Bragi svarar: ‘Þat váru upphǫf til þess at guðin hǫfðu ósætt við þat fólk er Vanir heita, en þeir lǫgðu með sér friðstefnu ok settu grið á þá lund at þeir gengu hvárirtveggju til eins kers ok spýttu í hráka sínum.
En at skilnaði þá tóku goðin ok vildu eigi láta týnask þat griðamark ok skǫpuðu þar ór mann. Sá heitir Kvasir.
Hann er svá vitr at engi spyrr hann þeira hluta er eigi kann hann órlausn.
Hann fór víða um heim at kenna mǫnnum frœði, ok þá er hann kom at heimboði til dverga nokkvorra, Fjalars ok Galars,
þá kǫlluðu þeir hann með sér á einmæli ok drápu hann, létu renna blóð hans í tvau ker ok einn ketil, ok heitir sá Óðreyrir, en kerin heita Són ok Boðn.
Þeir blendu hunangi við blóðit ok varð þar af mjǫðr sá er hverr er af drekkr verðr skáld eða frœðamaðr.
Dvergarnir sǫgðu Ásum at Kvasir hefði kafnat í mannviti fyrir því at engi var þar svá fróðr at spyrja kynni hann fróðleiks.
Bragi answered: “These were the beginnings thereof. The gods had a dispute (93,1) with the folk which are called Vanir, and they appointed a peace-meeting between them and established peace in this way: they each went to a vat and spat their spittle therein.
Then at parting the gods took that peace-token and would not let it perish, but shaped thereof a man. This man is called Kvasir,
and he was so wise that none could question him concerning anything but that he knew the solution.
He went up and down the earth to give instruction to men; and when he came upon invitation to the abode of certain dwarves, Fjalar and Galarr,
they called him into privy converse with them, and killed him, letting his blood run into two vats and a kettle. The kettle is named Ódrerir, and the vats Són and Bodn;
they blended honey with the blood, and the outcome was that mead by the virtue of which he who drinks becomes a skald or scholar.
The dwarves reported to the Æsir that Kvasir had choked on his own shrewdness, since there was none so wise there as to be able to question his wisdom.
Brage svarte: «Her skal du høre om opphavet til den: Gudene var usams med et folk som kalles van er; så satte de hverandre stevne for å slutte fred, og de styrket over(98,1)enskomsten på den måten at begge parter gikk bort til et kar og spyttet i det.
Da de nå skulle skilles, ville ikke gudene at dette fredspantet skulle forkomme, og så skapte de en mann av det, han heter Kvase.
Han er så vis at ingen kan spørre om noe han ikke kan svare på.
Han for vidt omkring i verden og lærte fra seg visdom. En gang kom han hjem til noen dverger, Fjalar og Galar.
De fikk ham med seg til samtale i enrom og drepte ham; blodet hans lot de renne i to kar og en kjel; kjelen heter Odrøre og karene heter Son og Bodn.
Så blandet de blodet med honning, og av dette ble det en mjød som er slik at hver den som drikker av den, blir skald og vismann.
Dvergene sa til æsene at Kvase var blitt kvalt i sitt eget vett, fordi det ikke var noen der som var klok nok til å spørre ham og høre på lærdommen hans.
