Bibliotheca Polyglotta

Freyr tóc þa við ríki eptir Niorð. (10) var hann callaðr drotteɴ yfir Suiủm. oc (11) toc scattgiafir af þeim. hann var (12) vinſæll oc arſæll ſem faþir hans. (13) Freyr reiſte at Uppſǫlom hof micit. (14) oc ſetti þar hꜹfoð ſtað ſiɴ. lagðe (15) þar til allar ſcylldir ſinar. lǫnd oc (16) lſan eyre. þa hófz Uppſala ꜹ-(17)-ðr oc hefir halldiz æ ſiþan. A hans (18) dǫgom hófz froþa friðr, þa var (19) oc ár um ǫll Lǫnd. kendo Sviar (20) þat frey. var hann þvi meiʀ dyrca-(21)-ðr en ǫɴor goðen, ſem a hans dǫ-(22)-gom varð Landzfólket ꜹðgara (23) eɴ fyʀ af friþinom oc áre.

Freyr tók þá við ríki eptir Njǫrð. Var hann kallaðr dróttinn yfir Svíum ok tók skattgjafar af þeim. Hann var vinsæll ok ársæll, sem faðir hans. Freyr reisti at Uppsǫlum hof mikit ok setti þar hǫfuðstað sinn, lagði (24) þar til allar skyldir sínar, lǫnd ok lausan eyri. Þá hófsk Uppsalaauðr ok hefir haldizk æ síðan. Á hans dǫgum hófsk Fróðafriðr. Þá var ok ár um ǫll lǫnd. Kenndu Svíar þat Frey. Var hann því meirr dýrkaðr en ǫnnur goðin, sem á hans dǫgum varð landsfólkit auðgara en fyrr af friðinum ok ári.

Frøy tok daa rike etter Njord; han vart kalla drottin yvi sviane og tok skattegaavur av deim. Han var vensæl og aarsæl liksom far sin. Frøy reiste eit stort hov i Uppsalir og sette der hovudstaden sin og lagde dertil alle innkomune sine, baade land og lausøyre. Daa vart Uppsala-rikdomen grunnlagd og hev haldi seg heile tidi sidan. I hans dagar tok Frode-freden til; daa var de gode aaringar i alle land; de trudde dei var Frøy som gjorde. Han vart so mykje meir dyrka enn hine gudane, som landsfolke i hans tid vart rikare enn fyrr, av freden og dei gode aaringane.

Frøi tog saa ved riget efter Njård; han blev kaldet drotten over Svearne og tog skattegaver af dem; han var vennesæl og aarsæl som hans fader. Frøi byggede ved Upsaler et stort hov og satte der sit hovedsæde, lagde til det alle sine indtægter, land og løsøre. Det var ophavet til Upsale-øde, som altid siden har holdt sig. I hans dager kom Frode-freden op; da var ogsaa godt aar over alle land. Svearne gav Frøi skylden for den, derfor blev han saa meget mere dyrket end de andre guder, som landsfolket i hans dager blev rigere end før paa grund af freden og de gode aar.

So Frey took the rule after Niord; he was called Drott (or Sovereign) of the Swedes and took scot from them; he had many friends and brought good seasons like his father. Frey built near Upsala a great ternple, and set there his chief seat, and endowed it with all his income from land and chattels. That was the beginning of the Upsala Crown property which has lasted ever since. In his days began the peace of Frode; then there was also a good season over all the land. The Swedes gave Frey credit for it, and he therefore was much more worshipped than the other gods, as the land folk in his days became richer on account of peace and good seasons than ever before.

