Þa (27) feʀ Sǫlvi til Sigtủna, oc beiþir sér konongs (28) nafns oc viðr toco, en Sviar ſam-(29)-na her oc vilia veria land ſítt. (51,1)
oc varþ þar oʀosta ſva micil at þat er (2) ſagt at eigi ſleít a xi. dgrom.
þa (3) feck Sǫlvi konongr ſigr oc var hann þa konongr yfir (4) Sviavellde lánga hriþ til þess er Suiar (5) ſuiko hann oc var hann þar drepiɴ.
Þá ferr Sǫlvi til Sigtúna ok beiðir sér konungsnafns ok viðrtǫku, en Svíar samna her ok vilja verja land sitt,
ok varð þar orrosta svá mikil, at þat er sagt, at eigi sleit á ellifu dœgrum.
Þar fekk Sǫlvi konungr sigr, ok var hann þá konungr yfir Svíaveldi langa hríð, til þess er Svíar sviku hann, ok var hann þar drepinn.
So fór Solve til Sigtun og bad um kongsnamn og at dei skulde taka mot han, men sviane samla ein her og vilde verje lande mot han,
og de vart so stort slag der, at de er fortalt, at de fekk ikkje slutt paa 11 døger.
Daa vann kong Solve, og daa var han konge yvi Sviavelde ei lang tid, til dess sviane sveik han og han vart drepin der.
Da farer Sålve til Sigtuner og kræver sig kongenavn og hyldning, men Svearne samler hær og vil verge sit land,
og der blev et saa stort slag, at det siges at have varet i 11 dager.
Der fik kong Sålve seier, og var han da konge en lang stund over Sverige, indtil Svearne sveg ham, og der blev han dræbt.
Then Salve went to Sigtun and claimed for himself the name of king and demanded homage, but the Swedes gathered an army and wanted to protect their land;
then there was a great battle, said to have lasted eleven days.
King Salve had the victory and was then king over Sweden for a long time, till the Swedes broke trust with him and slew him.
Complete text