You are here: BP HOME > LON > Snorri-Edda > fulltext
Snorri-Edda

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologue
Click to Expand/Collapse OptionGylfaginning
Click to Expand/Collapse OptionSkáldskaparmál
Click to Expand/Collapse OptionHáttatal
1. Gefjun 
 
 
(7,1) Gylfi konungr réð þar lǫndum er nú heitir Svíþjóð.  Frá honum er þat sagt at hann gaf einni farandi konu at launum skemtunar sinnar eitt plógsland í ríki sínu þat er fjórir øxn drœgi upp dag ok nótt.  En sú kona var ein af Ása ætt. Hon er nefnd Gefjun.  Hon tók fjóra øxn norðan ór Jǫtunheimum, en þat váru synir jǫtuns ok hennar, ok setti þá fyrir plóg.  En plógrinn gekk svá hart ok djúpt at upp leysti landit, ok drógu øxninir þat land út á hafit ok vestr ok námu staðar í sundi nokkvoru.  Þar setti Gefjun landit ok gaf nafn ok kallaði Selund.  Ok þar sem landit hafði upp gengit var þar eptir vatn; þat er nú Lǫgrinn kallaðr í Svíþjóð. Ok liggja svá víkr í Leginum sem nes í Selundi. 
I. King Gylfi ruled the land that men now call Sweden.  It is told of him that he gave to a wandering woman, in return for her merry-making, a plow-land in his realm, as much as four oxen might turn up in a day and a night.  But this woman was of the kin of the Æsir; she was named Gefjun.  She took from the north, out of Jötunheim, four oxen which were the soils of a certain giant and, herself, and set them before the plow.  And the plow cut so wide and so deep that it loosened up the land; and the oxen drew the land out into the sea and to the westward, and stopped in a certain sound.  There Gefjun set the land, and gave it a name, calling it Selund.  And from that time on, the spot whence the land had been torn up is water: it is now called the Lögr in Sweden; and bays lie in that lake even as the headlands in Selund. 
Kong Gylve hadde land der det nå heter Svitjod.  Det blir fortalt om ham at han ga en omstreifende kvinne i lønn for glede han hadde hatt av henne et plogsland i riket sitt, så stort som 4 okser kunne pløye opp på en dag og en natt.  Men denne kvinnen var av æsers ætt, hun heter Gevjon.  Hun hentet 4 okser nord fra Jotunheimen - de var sønner hun hadde med en jotun - og satte dem for plogen.  Og plogen gikk både bredt og dypt, så at landet løste seg ut, og oksene trakk landet ut i havet og vestover og stanste i et sund.  Der lot Gevjon landet stå og ga det navn, kalte det Sjelland.  Men der landet ble tatt ut, der ble det et vann, det kalles Lågen (Malaren) i Svitjod, og vikene i Lågen ligger slik som nesene på Sjelland. 
Svá segir Bragi gamli:
Gefjun dró frá Gylfa
glǫð djúprǫðul ǫðla,
svá at af rennirauknum
rauk, Danmarkar auka.
Báru øxn ok átta
ennitungl þar er gengu
fyrir vineyjar víðri
valrauf, fjǫgur haufuð. 
Thus says Bragi, the ancient skald:
Gefjun drew from Gylfi | gladly the wave-trove’s free-hold,
Till from the running beasts | sweat reeked, to Denmark’s increase;
The oxen bore, moreover, | eight eyes, gleaming brow-lights,
O’er the field’s wide: booty, | and four heads in their plowing. 
Så sier Brage den gamle:
Gevjon drog fra Gylve
glad den dype plogens land.
Dyrene dampet,
Danmarks økning drog de.
Oksene bar åtte
øyne, månerunde,
fire hoder, og vandret
for vid, røvet grasøy. 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login