ali always won. Then King Aun fled a second time from his kingdom and went to West Gautland. Ali was king in Upsala for twenty-five years until Starkad the Old slew him. After Ali's death, King Aun went back to Upsala and ruled the kingdom again for twenty-five years.

þa gerþi hann blót micit oc (20) blotaðe ꜹðrom ſyni ſinom. þa (21) ſagðe Oþinn honom at hann ſcylde (22) æ lifa meþan hann gæfi Oðni ſon sinn (23) et tíủnda huert ár. oc þat (24) með at hann ſcylde heiti gefa (25) nockoro heraðe i lande síno eptir (26) tǫlo ſona ſiɴa þeira er hann bló-(27)-taðe til Oþins. Eɴ þa er hann (28) hafþi blótat vij. ſonom ſinom. (40,1) þa lifðe hann x. vetr, ſva at hann (2) mátte ecki ganga. var hann þa a (3) ſtóli boriɴ. þa blótaðe hann enom (4) viija ſyni ſinom. oc lifðe hann þa enn (5) x. vetra oc lá þa i kǫr. (6) þa blotaðe hann (7) enom. ix. da ſyni sínom oc lifðe þa eɴ x. vetra (8) þa dracc hann horn ſem lé-(9)-barn.

Þá gerði hann blót mikit ok blótaði ǫðrum syni sínum. Þá sagði Óðinn honum, at hann skyldi æ lifa, meðan hann gæfi Óðni son sinn it tíunda hvert ár, ok þat með, at hann skyldi heiti gefa nǫkkuru heraði í landi sínu eptir tǫlu sona sinna, þeira er hann blótaði til Óðins. En þá er hann hafði blótat sjau sonum sínum, þá lifði hann tíu vetr svá, at hann mátti ekki ganga. Var hann þá á stóli borinn. Þá blótaði hann inum átta syni sínum, ok lifði hann þá enn tíu vetr ok lá þá í kǫr. Þá blótaði hann inum níunda syni sínum ok lifði þá enn tíu vetr. Þá drakk hann horn sem lébarn.

Daa gjorde han eit stort blot og blota andre sonen sin. Daa sagde Odin til han, at han skulde liva heile tidi, so lengi han gav Odin ein av sønine sine tiandekvart aar, og likeins at han gjeva eit herad i lande sitt namn etter tale paa sønine sine som var han blota til Odin. Men daa han hadde blota 7 av sønine sine, levde han i 10 vetrar slik at han ikkje kunde ganga, og dei bar han paa ein stol. Daa blota han den aattande sonen sin, og levde daa 10 vetrar til og laag til sengs. Daa blota han den niande sonen sin, og levde endaa 10 vetrar; daa drakk han av eit horn som eit sogbarn.

Da gjorde han et stort blot og blotede sin anden søn; da sagde Oden ham, at han skulde leve stadig, saalænge han gav Oden en søn hvert 10de aar, og lagde til, at han skulde give et herred i sit land navn efter tallet paa de sønner, han blotede til Oden. Da han havde blotet syv af sine sønner, levede han i 10 vintre saa, at han kunde ikke gaa, men blev baaret paa stol. Da blotede han sin 8de søn og levede da atter i 10 vintre, men laa da i seng. Da blotede han sin 9de søn og levede da atter i 10 vintre; da drak han af horn som spædbarn.

He then made a great sacrifice and offered his second son; Odin then told him he should go on living as long as he (18) gave him a son every ten years and further gave a name to each of the districts of his land according to the number of those sons he offered up to Odin. When he had offered up seven of his sons he lived for ten years till he could not walk and had to be borne on a stool. Then he sacrificed his eighth son and lived for ten more years, but now he had to lie in his bed. Then he offered up his ninth son and hved for another ten years, but now he drank from his horn like a baby.

