Bibliotheca Polyglotta

Fiallgarðr micill gengr af Land-(7)-norþri til utſủðrs. ſa ſcilr Sviðioð (8) ena miclo oc ǫnnor riki. Fyrir ſủɴan (9) fiallit er eigi langt til Tyrclandz. (10) þar átti Oþinn eignir ſtórar. J þaɴ (11) tíma fóro rumveria hǫfþingiar ví-(12)ða ủm heimeɴ oc bruto undir (13) ſic allar þioþir. En margir hofþingiar (14) flyðo fyrir þeim ofriðe af ſinom (15) eignom, en fyrir því at Oþinn (16) var fórſpár oc fiolkuɴigr. (17) þa viſſi hann at hans afqvæmi (18) mundi ủm norðr hálfo heim-(19)ſens byɢia.

Fjallgarðr mikill gengr af landnorðri til útsuðrs. Sá skilr Sviþjóð ina miklu ok ǫnnur ríki. Fyrir sunnan fjallit er eigi langt til Tyrklands. Þar átti Óðinn eignir stórar. Í þann tíma fóru Rúmverjahǫfðingjar víða um heiminn ok brutu undir sik allar þjóðir, en margir hǫfðingjar flýðu fyrir þeim ófriði af sínum eignum. En fyrir því, at Óðinn var forspár ok fjǫlkunnigr, þá vissi hann, at hans afkvæmi myndi um norðrhálfu heimsins byggva.

Der gjeng ein stor fjellgard fraa nordaust og til sudvest; han skil millom Store-Svitjod og andre rike. Sunnanfor fjelle er ikkje langt til Tyrkland; der hadde Odin store eige(9)domar. Paa den tid fór romerske hovdingar vidt umkring i verdi og lagde under seg alle folk, men mange hovdingar rømde eigedomen sin for ufreden. Men for di at Odin var framsynt og kunde trolla, so visste han, at avkjøme hans skulde bu i den nørdste luten av verdi.

En stor fjeldryg gaar fra nordøst til sydvest, den skiller det store Svitjod fra andre riger. Søndenfor fjeldet er det ikke langt til Tyrkland, der havde Oden store eiendommer. I den tid fór romerhøvdingene vide om verden og tvang under sig alle folkeslag, men mange høvdinger flyede for den ufred fra sine lande. Da Oden var fremsynt og tryllekyndig, vidste han, at hans afkom skulde bo og bygge paa jordens nordkant.

A great ridge of mountains goes from north-east to south-west dividing Sweden the Great from other kingdoms. To the south of the fells it is not far to the land of the Turks where Odin had great possessions. At that time the Roman Emperors were going far and wide over the world and in battle beat down all people; because of the unrest many lords fled from their lands. When Odin looked into the future and worked magic, he knew that his offspring would dwell and till in the northern parts of the earth.

Þa ſetti hann brøðr (20) ſina Ve oc Vila yfir Asgarð. (21) En hann fór oc diar allir með (22) honom. oc micit maɴ folc. For (23) hann fyrſt veſtr i Garðaríki oc (24) þa ſuþr i Saxland. Hann átti (25) marga ſono. hann eignaðiz ríki (26) víða ủm Saxland, oc ſetti þar (27) ſono ſina til landz gøzlo. Þa (7,1) for hann norþr til ſiávar. oc toc (2) sér búſtað i ey eiɴi. þar heitir nủ (3) Oþins ey í Fíone,

Þá setti hann brœðr sína, Vé ok Víli, yfir Ásgarð, en hann fór ok díar allir með honum ok mikit fólk annat. Fór hann fyrst vestr í Garðaríki ok þá suðr í Saxland. Hann átti marga sonu. Hann eignaðisk ríki víða um Saxland ok setti þar sonu sína til landsgæzlu. Þá fór hann norðr til sjávar ok tók sér bústað í ey einni. Þar heitir nú Óðinsey i Fjóni.

Daa sette han brørane sine Ve og Vilje yvi Aasgard, men sjølv drog han burt, og alle diane med, og mange andre folk. Fyrst fór han vest til Gardarike og so sør til Saksland. Han aatte mange sønir; han lagde rike under seg rundt um Saksland, og sette sønine sine til aa styra lande der. So fór han nord til sjøen og tok bustad paa ei øy; der heiter de no Odinsøy paa Fyn.

Derfor satte han sine brødre, Ve og Vilje, over Aasgaard; men selv fór han bort og med ham alle diar og mange af hans folk. Først for han vest til Gardarike og derpaa syd til Saxland. Han havde mange sønner; han vandt rige vide over Saxland og satte der sine sønner til landsstyrere. Derpaa fór han nord til havet og tog sig bosted paa en ø; der hedder det nu Odensø paa Fyn.

