Þá mælti Þriði: ‘Svá sem kalt stóð af Niflheimi ok allir hlutir grimmir, svá var þat er vissi námunda Muspelli heitt ok ljóst, en Ginnungagap var svá hlætt sem lopt vindlaust.
Ok þá er mœttisk hrímin ok blær hitans svá at bráðnaði ok draup, ok af þeim kvikudropum kviknaði með krapti þess er til sendi hitann, ok varð manns líkandi, ok var sá nefndr Ymir.
En hrímþursar kalla hann Aurgelmi, ok eru þaðan komnar ættir hrímþursa, svá sem segir í Vǫluspá hinni skǫmmu:
And Thridi said: “Just as cold arose out of Niflheim, and all terrible things, so also all that looked toward Múspellheim became hot and glowing; but Ginnungagap was as mild as windless air,
and when the breath of heat met the rime, so that it melted and dripped, life was quickened from the yeast-drops, by the power of that which sent the heat, and became a man’s form. And that man is named Ymir,
but the Rime-Giants call him Aurgelimir; (18,1) and thence are come the races of the Rime-Giants, as it says in Völuspá the Less:
Da sa Tredje: «Likesom det stod kaldt av Nivlheim og alle ting der var vonde, så var alt det som kjente nærheten av Muspell hett og lyst, og i Ginnungagap var der så lunt som i vindløs luft.
Og da rimet møtte pusten fra heten, smeltet det og dryppet, og av de rinnende dråpene ble det liv med hans hjelp som sendte heten. Det ble til et mannsliknelse, og han blir kalt Yme.
Men rimtussene kaller ham Aurgelme, og fra ham er rimtusseættene kommet, slik som det er sagt i Voluspå korte:
