Annat mark var þat sagt frá Hrólfi kraka um frœknleik hans at sá konungr réð fyrir Uppsǫlum er Aðils hét.
Hann átti Yrsu, móður Hrólfs kraka.
Hann hafði ósætt við þann konung er réð fyrir Nóregi er Áli hét.
Þeir stefndu orrostu milli sín á ísi vatns þess er Væni heitir.
Aðils konungr sendi boð Hrólfi kraka, mági sínum, at hann kvæmi til liðveizlu við hann ok hét mála ǫllum her hans meðan þeir væri í ferðinni,
en konungr sjálfr skyldi eignask þrjá kostgripi þá er hann kaus ór Svíþjóð.
Hrólfr konungr mátti eigi fara fyrir ófriði þeim er hann átti við Saxa, en þó sendi hann Aðilsi berserki sína tólf.
Þar var einn Bǫðvarr bjarki ok Hjalti hugprúði, Hvítserkr hvati, Vǫttr, Véseti, þeir brœðr Svipdagr ok Beiguðr.
Í þeiri orrostu fell Áli konungr ok mikill hluti liðs hans.
Þá tók Aðils konungr af honum dauðum hjálminn Hildisvín ok hest hans Hrafn.
Þá beiddusk þeir berserkir Hrólfs kraka at taka mála sinn, þrjú pund gulls hverr þeira, ok um fram beiddusk þeir at flytja Hrólfi kraka kostgripi þá er þeir kuru til handa honum.
Þat var hjálmrinn Hildigǫltr ok brynjan (59,1) Finnsleif er hvergi festi vápn á ok gullhringr sá er kallaðr var Svíagríss er átt hǫfðu langfeðgar Aðils.
En konungr varnaði allra gripanna ok eigi heldr galt hann málann.
Fóru berserkirnir braut ok unðu illa sínum hlut, sǫgðu svá búit Hrólfi kraka ok jafnskjótt byrjaði hann ferð sína til Uppsala.
Ok er hann kom skipum sínum í ána Fýri þá reið hann til Uppsala ok með honum tólf berserkir hans, allir griðalausir.
Yrsa, móðir hans, fagnaði honum ok fylgði honum til herbergis ok eigi til konungs hallar.
Váru þá gervir eldar stórir fyrir þeim ok gefit ǫl at drekka.
Þá kómu menn Aðils konungs inn ok báru skíðin á eldinn ok gerðu svá mikinn at klæði brunnu af þeim Hrólfi ok mæltu:
“Another example is the tale told concerning the valor of Hrólfr Kraki: That king whom men call Adils ruled over Uppsala;
he had to wife Yrsa, mother of Hrólfr Kraki.
He was at strife with the king who ruled over Norway, whose name was Ali;
the two joined battle on the ice of the lake called Vaeni.
King Adils sent an embassy to Hrólfr Kraki, his stepson, praying him to come to his aid, and promised wages to all his host so long as they should be away;
King Hrólfr himself should have three precious gifts, whatsoever three he might choose from all Sweden.
(171,1) King Hrólfr could not make the journey in person, owing to the strife in which he was engaged with the Saxons; but he sent to Adils his twelve berserks:
Bödvar-Bjarki was there for one, and Hjalti the Stout-Hearted, Hvítserkr the Stern, Vöttr Véseti, and the brethren Svipdagr and Beigudr.
In that battle King Áli fell, and the great part of his host with him;
and King Adils took from him in death the helm Battle-Swine and his horse Raven.
Then the berserks of Hrólfr Kraki demanded for their hire three pounds of gold for each man of them; and in addition they required that they might bear to Hrólfr Kraki those gifts of price which they had chosen for him:
which were the Helm Battle-Boar and the birnie Finn’s Heritage,--on neither of which iron would take hold,--and the gold ring which was called Pig of the Swedes, which Adils’ forefathers had had.
But the king denied them all these things, nor did he so much as pay their hire:
the berserks went away ill-pleased with their share, and told the state of things to Hrólfr Kraki. “Straightway he begin his journey to Uppsala;
and when he had brought his ships into the river Fýri, he rode at once to Uppsala, and his twelve berserks with him, all without safe-conduct.
Yrsa, his mother, welcomed him and led him to lodgings, but not to the king’s hall:
fires were made there before them, and ale was given them to drink.
Then men of King Adils came in and heaped firewood onto the fire, and made it so great that the clothes were burnt off Hrólfr and his men. And the fellows spake:
Noe annet blir fortalt som tegn på hvor modig han var. Det var en konge som rådde i Uppsala, han het Adils.
Han var gift med Yrsa, mor til Rolv Krake.
Han lå i strid med kongen som rådde for Norge og som het Ale.
De satte hverandre stevne til kamp på isen på det vannet som kalles Veneren.
Kong Adils sendte bud til sin stesønn Rolv Krake at han skulle komme og hjelpe ham, han lovte sold til hele hæren hans så lenge ferden varte,
og kongen selv skulle få tre kostbarheter som han selv skulle få velge seg i Svitjod.
Kong Rolv kunne ikke bli med selv, for han hadde ufred med sakserne, men han sendte 12 av berserkene sine til kong Adils,
det var først Bodvar Bjarke, så Hjalte den hugprude, Kvitserk kvasse, Vått, Vesete og brødrene Svip(149,1)dag og Beigud.
I det slaget falt kong Ale og en stor del av hæren hans.
Kong Adils tok fra den døde kong Ale hjelmen Hildesvin og hesten hans som het Ravn.
Nå krevde Rolv Krakes berserker å få sin lønn, tre pund gull hver, og dessuten krevde de å få ta med til Rolv Krake tre kostbarheter som de valte for ham,
det var hjelmen Hildegalt og brynjen Finnsleiv som jern ikke beit på, og så den gullringen som kaltes Sviagris og som forfedrene til Adils hadde eid.
Men kongen nektet dem alle kostbarhetene, og ikke ville han ut med lønnen heller.
Berserkene reiste sin veg, men de var lite nøgd med dette, og fortalte Rolv Krake alt sammen. Han dro av sted til Uppsala med en gang.
Da han var kommet opp i Fyreså med skipene, rei han til Uppsala, de 12 berserkene var med ham, alle kom uten fred.
Yrsa, mor hans, hilste ham velkommen og fulgte ham til et herberge, men ikke til kongehallen.
Det ble gjort opp stor varme for dem, og de fikk øl å drikke.
Da kom kong Adils menn inn og la mer ved på varmen, og den vokste slik at klærne tok til å brenne på Rolv og hans menn. Adils menn sa:
