Eɴ er Alfhilldr var onnduð, þa ſendi (26) Guðreyðr menn sína veſtr a Agþir til (27) konongs þess er þar reð, fyrir. Sa er nefndr (28) Haraldr hin granrꜹði. Scyldo þeir (29) biðia Aſo, dóttor hans til handa konongi, eɴ (30) Haraldr ſyniaðe.
comu ſendi menn (72,1) aptr, oc ſogðo konongi ſitt erende.
Eɴ (2) nokoʀi ſtủndo ſiþaʀ ſcꜹt Guðrꜹðr (3) konongr ſcipom a vatn, for ſiþan með liði (4) miclo ủt a Agþir, com mioc a ovart (5) oc veitti upprás. com um nott a b (6) Haralds konongs.
Eɴ er hann varð vaʀ við at (7) heʀ var comiɴ a hendr honom, Þa (8) gecc hann ủt með þat lið ſem hann hafði. (9)
varð þar oʀosta oc liðs munr micill. (10)
Þar fell Haraldr oc Gyðr ſonr hans. (11) toc Guðrøðr konongr herfang micit,
hann hafði (12) heim með sér Aſo dóttor Haʀaldz konongs. oc (13) gerþi brullꜹp til hennar.
Þꜹ átto ſon (14) er Halfdan hét.
En er Álfhildr var ǫnduð, þá sendi Guðrøðr konungr menn sína vestr á Agðir til konungs þess, er þar réð fyrir – sá er nefndr Haraldr inn granrauði – skyldu þeir biðja Ásu, dóttur hans, til handa konungi, en Haraldr synjaði.
Kómu sendimenn aptr ok sǫgðu (80) konungi sitt ørendi.
En nǫkkurri stundu síðarr skaut Guðrøðr konungr skipum á vatn, fór síðan með liði miklu út á Agðir, kom mjǫk á óvart ok veitti uprás, kom um nótt á bœ Haralds konungs.
En er hann varð varr við, at herr var kominn á hendr honum, þá gekk hann út með þat lið, sem hann hafði.
Varð þar orrosta, ok liðsmunr mikill.
Þar fell Haraldr ok Gyrðr, sonr hans. Tók Guðrøðr konungr herfang mikit.
Hann hafði heim með sér Ásu, dóttur Haraldz konungs, ok gerði brullaup til hennar.
Þau áttu son, er Hálfdan hét.
Men daa Alvhild hadde slokna, sende kong Gudrød sendemenn vest til Agdir, til den kongen som raadde der, som heitte Harald Granraude. Dei skulde fri for kongen til Aasa, dotter hans; men Harald sagde nei,
og sendemennane kom heim og fortalde korleis de hadde gjengi.
Ei tid etter skuva kong Gudrød skipi sine paa vatne og fór sidan med ein stor her ut til Agdir og kom reint uventande og gjekk i land. Han kom ved nattetidir til garden aat kong Harald.
Daa han vart var, at de hadde komi ein her mot han, so gjekk han ut med de mannskape han hadde;
de kom til slag, men folkemunen var stor;
der fall kong Harald og Gyrd, son hans. Kong Gudrød tok mykje herfang.
Han hadde heim med seg Aasa, dotter til kong Harald, og heldt brudlaup med ho;
dei fekk ein son, som heitte Halvdan.
Men da Alvhild var død, sendte kong Gudrød sine mænd vest til Agder til den konge, som raadede der; han kaldtes Harald den granraude; de skulde beile for kongen til Aasa, hans datter, men Harald afviste ham.
Sendemændene kom tilbage og bragte kongen svaret.
Nogen tid efter skjød kong Gudrød sine skibe paa vandet og fór med en stor hær ud til Agder, kom meget uventet, gjorde landgang og kom om natten til kong Haralds gaard.
Men da han blev var, at hær (45) var kommen imod ham, gik han ud med de mænd, han havde.
Der blev kamp, men det var stor folkemon.
Der faldt kong Harald og hans søn Gyrd; kong Gudrød tog stort hærfang.
Han førte med sig hjem kong Haralds datter Aasa og holdt bryllup med hende;
de fik en søn, som hed Halvdan.
And when Alfhild died, King Gudröd sent his men to the west to Agder to the king who was ruling there, called Harald Redbeard; they were to ask the king for Asa his daughter, but Harald refused it.
The men thus sent came back and brought the king the answer.
Some time after this, King Gudröd launched his ships and went out with a great army to Agder; he came there very suddenly, made a landing and in the night came about King Harald's houses.
And when Harald was aware that an army had come against him, he went out with such men as he had.
There was battle and a great clash of men.
There fell King Harald and his son Gyrd, and King Gudrod took great booty.
He took home with him King Harald's daughter, Asa, and held a bridal feast with her;
they had one son who was called Halvdan.
Complete text