Eysteiɴ hét ſonr Aþils er þar (9) næſt reð Suia veldi,
a hans dǫgom (10) fell Rolfr Kraci at Hleiþro. I (11) þaɴ tima herioþo konongar míoc i (12) Suiavelde bæði Danir oc norðmenn (13)
váro margir ſækonongar þeir er reðo liði (14) miclo oc átto engi lꜹnd,
þótti ſa (15) eiɴ með fủllo mega heita Sækonongr (16) er hann ſvaf aldregi undir ſótkom áſe (17) oc dracc aldregi at arins horni. (18)
Eysteinn hét sonr Aðils, er þar næst réð Svíaveldi.
Á hans dǫgum fell Hrólfr kraki at Hleiðru. Í þann tíma herjuðu konungar mjǫk í Svíaveldi, bæði Danir (60) ok Norðmenn.
Váru margir sækonungar, þeir er réðu liði miklu ok áttu engi lǫnd.
Þótti sá einn með fullu mega heita sækonungr, er hann svaf aldri undir sótkum ási ok drakk aldri at arinshorni.
Øystein heitte son aat Adils, som deretter raadde for Sviavelde; i hans tid fall Rolv Krake i Leidra.
I den tid herja kongar mykje i Sveivelde, baade danir og nordmenn.
De var mange sjøkongar som raadde for mykje folk, men (33) hadde ikkje land.
Berre den totte dei med full rett heitte sjøkonge, som aldri sov under sotut aas og aldri drakk i peiskroken.
Adils’s søn hed Øistein, som dernæst raadede for Sveavælde.
I hans dager faldt Rolv Krake ved Leidra. I den tid herjede konger meget i Sveavælde, baade Daner og Nordmænd.
Det var mange sjøkonger, som raadede for stor hær og intet land havde;
den alene tyktes med fuld ret at hede sjøkonge, (32) som aldrig sov under sodet bjelke og aldrig drak ved arnens hjørne.
Adils's son was called Eystein, who next ruled over Sweden.
In his days, Rolf Krake died in Leidra. At that time kings, both Danes and Norsemen, were harrying in Sweden.
There were many sea kings, who had great armies but had no land.
They alone seemed to have the right to be called sea kings who never slept under the sooty beams nor drunk in the ingle nook.
Complete text