Ger-(24)-ðr Gymis dóttir het kona hans. ſonr (25) þeira hét fiolnir. Freyr hét yn-(26)-gvi ꜹðro nafne. yngva nafn var (16,1) lengi ſiþan haft i hans ætt fyrir (2) tígnar nafn, oc ynglingar váro ſiþan (3) callaðir hans ættmenn. Freyr tóc ſott. (4) en er at honom leið ſotten, leitoðo (5) menn sér raðs oc léto fá menn til hans (6) coma, enn bioɢo hꜹg miciɴ oc (7) léto dyʀ á oc iijjá glủɢa. Eɴ er (8) freyr var dꜹðr, báro þeir hann leyni-(9)-lega i hꜹgiɴ, oc ſꜹgðo Suium (10) at hann lifðe oc varðveítto hann (11) þar iijjá vetr, eɴ ſcatt ǫllom hellto (12) þeir i hꜹgiɴ, i eiɴ gluɢ gulli-(13)-no, en i aɴan ſilfrino, í hinn (14) iijja eirpeɴingom. þa hellz ár (15) oc friðr. (16)

Gerðr Gymisdóttir hét kona hans. Sonr þeira hét Fjǫlnir. Freyr hét Yngvi ǫðru nafni. Yngva nafn var lengi síðan haft í hans ætt fyrir tígnarnafn, ok Ynglingar váru síðan kallaðir hans ættmenn. Freyr tók sótt, en er at honum leið sóttin, leituðu menn sér ráðs ok létu fá menn til hans koma, en bjoggu haug mikinn ok létu dyrr á ok þrjá glugga. En er Freyr var dauðr, báru þeir hann leyniliga í hauginn ok sǫgðu Svíum, at hann lifði, ok varðveittu hann þar þrjá vetr. En skatt ǫllum helltu þeir í hauginn, í einn glugg gullinu, en í annan silfrinu, í inn þriðja eirpenningum. Þá helzk ár ok friðr.

Gjerd Gymesdotter heitte kona hans. Son deira heitte Fjølne. Frøy kalla dei eit anna namn for Yngve. Yngve-namne hadde dei lengi i ætti hans sidan til heiders-namn, og Ynglingar kalla dei sidan ættmennane hans. Frøy vart sjuk. Men daa sjukdomen tok paa han, fann dei paa raad; dei lét faa folk koma til han, og stelte til ein stor haug og sette dør på og tri gluggar. Men daa Frøy var slokna, bar dei han løynleg ut i haugen, og sagde til sviane at han var livde, og heldt vakt der tri vetrar; men all skatten tømde dei inn i haugen, i ein glugge gulle, men i den andre sylve, og i den tridje koparpeningane. Daa heldt dei gode aaringane og freden ved.

Gerd Gymes datter hed hans hustru, deres søn hed Fjålne. Frøi kaldtes med et andet navn Yngve; dette navn blev længe siden i hans æt brugt som værdighedsnavn og hans ætmænd siden kaldte Ynglinger. Frøi fik en sygdom, og da denne nærmede sig døden, fandt hans mænd paa raad og lod kun faa mænd komme til ham, men byggede en stor haug med dør og tre glugger paa. Men da Frøi var død, bar de ham lønligen til haugen og sagde til Svearne, at han levede; de vogtede ham der i tre aar, men al skatten heldte de ned i haugen, i den ene glug guldet, i den anden sølvet, i den tredje kobberpengene. Da holdt aar og fred sig.

Gerd, the daughter of Gymir, was the name of Frey's wife, and their son was called Fjölnir. Frey was known by a second name Yngvi; that name was used long after in his race as a name of great worth, and his kinsmen were afterwards called Ynglings. Frey then fell sick, and as he neared death, his men took counsel, and let few men come to him; and they built a great howe with a door and three holes in it. And when Frey was dead they bore him in loneliness to the howe, and told the Swedes that he was still alive; they watched him then for three years, and all scot they hid down in the howe, in one hole the gold, in another the silver, and in the third copper pennies. The good seasons and peace continued.

XIII, fra Freyu og dætrủm hennar. (17) Freyia helt þa ủpp (18) blótum, þvíat hon ein lifðe (19) þa eptir goðanna, oc varþ (20) hon þa hin frægſta. ſva at (21) með hennar nafne ſcyllde calla allar (22) konor tignar, ſva ſem nủ heita (23) frúvor. ſva het oc hver freyia (24) yfir sinni eigo, en ſu húsfreyia er (25) bú á. Freyia var heldr (26) marglynd. Oþr hét bónde hennar. (27) Dtr hennar heto Hnoſs oc ger-(28)-ſime. þær váro fagrar mioc. af (17,1) þeira nafne ero ſva callaðir hinir dyr-(2)-ſto gripir.

