Ivaʀ hiɴ viðfaðmi com a ſcani (20) eptir fall Guðrøþar fǫðor bróþor (21) síns oc dró þegar her mikiɴ ſaman. (22) for þegar upp a Suiþioð.
Aſa hin (23) illraða var aðr farin a fủnd fǫ-(24)-ðor síns, Ingialdr konongr var þa ſtaddr a (25) Ræningi at veizlo. er hann ſpurþi at (26) heʀ Ivars konongs var þar nær comiɴ. (27)
þottiz Ingialdr engan ſtyrc hafa til (64,1) at beriaz við Ivar. honom þotti oc ſa (2) ſyɴ coſtr ef hann legðiz a flótta, at (3) hvaþanæva mundo fiandmenn hans atdri-(4)-fa.
Toco þꜹ Aſa þat rað er frægt (5) er orðit, at þꜹ gerþo folc alt dꜹ–-(6)-ða drủckit. Siþan léto þꜹ leɢia elld (7) i hǫllina.
braɴ þar hǫlliɴ oc allt (8) folc þat er iɴi var með Ingialdi konongi. (9)
Ívarr inn víðfaðmi kom á Skáni eptir fall Guðrøðar, fǫðurbróður síns, ok dró þegar her mikinn saman, fór síðan upp á Svíþjóð.
Ása in illráða var áðr farin á fund fǫður síns. Ingjaldr konungr var þá staddr á Ræningi at veizlu, er hann spurði, at herr Ívars konungs var þar nær kominn.
Þóttisk Ingjaldr engan styrk hafa til at berjask við Ívar. Honum þótti ok sá sýnn kostr, ef hann legðisk á flótta, at hvaðanæva mundu fjandmenn hans at drífa.
Tóku þau Ása þat ráð, er frægt er orðit, at þau gerðu fólk alt dauðadrukkit, síðan létu þau leggja eld í hǫllina.
Brann þar hǫllin ok alt fólk, þat er inni var, með Ingjaldi konungi.
Ivar Vidfamne kom til Skaane, etter Gudrød, farbror hans, var fallin, og drog straks ein stor her ihop og gjekk radt upp i Svitjod.
Aasa Illraade var reist til far sin i fyrivegen. Kong Ingjald var nett i gjestebod paa Ræning, daa han spurde at heren til kong Ivar ikkje var langt undan.
Ingjald totte ikkje han hadde magt til aa slaast med Ivar; han totte de var berrsynlegt og, at um han gav seg til aa fly, vilde fiendane hans driva til fraa alle leidir.
Han og Aasa gjorde daa noko, som hev vorte vidgjeti; dei drakk alle folk dauddrukne, sidan lét dei leggja eld i halli.
Daa brann halli upp og alt de folk som inne var, kong Ingjald med.
Ivar Vidfavne kom til Skaane efter sin farbroder Gudrøds fald, drog strax en stor hær sammen og fór op til Svitjod.
Aasa den illraade havde allerede forud faret til sin fader. Kong Ingjald var da i gjestebud paa Ræning da han spurgte, at kong Ivars hær var kommen i nærheden.
Ingjald tyktes ikke at have styrke til at stride med Ivar; det vilkaar tyktes ham og aabenbart, at om han lagde sig paa flugt, da vilde fra alle kanter hans fiender samle sig mod ham.
Da tog han og Aasa det raad, som er blevet navnkundigt, at de drak alle sin folk døddrukne og lod siden tænde ild i hallen;
der brandt hallen og alle de, som inde var, med kong Ingjald.
Ivor the Widefathom came to Scania after the death of Gudröd, his father's brother, and straightway gathered a large army and went up to Sweden.
Asa the Ill-minded had already gone to her father. King Ingjald was at a feast in Räning when he learned that King Ivor's army had come in the neighbourhood.
Ingjald seemed to have no strength to fight with Ivor, and the state of affairs appeared so clear to him that if he prepared for flight, his foes would (31) be gathering against him from all quarters.
Then he and Asa decided on the well-known plan of making all their folk dead drunk and afterwards setting fire to the hall;
the hall was burned and all who were in it together with King Ingjald.
Complete text