You are here: BP HOME > LON > Snorri-Edda > fulltext
Snorri-Edda

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologue
Click to Expand/Collapse OptionGylfaginning
Click to Expand/Collapse OptionSkáldskaparmál
Click to Expand/Collapse OptionHáttatal
35. Goddesses 
 
 
Þá mælir Gangleri: ‘Hverjar eru Ásynjurnar?’ 
XXXV. Then said Gangleri: “Which are the Ásynjur? 
Nå sa Ganglere: «Hvem er åsynjene?» 
Hár segir: ‘Frigg er œzt. Hon á þann bœ er Fensalir heita ok er hann allvegligr. 
Hárr said: “Frigg is the foremost: she has that estate which is called Fensalir, and it is most glorious. 
Hå sa: «Frigg er den fornemste, hun har en gård som heter Fensaler (Myrsaler), og det er en gild gård. 
Ǫnnur er Sága. Hon býr á Søkkvabekk, ok er þat mikill staðr. 
The second is (46,1) Sága: she dwells at Søkkvabekkr, and that is a great abode. 
En annen heter Såga, hun bor på Søkkvabekk, det er også et stort sted. 
Þriðja er Eir. Hon er læknir beztr. 
The third is Fir: she is the best physician. 
En tredje er Eir, hun er framifrå god lege. 
Fjórða er Gefjun. Hon er mær, ok henni þjóna þær er meyjar andask. 
The fourth is Gefjun: she is a virgin, and they that die maidens attend her. 
En fjerde er Gevjon, hun er møy, og kvinner som dør som møy tjener henne. 
Fimta er Fulla. Hon er enn mær ok ferr laushár ok gullband um hǫfuð.  Hon berr eski Friggjar ok gætir skóklæða hennar ok veit launráð með henni. 
The fifth is Fulla: she also is a maid, and goes with loose tresses and a golden band about her head;  she bears the ashen coffer of Frigg, and has charge over her footgear, and knows her secret counsel. 
En femte er Fulla,  hun bærer esken for Frigg og passer skoene hennes, og hun kjenner alle hennes hemmeligheter. 
Freyja er tignust með Frigg. Hon giptisk þeim manni er Óðr heitir.  Dóttir þeira heitir Hnoss. Hon er svá fǫgr at af hennar nafni eru hnossir kallaðar þat er fagrt er ok gersemligt.  Óðr fór í braut langar leiðir, en Freyja grætr eptir, en tár hennar er gull rautt.  Freyja á mǫrg nǫfn, en sú er sǫk til þess at hon gaf sér ýmis heiti er hon fór með ókunnum þjóðum at leita Óðs. Hon heitir Mardǫll ok Hǫrn, Gefn, Sýr.  Freyja átti Brísingamen. Hon er kǫlluð Vanadís. 
Freyja is most gently born (together with Frigg): she is wedded to the man named Ódr.  Their daughter is Hnoss: she is so fair, that those things which are fair and precious are called hnossir.  Ódr went away on long journeys, and Freyja weeps for him, and her tears are red gold.  Freyja has many names, and this is the cause thereof: that she gave herself sundry names, when she went out among unknown peoples seeking Ódr: she is called Mardöll and Hörn, Gefn, Sýr.  Freyja had the necklace Brísinga-men. She is also called Lady of the Vanir. 
En sjette er Frøya; hun er den fornemste nest etter Frigg; hun giftet seg med en mann som heter Od;  datter deres heter Noss og hun er så vakker at etter henne blir alle slike ting som er vakre og kostbare, kalt «nosser» .  Od for sin vei langt bort, og Frøya gråter etter ham, tårene hennes er det røde gull.  Frøya har mange navn, og grunnen er at hun ga seg andre navn når hun for omkring blant ukjente folkeslag for å lete etter Od; hun heter Mardoll, Horn, Gevn, Syr.  Frøya eide Brisingesmykket. Hun kalles også Vanadis. 
Sjaunda Sjǫfn: hon gætir mjǫk til at snúa hugum manna til ásta, kvenna ok karla.  Af hennar nafni er elskuginn kallaðr sjafni. 
The seventh is Sjöfn: she is most diligent in turning the thoughts of men to love, both of women and of men;  and from her name love-longing is called sjafni. 
En syvende er Sjovn, hun passer på å snu hugen til kjærlighet både hos kvinner og karfolk,  og av hennes navn blir elskhugen kalt «sjovner». 
Átta Lofn: hon er svá mild ok góð til áheita at hon fær leyfi af Alfǫðr eða Frigg til manna samgangs, kvenna ok karla, þótt áðr sé bannat eða þvertekit.  Fyrir því er af hennar nafni lof kallat, ok svá þat er lofat er mjǫk af mǫnnum. 
The eighth is Lofn: she is so gracious and kindly to those that call upon her, that she wins Allfather’s or Frigg’s permission for the coming together of mankind in marriage, of women and of men, though it were forbidden before, or seem flatly denied;  from her name such permission is called ‘leave,’ and thus also she is much ‘loved’ of men. 