Freyja helt þá upp blótum, þvíat hon ein lifði þá eptir goðanna, ok varð hon (25) þá in frægsta, svá at með hennar nafni skyldi kalla allar konur tígnar, svá sem nú heita, frúvur. Svá hét ok hver freyja yfir sinni eigu, en sú húsfreyja, er bú á. Freyja var heldr marglynd. Óðr hét bóndi hennar. Dœtr hennar hétu Hnoss ok Gersimi. Þær váru fagrar mjǫk. Af þeira nafni eru svá kallaðir inir dýrstu gripir.

Frøya heldt daa ved med blotingi, for di at ho var den einaste av gudane som livde etter, og ho vart daa utifraa namngjeti, so dei skulde kalla alle høgsette konur, som no heiter fruvur, etter hennar namn. Soleis heiter og kvar kone fruve yvi sin eigedom, men den (15) som eig hus heiter husfru. Frøya var heller lauslynd. Odd heitte husbonden hennar, døtrane hennar heitte Noss og Gjerseme; dei var overlag væne, etter deira namn kallar dei no soleis dei dyraste eignalutine.

Frøia holdt blotene oppe, thi hun alene levede efter af guderne, og hun blev da meget navnkundig, saa at man kaldte med hendes navn alle fyrstelige kvinder, saa som de nu heder «fruer»; saa hed enhver (15) frøia [frue] over sin eiendom, men hun husfrøia [husfrue], som eier gaard. Frøia var mangesindet. Hendes husbonde hed Od, deres døtre Noss og Gerseme; de var meget fagre, og med deres navn nævnes de dyrebareste ting.

Freya held to the sacrifices still, for she alone of the gods still lived. She then became so very (8) renowned, that they called all their noble women by her name, even as they are now called fruer; so every woman is called Freya (Frue), who rules over her own property, but she is called house-freya (husfrue), who has a household. Freya was shifty of mind. Her husband was called Od and their daughters were called Noss and Gersimi; they were very beautiful and from them are named the most costly things.

Þa er allir Suiar viſſo (3) at freyr var dauðr en hellz (4) ár oc friðr, þa truþo þeir at ſva munde (5) vera, meþan freyr væri a Svi-(6)-þioð. oc villdo eigi breɴa hann oc (7) cǫlloðo hann veraldar goð. blotaðo me-(8)-ſt til árs oc friþar alla æve ſiþan. (9)

Þá er allir Svíar vissu, at Freyr var dauðr, en helzk ár ok friðr, þá trúðu þeir, at svá myndi vera, meðan Freyr væri á Svíþjóð, ok vildu eigi brenna hann ok kǫlluðu hann veraldargoð, blótuðu mest til árs ok friðar alla ævi síðan.

Daa alle sviane visste at Frøy var daain, men dei gode aaringane og freden heldt ved so trudde dei, at soleis kom de til aa vera, so lengi Frøy var i Svitjod, og vilde ikkje brenna han, og kalla han gud yvi heile verdi, og blota mest til honom for gode aaringar og fred heile tidi sidan.

Da alle Svear merkede, at Frøi var død, men at alligevel aar og fred varede, troede de, at saa skulde det blive, saalænge Frøi var i Svitjod; derfor vilde de ikke brænde ham, men kaldte ham verdens gud og blotede mest til ham for aar og fred hele tiden sidenefter.

When all the Swedes marked that Frey was dead, but that good seasons and peace still continued, they believed that it would be so, so long as Frey was in Sweden; therefore, they would not burn him, but called him god of the earth, and ever after sacrificed to him, most of all for good seasons and peace.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=ef7242d1-5739-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display