Þat var eitt ſiɴ (21) at þeir brðr riðo. ij. fra ꜹ-(22)-ðrom mǫnnom með hina bezto he-(23)-ſta ſina. oc riðo ủt a vǫllo (24) nockora oc comủ eigi aptr. (25)
oc var þeira leita farit. oc fủɴủz þeir baþir dꜹþir oc lamit hǫfot a baðom. eɴ ecki vapn hꜹfðo þeir (31,1) nema bitlana af heſtonom. oc þat (2) hyɢia menn at þeir hafe drepiz þar með. (3)
Pat var eitt sinn, at þeir brœðr riðu tveir frá ǫðrum mǫnnum með ina beztu hesta sína, ok riðu út á vǫllu nǫkkura ok kómu eigi aptr.
Þá var þeira leita farit, ok funnusk þeir báðir (40) dauðir ok lamit hǫfuð á báðum, en ekki vápn hǫfðu þeir nema bitlana af hestunum, ok þat hyggja menn, at þeir hafi drepizk þar með.
De var ein gong at brørane reid aaleine burt fraa andre folk med dei beste hestane sine, og reid ut paa nokre vollar og kom ikkje attende.
Folk gjekk og leita etter deim og fann deim daude baae tvo, og hovude knasa paa deim; men dei hadde ikkje vaapn, so nær som beisli til hestane, og folk trur at dei hev drepi kvarande med deim.
Det hændte en gang, at de to brødre red bort fra andre mænd paa sine bedste hester og red ud over nogle sletter, men kom ikke tilbage.
Man fór at lede efter dem, og de fandtes begge døde og med knuste hoveder, men intet vaaben havde de med undtagen hestenes bidsler, og det troede man, at de havde dræbt hinanden med dem.
It happened once that the two brothers rode away from the other men on their best steeds and rode over certain level lands, but came not back.
Men went to look for them and found them both dead with wounded heads, (14) but they had no weapons except horses' bridles, so that men thought that with them they had slain each other.
Complete text