Hví er gull kallat mjǫl Fróða?
Til þess er saga sjá at Skjǫldr hét sonr Óðins er Skjǫldungar eru frá komnir.
Hann hafði atsetu ok réð lǫndum þar sem nú er kǫlluð Danmǫrk en þá var kallat Gotland.
Skjǫldr átti þann son er Friðleifr hét er lǫndum réð eptir hann.
Sonr Friðleifs hét Fróði. Hann tók konungdóm eptir fǫður sinn í þann tíð er Augustus keisari lagði frið of heim allan. Þá var Kristr borinn.
En fyrir því at Fróði var allra konunga ríkastr á Norðrlǫndum þá var (52,1) honum kendr friðrinn um alla Danska tungu, ok kalla Norðmenn þat Fróða frið.
Engi maðr grandaði ǫðrum þótt hann hitti fyrir sér fǫðurbana eða bróðurbana lausan eða bundinn.
Þá var ok engi þjófr eða ránsmaðr, svá at gullhringr einn lá á Jalangrsheiði lengi.
Fróði konungr sótti heimboð í Svíþjóð til þess konungs er Fjǫlnir er nefndr.
Þá keypti hann ambáttir tvær er hétu Fenja ok Menja. Þær váru miklar ok sterkar.
Í þann tíma fannsk í Danmǫrk kvernsteinar tveir svá miklir at engi var svá sterkr at dregit gæti.
En sú náttúra fylgði kvernunum at þat mólsk á kverninni sem sá mælir fyrir er mól. Sú kvern hét Grotti.
Hengikjǫptr er sá nefndr er Fróða konungi gaf kvernina.
Fróði konungr lét leiða ambáttirnar til kvernarinnar ok bað þær mala gull ok frið ok sælu Fróða.
Þá gaf hann þeim eigi lengri hvíld eða svefn en gaukrinn þagði eða hljóð mátti kveða.
Þá er sagt at þær kvæði ljóð þau er kallat er Grottasǫngr.
Ok áðr létti kvæðinu mólu þær her at Fróða svá at á þeiri nótt kom þar sá sækonungr er Mýsingr hét ok drap Fróða, tók þar herfang mikit.
Þá lagðisk Fróða friðr.
Mýsingr hafði með sér Grotta ok svá Fenju ok Menju ok bað þær mala salt.
Ok at miðri nótt spurðu þær ef eigi leiddisk Mýsingi salt.
Hann bað þær mala lengr.
Þær mólu litla hríð áðr niðr sukku skipin ok var þar eptir svelgr í hafinu er særinn fellr í kvernaraugat.
Þá varð sær saltr.
«Hvorfor blir gull kalt Frodes mel?»
«Om det går denne sagaen: Skjold het en av Odins sønner, fra ham er skjoldungene kommet.
Han hadde sete og rådde land og rike der det nå heter Danmark, men dengang het det Gotland.
Skjold hadde en sønn som het Fridleiv og som styrte landet etter ham;
Fridleivs sønn het Frode, han tok kongedømme etter faren på den tid da keiser Augustus la fred over hele verden. Da ble Krist født.
Og fordi Frode var den mektigste kongen i nordlandene, fikk freden navn etter ham overalt hvor det er dansk tungemål, og nordmenn kaller den Frodefreden.
Ingen mann gjorde en annen vondt, om han så hadde for seg sin fars eller brors drapsmann, løs eller bundet.
Det fantes ingen tyv eller ransmann, så at en gullring lå på Jalangsheien i lang tid.
Kong Frode reiste til gjestebud i Svitjod hos en konge som het Fjolne.
Der kjøpte han to trellkvinner som het Fenja og Menja, de var store og sterke.
På den eiden fantes det i Danmark to kvernsteiner som var så store at ingen var sterk nok til å dra dem;
men kvernen var slik laget at det han som malte, sa fore, det ble malt på kvernen. Denne (143,1) kvernen het Grotte;
og han som ga kvernen til kong Frode het Hengekjeft.
Kong Frode lot de to trellkvinnene føre til kvernen og ba dem male gull. Og de så gjorde, malte gull og fred og lykke for Frode.
Men så ga han dem ikke lengre hvil enn gauken eiet eller de kunne kvede en vise.
Det sies at da kvad de en vise som heter Grottesangen.
Men før de var ferdige med å kvede hadde de malt en hær mot Frode, så samme natten kom det en sjøkonge som het Mysing og drepte Frode og tok et veldig bytte.
Da var det slutt på Frode-freden.
Mysing rok med seg Grotte og Fenja og Menja og ba dem male salt.
Midt på natten spurte de om ikke Mysing var lei av salt nå.
Han ba dem male mer.
De malte en liten stund til. Så sank skipet og det ble et svelg i havet etter det der sjøen faller inn i kvernøyet.
Da ble sjøen salt.
