Bibliotheca Polyglotta

Yngvi oc Alfr váro ſynir Alrecs er (18) konongdom toco i Sviþioð þar næſt. var (19) yngvi hermaðr micill oc all ſigrſæll. (20) fríþr oc iþrotta maðr hiɴ meſti. ſter-(21)-cr oc hinn ſnarpaſti i oʀoſtum. mildr (22) af fe oc gleðimaðr micill. Af ſlíco (23) ǫllo varð hann frøgr oc vinſæll. (24)

Yngvi ok Álfr váru synir Alreks, er konungdóm tóku í Svíþjóð þar næst. Var Yngvi hermaðr mikill ok allsigrsæll, fríðr ok íþróttamaðr inn mesti, sterkr ok inn snarpasti í orrostum, mildr af fé ok gleðimaðr mikill. Af slíku ǫllu varð hann frægr ok vinsæll.

Yngve og Alv var sønine hans Alrek, som deretter vart kongar i Svitjod. Yngve var ein stor hermann og ovende sigersæl, væn og ein stor itrottsmann, sterk og djerv i slage, raust paa handi og gladværug. Av alt dette vart han namnkjend og vensæl.

Alreks sønner var Yngve og Alv, som tog kongedømme i Svitjod dernæst. Yngve var en stor hærmand og meget seiersæl, vakker og den største idrætsmand, sterk og rask i kamp, gavmild og meget lystig; af alt dette blev han vennesæl og meget omtalt.

Alrek's sons were Yngvi and Alf who next took the kingdom of Sweden. Yngvi was a great warrior and very victorious, handsome and the greatest in sports, strong and bold in battle, open-handed and very cheerful; by all this he drew many friends to him, and was much talked about.

Alfr konongr bróðir hans ſat at lꜹndo oc var ecki i hernaðe. (25) hann var callaðr elfſi. hann var maðr þǫgủll (26) ríklủndaðr oc oþyðr. Moþir hans (27) hét Dageiðr dóttir Dags konongs hins ri-(28)-ka er Dꜹglingar ero fra comnir. (32,1) Alfr atti kono er Bera hét kui-(2)-ɴa friðủzt, oc ſcǫrủngr micill (3) gleði maðr hinn meſti.

Álfr konungr, bróðir hans, sat at lǫndum ok var ekki í hernaði. Hann (41) var kallaðr Elfsi. Hann var maðr þǫgull, ríklundaðr ok óþýðr. Móðir hans hét Dageiðr, dóttir Dags konungs ins ríka, er Dǫglingar eru frá komnir. Álfr átti konu, er Bera hét, kvinna fríðust ok skǫrungr mikill, gleðimaðr inn mesti.

Kong Alv, bror hans, sat heime og var ikkje paa herferd; han vart kalla Elfse og var tagall og raadrikin og grettin. Mor hans heitte Dageid, dotter til kong Dag den megtuge, som Doglingane er ætta fraa. Kong Alv hadde ei kone, som heitte Bera, ei væn kvinne, mykje fyri seg og gladværug.

Kong Alv, hans broder, sad hjemme og var ikke i hærfærd; han fik tilnavnet Elfse, han var en taus, herskesyg og uvenlig mand; hans moder hed Dageid, datter af kong Dag den mægtige, som Dåglingene er komne fra. Alv havde en hustru ved navn Bera, smuk og kjæk og meget lystig.

King Alf, his brother, sat at home and was never on a raid; he had the by-name Elfsi, and he was a silent, domineering and friendless man; his mother was called Dageid, daughter of King Dag the Mighty, from whom the Daglings have descended. Alf had a wife of the name Bera, fair and bold and very lively.