þa atti eiɴ ſon eptir, oc (10) vilde hann þa blota þeim. oc þa (11) villdi hann gefa oðni upſali oc þꜹ (12) heroð er þar liɢia til oc láta cal-(13)-la þat tiunda land. Suíar bǫɴoðo (14) honom þat. oc varþ þa ecki blót. Siþan (15) andaðiz Aủn konongr oc er hann heygðr (16) at ủpſolom. þat er ſiþan cǫlloð A-(17)-na ſott ef maðr deyr verclꜹs af (18) elli.

Þá átti Aun einn son eptir, ok vildi hann þá blóta þeim, ok þá vildi hann gefa Óðni Upsali ok þau heruð, er þar liggja til, ok láta kalla þat Tíundaland. Svíar bǫnnuðu honum þat, ok varð þá ekki blót. Síðan andaðisk Aun konungr, ok er hann heygðr at Uppsǫlum. Þat er síðan kǫlluð Ánasótt, ef maðr deyr verklauss af elli.

Daa hadde han att ein son, og daa vilde han blota honom og gjeva Odin Uppsalir og dei herad som ligg til, og kalla de Tiundaland. Sviane meinka han dette, og de vart ikkje noko blot av. Dermed døydde kong Aun, og han er hauglagd i Uppsalir. Sidan kalla dei de Aane-sott, naar ein mann døyr av alderdom utan verk.

Da havde Aun en søn tilbage og vilde da blote ham; (27) han vilde da give Oden Upsaler og de herreder, som ligger der til, og lade kalde det Tiundaland. Men Svearne forbød ham det, og det blev da intet blot af. Derpaa døde kong Aun, og er han haugsat ved Upsaler. Det kaldes siden Aane-sott, naar en mand dør af ælde uden sygdom.

Aun had now one son left and would sacrifice him; he wanted to give Odin Upsala and the lordships which lie thereto and he had it called Tiundaland. But the Swedes forbade him and the offering was put off. Thereupon King Aun died and was buried in a howe near Upsala. It was afterwards called Ana-sott when a man died of old age without any sickness.

Sva ſegir Þióðólfr. (19)

Svá segir Þjóðólfr: (50)

So segjer Tjodolv:

Saa siger Tjodolv:

Thus says Tjodolv:

Knátte endr (20)
at upſolom (21)
ána ſótt (22)
n ủm ſtanda; (23)
oc þrá lífr (24)
þiɢia ſcyldi (25)
jóþs aþal (26)
ꜹþro ſinni (27)
Oc ſveiðuðs (28)
at sér huerfði (29)
mækil lut (30)
eɴ miavara. (41,1)
er okreins (2)
attunga rioðr (3)
lꜹgðis odd (4)
liɢiandi dracc. (5)
Máttit haʀ (6)
hiarþar mæki (7)
ꜹſtr konongr (8)
upp vm hallda. (9)

18. Knátti endr
at Uppsǫlum
ánasótt
Aun of standa,
ok þrálífr
þiggja skyldi
jóðs alað
ǫðru sinni.
Ok sveiðurs
at sér hverfði
mækis hlut
enn mjǫ́vara,
es okhreins
ǫ́ttunga rjóðr
lǫgðis odd
liggjandi drakk.
Máttit hárr
hjarðar mæki
austrkonungr
upp of halda.

Endeleg kunde
i Uppsalir
Aane-sott
Aun faa kjenna,
og seigliva
skulde han faa
andre gongen
unge-bragd,
og den smale
odden av kvasse
verjo til stuten
vende han aat seg.
Han som frendar
farga med blod,
av lange stute-horn
liggjande drakk.
Ukse-sverde
orka ’kje graahærd
auster-kongen
uppe halda. (28)

Endelig kunde
i Upsaler
Aun faa føle
aane-sott.
Langlivet han
leve skulde
anden gang
som en unge,
da af odden
paa oxehorn
sønners drabsmand
drak liggende.
Men mjødhornet
mægtede ikke
østerkongen
op at holde.

At last Aun
In Upsala
Began to feel
Ana-sott.
A long life
He should live.
Yet once more,
Like a young child,
When from the point
Of the ox's horn
The slayer of his sons
Drank lying down;
For the eastern king
Had no might
To hold up
The mead horn.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=f0742ac6-5739-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display