En Æsir setjask þá á tal ok ráða ráðum sínum ok minnask á þessar frásagnir allar er honum váru sagðar,
ok gefa nǫfn þessi hin sǫmu er áðr eru nefnd mǫnnum ok stǫðum þeim er þar váru, til (55,1) þess at þá er langar stundir liði at menn skyldu ekki ifask í at allir væri einir, þeir Æsir er nú var frá sagt ok þessir er þá váru þau sǫmu nǫfn gefin.
Þar var þá Þórr kallaðr — ok er sá Ásaþórr hinn gamli, sá er Ǫkuþórr — ok honum eru kend þau stórvirki er Þórr (Ector) gerði í Troju.
En þat hyggja menn at Tyrkir hafi sagt frá Ulixes ok hafi þeir hann kallat Loka, þvíat Tyrkir váru hans hinir mestu óvinir.
(87,1) But the Æsir sat them down to speak together, and took counsel and recalled all these tales which had been told to him.
And they gave these same names that were named before to those men and places that were there, to the end that when long ages should have passed away, men should not doubt thereof, that those Æsir that were but now spoken of, and these to whom the same names were then given, were all one.
There Thor was so named, and he is the old Ása-Thor. He is Öku-Thor, and to him are ascribed those mighty works which Hector wrought in Troy.
But this is the belief of men: that the Turks told of Ulysses, and called him Loki, for the Turks were his greatest foes.
Men æsene satte seg og rådslo, og så la de over seg imellom at de skulle minnes alle disse sagnene som var fortalt ham,
og så ga de selvsamme navn som før var nevnt her, til mennesker og steder der hos dem, for at det skulle bli slik når lang tid hadde gått, at folk ikke skulle tro annet enn at det var samme æsene alle de det nå er fortalt om, og de som fikk navnet.
Da fikk Tor navn, og han er Åsa-Tor den gamle eller Ake-Tor, og han har fått seg tilkjent alle de storverk som Hektor i Troja gjorde.
Og folk tror at tyrkene har fortalt om Ulysses og at de har kalt ham Loke, for tyrkene var hans verste fiender.