Yngui Alreks (4) ſon var þa en eitt hꜹſt comiɴ or (5) vikingo til ủpſala. oc var þa hiɴ (6) frgſti. hann ſat opt við dryckio len–-(7)-gi ủm quelldủm. Alfr konongr gecc opt (8) ſnimma at ſofa. Bera drotning (9) ſat opt a queldủm oc hiǫloðo þꜹ (10) yngvi sín i millom. Alfr røddi (11) opt ủm. bað hana fara fyʀ at (12) ſofa. ſagðe at hann villde ecki va-(13)-ka eptir henne. hon ſvarar oc ſegir at ſủ (14) kona væri ſæl er helldr ſcylde (15) eiga yngua en Álf. hann reid-(16)-diz því mioc er hon mælti þat opt. (17)

Yngvi Alreksson var þá enn eitt haust kominn ór vikingu til Uppsala ok var þá inn frægsti. Hann sat opt við drykkju lengi um kveldum. Álfr konungr gekk opt snimma at sofa. Bera drótning sat opt á kveldum, ok hjǫluðu þau Yngvi sín í millum. Álfr rœddi opt um, bað hana fara fyrr at sofa, sagði, at hann vildi ekki vaka eptir henni. Hon svarar ok segir, at sú kona væri sæl, er heldr skyldi eiga Yngva en Álf. Hann reiddisk því mjǫk, er hon mælti þat opt.

Ein haust var Yngve Alreksson komin fraa vikingferd til Uppsalir og var daa oversleg namngjetin. Han sat jamt lengi uppe ved drykken um kveldane, men kong Alv gjekk tidt og lagde seg tidleg. Dronning Bera sat tidt uppe um kveldane, og ho og Yngve svalla med kvarandre. Alv rødde ofte um dette, og bad ho ganga og leggja seg tidlegare, og sagde at han vilde ikkje vaka etter henne. Ho svara og sagde, at den kona var sæl, som heller var gift med Yngve enn med Alv. De vart han fælt vond for, daa ho tidt sagde dette.

Yngve Alreksøn var (23) en høst kommen hjem fra viking til Upsaler og var da meget navnkundig. Han sad ofte længe om kvelden ved drikken, men kong Alv gik ofte tidlig tilsengs. Dronning Bera sad ofte oppe om kveldene, og Yngve og hun talte ofte sig imellem. Alv talte ofte til hende derom, bad hende gaa tidligere at sove og sagde, at han ikke vilde ligge vaagen efter hende. Hun svarede, at den kvinde var lykkelig, som heller havde Yngve til mand end Alv; da hun ofte sagde dette, blev han meget vred derover.

Yngvi Alrekson came home to Upsala one harvest time from a viking raid and was then very famous. He often sat for a long time in the evening drinking but King Alf often went early to bed. Queen Bera often sat up in the evening and she and Yngvi often talked together. Alf many times told her about it and bade her go to bed earlier, and said that he would not lie awake for her. She answered that that woman was lucky who could have Yngvi rather than Alf for a husband; often when she said this he became very wroth about it.

Eítt qvelld gecc Álfr iɴ i hǫl-(18)-lena þa er þꜹ yngvi oc Bera (19) ſáto i háſeti oc tꜹloðủz viðr. (20) hafðe Yngue ủm kne sér mæ-(21)-ke. Menn váro mioc drucnir oc (22) gáfo engan gꜹm at konongiɴ com (23) iɴ. Alfr konongr gecc at haſæti-(24)-no. bra ſverþi ủndan ſcickio. (25) oc lagðe i gegnum Yngva broðor sinn. (26) Yngvi hliop ủpp oc bra mæ-(27)-kinom oc hio Alf bana hɢ. (33,1) oc fello þeir baþir dꜹðir a gólfit (2) váro þeir Alfr oc Yngvi heygþir a (3) fyrisvǫllom

Eitt kveld gekk Álfr inn í hǫllina, þá er þau Yngvi ok Bera sátu í hásæti ok tǫluðusk viðr. Hafði Yngvi um kné sér mæki. Menn váru mjǫk drukknir ok gáfu engan gaum at, er konungrinn kom inn. Álfr konungr gekk at hásætinu, brá sverði undan skikkju ok lagði í gǫgnum Yngva, bróður sinn. Yngvi hljóp upp ok brá mækinum ok hjó Álf banahǫgg, ok fellu þeir báðir dauðir á gólfit. Váru þeir Álfr ok Yngvi heygðir á Fýrisvǫllum.