En åttende er Lovn; hun er så snild og god å be til, for hun får lov av Frigg og Allfar til at menn og kvinner skal få hverandre om det ellers er forbudt eller nektet tvert  - etter hennes navn blir det kalt «lov» -og hun blir da også høyt lovprist av menneskene. 
Níunda Vár: hon hlýðir á eiða manna ok einkamál er veita sín á milli konur ok karlar.  Því heita þau mál várar.  Hon hefnir ok þeim er brigða. 
The ninth is Vár: she harkens to the oaths and compacts made between men and women;  wherefore such covenants are called ‘vows.’  She also takes vengeance on those who perjure themselves. 
En niende er Vår; hun hører på eder menn sverger hverandre og på løfter mellom menn og kvinner;  derfor heter slike løfter «vårer».  Hun hevner seg også på alle som bryter løfter. 
Tíunda Vǫr: hon er ok vitr ok spurul, svá at engi hlut má hana leyna.  Þat er orðtak at kona verði vǫr þess er hon verðr vís. 
The tenth is Vör: she is wise and of searching spirit, so that none can conceal anything from her;  it is a saying, that a woman becomes ‘ware’ of that of which she is informed. 
En tiende er Var, hun er klok og spør seg for, slik at det ikke er mulig å skjule noe for henne.  Det er ordtak at en kvinne blir «var» det hun får vite. 
Ellipta (30,1) Syn: hon gætir dura í hǫllinni ok lýkr fyrir þeim er eigi skulu inn ganga, ok hon er sett til varnar á þingum fyrir þau mál er hon vill ósanna.  Því er þat orðtak at syn sé fyrir sett þá er hann neitar. 
The eleventh is Syn: she keeps (47,1) the door in the hall, and locks it before those who should not go in; she is also set at trials as a defence against such suits as she wishes to refute:  thence is the expression, that syn is set forward, when a man denies. 
En ellevte er Syn; hun vokter døren i hver hall og stenger for den som ikke skal gå inn, og på tinge er hun satt til vern mot saker som hun vil avsanne;  derfor blir det sagt at det er satt «syn for saken» når en mann nekter seg skyldig. 
Tólfta Hlín: hon er sett til gæzlu yfir þeim mǫnnum er Frigg vill forða við háska nokkvorum.  Þaðan af er þat orðtak at sá er forðask hleinir. 
The twelfth is Hlín: she is established as keeper over those men whom Frigg desires to preserve from any danger;  thence comes the saying, that he who escapes ‘leans.’ 
En tolvte er Lin, hun er satt til å vokte dem som Frigg vil verne mot en eller annen fare;  derav kommer ordtaket at en som slipper unna «leiner». 
Þrettánda Snotra: hon er vitr ok látprúð.  Af hennar heiti er kallat snotr kona eða karlmaðr sá er vitr maðr er. 
Snotra is thirteenth: she is prudent and of gentle bearing;  from her name a woman or a man who is moderate is called snotr. 
En trettende er Snotra; hun er klok og veltalende;  av hennes navn kommer ordtaket at en kvinne eller mann som taler høvisk blir sagt å være «snotr». 
Fjórtánda Gná: hana sendir Frigg í ymsa heima at eyrindum sínum.  Hon á þann hest er renn lopt ok lǫg, er heitir Hófvarfnir.  Þat var eitt sinn er hon reið at Vanir nokkvorir sá reið hennar í loptinu. Þá mælti einn: 
The fourteenth is Gná: her Frigg sends into divers lands on her errands;  she has that horse which runs over sky and sea and is called Hoof-Tosser.  Once when she was riding, certain of the Vanir saw her course in the air; then one spake: 
En fjortende er Gnå; henne sender Frigg ærender i ymse verdener.  hun har en hest som kan renne gjennom luft og over sjø og som heter Hovvarpne.  En gang hun var ute og rei, fikk noen vaner se henne i luften; da sa en av dem: 
“Hvat þar flýgr?
Hvat þar ferr
eða at lopti líðr?” 
What flieth there?
| What fareth there,
    Or glideth in the air? 
Hvem flyger der,
hvem farer der,
Hvem rir der lukt gjennom luften? 
‘Hon segir:
“Ne ek flýg
þó ek fer
ok at lopti líðk
á Hófvarfni
þeim er Hamskerpir
gat við Garðrofu.” 
She made answer:
I fly not, | though I fare
    And in the air glide
On Hoof-Tosser, | him that Hamskerpir
    Gat with Gardrofa. 
Hun svarte:
Jeg flyger ikke
om jeg så farer
og rir lukt gjennom luften
på Hovvarpne
som Hamskerpe
en gang avlet med Gardrova. 
‘Af Gnár nafni er svá kallat at þat gnæfar er hátt ferr.  Sól ok Bil eru talðar með Ásynjum, en sagt er fyrr frá eðli þeira. 
From Gná’s name that which soars high is said to gnæfa.  Sól and Bil are reckoned among the Ásynjur, but their nature has been told before. 
Av Gnås navn sies at en ting «gnæver» når det går i høyden.  Sol og Bil blir også regnet med blant åsynjene, men det er fortalt før om deres natur. 
 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login