Suiþioð er (10) marcland micit. oc liɢia þar ſva eyði (11) merkr, at margar dagleiþir ero yfir.
Ǫnondr (12) konongr lagði a þat kapp micit oc coſtnað at (13) ryðia markir, oc byɢia eptir ruðin. (14)
hann lét oc leɢia vego yfir eyði merkr. (15) oc fủɴủz þa viða i mǫrkonom ſcóg-(16)-lꜹs lꜹnd. oc bygðuz þar þa Stór (17) heroð.
varð af þessom hætti land by-(18)-gt. því at landz folkit var gnogt til (19) bygþariɴar.
Ǫnủndr konongr let briota (20) vego ủm alla Suiþioð bæþi ủm (21) markir oc myrar oc fiallvego. firir því (22) var hann brt ǫnundr callaðr.
Ǫnondr (23) konongr ſétti bu ſin i hvert ſtór herað (24) a Suiþioð. oc for um allt landit (25) at veizlủm. (26)
Svíþjóð er markland mikit, ok liggja þar svá eyðimerkr, at margar dagleiðir (63) eru yfir.
Ǫnundr konungr lagði á þat kapp mikit ok kostnað, at ryðja markir ok byggva eptir ruðin.
Hann lét ok leggja vegu yfir eyðimerkr ok funnusk þá víða í mǫrkunum skóglaus lǫnd, ok byggðusk þar þá stór heruð.
Varð af þessum hætti land byggt, þvíat landsfólkit var gnógt til byggðarinnar.
Ǫnundr konungr lét brjóta vegu um alla Svíþjóð, bæði um markir ok mýrar ok fjallvegu. Fyrir því var hann Braut-Ǫnundr kallaðr.
Ǫnundr konungr setti bú sin í hvert stórherað á Svíþjóð, ok fór um alt landit at veizlum.
Svitjod er eit stort skogland, og der ligg so store øydemarkir, at de er mange dagsleidir yvi.
Kong Onund lagde mykje vinn og kostnad paa aa rydja skogane og dyrka upp rudningi.
Han lét leggja vegir og yvi øydemarkine, og daa fann dei skoglaust land rundt umkring i skogane, og der vart de daa store bygdir.
Paa denne maaten vart lande bygt, for di de var landsfolk nok til aa byggja.
Kong Onund lét brjota vegir yvi heile Svitjod, baade i skogane og myrane og fjellvegir. Difor vart han kalla Braut-Onund.
Kong Onund bygde seg ein gard i kvar storbygd i Svitjod og fór yvi heile lande i gjestebod.
Svitjod er et stort skogland, og der ligger ødemarker saa vidt, at det er mange dagsreiser over.
Kong Ånund lagde megen iver og omkostning paa at rydde skoger og bygge rydningene,
han lod og lægge veier over ødemarkene, og da fandt man vide i skogene skogløst land, og der byggedes da store herreder.
Paa denne vis blev land bygget, thi det var nok af landsfolk til at bygge det.
Kong Ånund lod bryde veier over hele Svitjod baade over skog og myr og fjeld; derfor blev han kaldt Braut-Ånund.
Kong Ånund satte sine gaarder i hvert storherred i Svitjod og fór over hele landet paa gjestning.
Sweden was a much-wooded land, and the wastes were so wide that it took many days to ride over them.
King Anund went to great trouble and cost in ridding the land of woods and making clearings;
he also had roads built over the wastes. The land was cleared far into the woods and great lordships were formed there.
In that way the land was peopled, for there were plenty of people to cultivate it.
King Anund had roads made over all Sweden, over marsh, wood and fell, and for that he was called Braut-Anund.
He made himself estates in every part of Sweden and went visiting throughout his land.
Complete text