He, therefore, set his brothers Ve and Vili over Asagarth and he himself went away and with him went all the priests and many of his folk. First he went to Gardarik and from there he went south to Saxland. He had many sons; he won kingdoms far over Saxland and set his sons as rulers over them. From there he fared north to the sea and found himself a dwelling on an island which is now called Odensö in Fyn.

þa ſende hann (4) Gefion norðr yfir ſủndit a landa (5) leitan, þa com hon til Gylfa oc (6) gaf hann henne eítt plógsland. Þa (7) for hon i jǫtủnheima oc gat þar (8) iiij ſono við jotni nockorom. Hon (9) bra þeim i yxnalike oc førðe þa (10) fyrir plógiɴ oc dró landit ủt a (11) hafit oc veſtr gegnt Oðens ey. (12) oc er þat cǫllot Selủnd. þar byg-(13)-ðe hon ſiþan. hennar fecc Scioldr (14) ſonr Oðins. þꜹ bioɢo at Hleiðro. (15) þar er vatn eða ſiár eptir. þat er callat (16) lꜹgriɴ. Sva liɢia firþir i leginom (17) ſem nes i Selủnde.

Þá sendi hann Gefjun norðr yfir sundit á landaleitan. Þá kom hon til Gylfa ok gaf hann henni eitt plógsland. Þá (15) fór hon i Jǫtunheima ok gat þar fjóra sonu við jǫtni nǫkkurum. Hon brá þeim i yxnalíki ok fœrði þá fyrir plóginn ok dró landit út á hafit ok vestr gegnt Óðinsey, ok er þat kǫlluð Selund. Þar byggði hon síðan. Hennar fekk Skjǫldr, sonr Óðins. Þau bjoggu at Hleiðru. Þar er vatn eða sjár eptir. Þat er kallat Lǫgrinn. Svá liggja firðir í Leginum, sem nes í Selundi.

Daa sende han Gjevjon nord yvi sunde paa lande-leit. Daa kom ho til kong Gylve, og han gav henne eit plogsland. So fór ho til Jotunheim, og fekk der fire sønir med ein jotun; ho skapa deim um til uksar, og spende deim for plogen og drog lande ut i have gjegnt imot Odinsøy; de kallar dei Selund, og der budde ho sidan. Ho vart gift med Skjold, son til Odin. Dei budde i Leidra. De er eit vatn eller ein sjø etter der no, som heiter Logen. Fjordane ligg i Logen sameleis som nesi paa Selund.

Saa sendte han Gevjon nord [øst] over sundet at lede efter land; da kom hun til kong Gylve, som gav hende et plogsland. Saa får hun til jåtnernes hjem og avlede der fire sønner med en jåtun; dem skabte hun om til oxer, spændte dem for plogen og drog saa landet ud i havet mod vest ligeoverfor Odensø; det blev kaldt Selund, og der byggede hun siden. Skjold, Odens søn, fik hende til hustru; de boede i Leidra. Der hun pløiede, er nu et vand eller sjø, som kaldes Lågen; saa ligger fjordene i Lågen som nesene paa Selund.

Then he sent Gefion north-east over the sound to look for land; she then came to Gylfi, who gave her a ploughland. Next she went to a giant's home and there begot four sons with a giant. She shaped them in the likeness of oxen, yoked them to a plough and broke up the land unto the sea westwards opposite Odensö; it was called Selund, and there she dwelt after(4)wards. Skjold, Odin's son, took her to wife and they lived in Leidra. There where she ploughed is now a lake or sea called Löginn; the fjords in Löginn answer to the nesses in Selund.

Sva qvaþ Bra-(18)-gi hiɴ gamli. (19)

Svá kvað Bragi inn gamli:

Soleis kvad Brage den gamle:

Saa kvad Brage den gamle: (10)

Thus said Bragi the Old:

Gefion dro fra Gylfa (20)
glꜹð diủprꜹðủl ꜹðla (21)
ſva at af reɴi rcnom (22)
rc Danmarkar hꜹca. (23)
báro yxn oc viij (24)
eɴi tủngl. þar er gengo (25)
fyrir víneyiar viðri (26)
valrꜹf fiǫgor hꜹfot (27)

1. Gefjun dró frá Gylfa
glǫð djúprǫðul óðla,
svát af rennirauknum
rauk, Danmarkar auka.
Bǫ́ru øxn ok átta
ennitungl, þars gingu
fyr vineyjar víðri
vallrauf, fjogur haufuð. (16)

Gjevjon glad drog lande
fraa Gylve, rik på sylv.
Daa tjoran’ rende, for fotom
de rauk, og Danmark aukast.
Med aatte stjernur i skallen
stutan' fór til aa kuta;
med fire hovud sitt herfang
aat have dei drog i kav.