Ein kveld gjekk Alv inn i halli, medan han Yngve og ho Bera sat i høgsæte og svalla. Yngve hadde eit sverd yvi knéi; alle folk var ovende drukne og gav ikkje gaum etter, at kongen kom inn. Kong Alv gjekk til høgsæte og drog eit sverd fram undan kappa og stakk igjenom Yngve, bror sin. Yngve spratt upp og drog sverde og hogg Alv banehogg, og dei fall baae tvo daude paa golve. Alv og Yngve vart hauglagde paa Fyrisvollane.

En kveld gik Alv ind i hallen, medens Yngve og Bera sad i høisædet og taltes ved; Yngve havde et sverd liggende over sit knæ. Folkene var meget drukne og gav ingen agt paa, at kongen kom ind. Kong Alv gik til høisædet, drog sit sverd under kappen og stak det gjennem Yngve, sin broder. Yngve løb op, svang sit sverd og hugg Alv banehugg; begge faldt de døde paa gulvet. Alv og Yngve blev haugsatte paa Fyresvoldene.

One evening Alf went into the hall, whilst Yngvi and Bera sat on the high-seat and were talking together; Yngvi had a sword lying across his knees. The men were very drunk and gave no heed when the king came in. King Alf went to the high-seat, drew his sword from under his cape, and stuck it into Yngvi, his brother. Yngvi leaped up, swung his sword and struck Alf a death blow; both of them fell dead on the floor. Alf and Yngvi were buried in a howe on the Fyrisvold.

Sva ſegir þióðólfr (4)

Svá segir Þjóðólfr: (42)

So segjer Tjodolv: (24)

Saa siger Tjodolv:

Thus says Tjodolv:

Oc varþ hiɴ (5)
er álfr ủm vá (6)
vǫrðr veſtallz (7)
ủm vegiɴ liɢia; (8)
er dꜹlingr (9)
drrgan mæki (10)
ꜹfủndgiarn (11)
a Yngva rꜹð. (12)
Vara þat bęrt (13)
at bera ſcylde (14)
val ſfendr (15)
vigs vm huetia; (16)
þa er brðr ij. (17)
at bǫnom urðủz (18)
oþurfendr (19)
um afryðe. (20)

14. Ok varð hinn,
es Alfr of vá
vǫrðr véstalls,
of veginn liggja,
es Dǫglingr
dreyrgan mæki
ǫfundgjarn
á Yngva rauð.
Vasa þat bært,
at Bera skyldi
valsœfendr
vígs of hvetja,
þás brœðr tveir
at bǫnum urðusk
óþurfendr
of afbrýði.

Daud laut han liggja,
drepin av Alv,
herren som vaktar
paa heilagdomen,
daa kongen ovundsjuk
mot Yngve fór,
og med blodut sverd
til bane stakk han.
Harmelegt var de,
at hovdingar djerve
dronningi skulde
til draap eggja,
daa bror gav bror
banehogg,
aabruige,
i utrengsmaal.

Og hin verge
af viet stalle
dræbt af Alv,
døden fandt,
da Dåglingen
drog sverdet
avindsyg
mod Yngve.
Sandt er det neppe,
naar Bera sagdes
de kjække mænd
til kamp at hidse,
da brødre blev
hinandens bane
uden aarsag
af iversyge.

And the warden
Of the holy stall,
Slain by Alf,
Met his death
When the kinsman of Dag
Drew his sword
Through envy
Against Yngvi.
It was hardly true
That Bera urged
The men so bold
On to battle,
When the brothers were
Each other's death
With no cause
For their zeal. (15)

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=f0312791-5739-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display