Gevjon trak med glæde
fra den guldrige Gylve
(saa at det røg af dyrene)
Danmarks nye øgning;
oxerne bare otte
øine og hoveder fire,
der de gik for den vide
Vinøens aabning.

Gefion drew with gladness
From the gold-rich Gylfi
Denmark's new increase
(So that it reeked from the beasts).
The oxen bore eight eyes
And four heads.
There they went forth,
Far over Vinö's bay.

Eɴ er Oþinn ſpủrðe at goþir Landz-(8,1)-coſtir váro ꜹſtr at Gylfa, for (2) þaɴoc. oc gerþo þeir Gylfi ſætt (3) ſina, því at Gylfi þóttiz engi crapt (4) til hafa til mót ſtoðo við Áſana. (5) Mart attuz þeir Oðiɴ við oc Gylfi i brogðum (6) oc ſionhverfingom. oc ủrðo æsir jaf-(7)-nan rikri.

En er Óðinn spurði, at góðir landskostir váru austr at Gylfa, fór hann þannog, ok gerðu þeir Gylfi sætt sína, því at Gylfi þóttisk engi krapt til hafa til motstǫðu við Ásana. Mart áttusk þeir Óðinn við ok Gylfi í brǫgðum ok sjónhverfingum, ok urðu Æsir jafnan ríkri.

Men daa Odin spurde at de var godt land aust hjaa Gylve, fór han dit, og han og Gylve gjorde forlik, av di Gylve totte ikkje han hadde magt til å standa mot Æsine. Odin og (10) Gylve hadde mangt seg imillom med prettur og syn-kvervingar, og Æsine hadde jamnan yvitake.

Men da Oden fik høre, at det var godt om land øster hos Gylve, fór han did, og Gylve gik til forlig med ham, thi Gylve mente ikke at have kraft til modstand imod æserne. Mangt havde Oden og Gylve sig imellem i list og koglerier, men æserne vandt altid.

And then when Odin got to hear that there was good land to the east in Gylfi's country he went there and Gylfi came to terms with him because he deemed he had no power to withstand the Asaland people. Many dealings had Odin and Gylfi between themselves in cunning and charms, but the Asa people always won.

Oðinn toc ſér buſtað við (8) lꜹgiɴ, þar ſem nủ ero callaþar (9) forno Sigtúnir. oc gerþi þar micit hof (10) oc blót eptir ſiðvenio Aſaɴa, hann ei-(11)-gnaðiz þar lǫnd ſva vítt ſem (12) hann let heita Sigtủnir. Hann gaf bú-(13)ſtaði hofgoðonom. Niorðr bió. (14) i Nóatúnom. en Freyr at Up-(15)ſǫlủm. Heimdallr at himinbiorgom. (16) Þóʀ a þruðvangi. Balldr a (17) Breiðablike. Ǫllom fecc hann (18) þeim goða bólſtaði. (19)

Óðinn tók sér bústað við Lǫginn, þar sem nú eru kallaðar fornu Sigtúnir, ok gerði þar mikit hof ok blót eptir siðvenju Ásanna. Hann eignaðisk þar lǫnd svá vítt, sem hann lét heita Sigtúnir. Hann gaf bústaði hofgoðunum. Njǫrðr bjó í Nóatúnum, en Freyr at Uppsǫlum, Heimdallr at Himinbjǫrgum, Þórr á Þrúðvangi, Baldr á Breiðabliki. Ǫllum fekk hann þeim góða bólstaði. (17)

Odin tok seg bustad ved Logen, der som no heiter Gamle Sigtun, og gjorde der eit stort hov og blot, som skikk var hjaa Æsine. Han lagde under seg der alt de land som han gav namne Sigtun. Han gav bustad til hovdgodane; Njord budde paa Noatun, og Frøy i Uppsalir, Heimdall paa Himinbjørg, Tor paa Trudvang, Balder paa Breidablik. Alle deim gav han gode gardar.

Oden satte bo ved Lågen, der som nu kaldes Gamle Sigtuner, og gjorde der et stort hov og blot efter æsernes vis; han tilegnede sig der land saa vide, som han lod det kalde Sigtuner. Han gav hovgoderne bosteder: Njård boede i Noatuner, Frøi ved Upsaler, Heimdal ved Himenbjergene, Tor paa Trudvang, Balder paa Breideblik; dem alle gav han gode gaarder.

Odin set his dwelling near Lögrinn where it is now called Gamla-Sigtun, and where he built a large temple for blood offerings according to the customs of his people. He conquered all the land round it, and called his place Sigtun. He gave the temple priests dwelling-places; Niord lived in Noatun, Frey near Upsala, Heimdal by the Himenfell, Thor in Trudvang, Balder in Breidablik; to all of them he gave good lands.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=ef2c9304-5739-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display