Bibliotheca Polyglotta

Snorri-Edda

Complete text

Idun

Hvernig skal kenna Iðunni? Kalla hana konu Braga ok gætandi eplanna, en eplin ellilyf Ásanna; hon er ok ránfengr Þjaza jǫtuns, svá sem fyrr er sagt at hann tók hana braut frá Ásum.

XXII. “How should Idunn be periphrased? Thus: by calling (130,1) her Wife of Bragi, and Keeper of the Apples; and the apples should be called Age-Elixir of the Æsir. Idunn is also called Spoil of the Giant Thjazi, according to the tale that has been told before, how he took her away from the Æsir.

«Hva skal vi kalle Idun?» «Henne skal vi kalle Brages hustru og eplenes vokter, og eplene kan vi kalle æsenes alderslindring. Hun er også Tjatse jotuns rov og bytte, etter som det er fortalt før at han røvet henne fra æsene.

Eptir þeiri sǫgu orti Þjóðólfr hinn hvinverski í Haustlǫng:
(92) Hvé skal ek gott gjǫldum
gunnveggjar b[rú leggja
. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
raddkleif] at Þo[rleifi].
Týframra sé ek tíva
trygglaust of far [þriggja
á hreingǫ]ru hlýri
hild[ar] fats ok Þjaza.

Thjódólfr of Hvin composed verses after that tale in the Haustlöng:
How shall I make voice-payment
Meetly for the shield-bridge
...
Of the war-wall Thórleifr gave me?
I survey the truceless faring
Of the three gods strife-foremost,
And Thjatsi’s, on the shining
Cheek of the shield of battle.

Om denne sagaen har Tjodolv den kvinverske diktet i Haustlong:
(120,1) Hva skal jeg gi i gjengjeld
for det gjæve skjoldet?
Hvordan vel legge kvadet
om kunstfull gave fra Torleiv?
Jeg ser de tre guders
troløse ferd mot Tjatse
er malt i rene farger
på skjoldets fagre kinner.

(93) Segjǫndum þó sagna
snótar úlfr at móti
í gemlis ham gǫmlum
glamma ó- fyr -skǫmmu.
Settisk ǫrn þar er Æsir
ár Gefnar mat báru
(31,1)
vara byrgitýr bjarga
bleyði vændr á seyði.

The Spoiler of the Lady
Swiftly flew with tumult
To meet the high god-rulers
Long hence in eagle-plumage;
The erne in old days lighted
Where the Æsir meat were bearing
To the fire-pit; the Giant
Of the rocks was called no faint-heart.

Kvinnerøveren fordum
for ikke få år siden
fløy i Ørnehammen
folkenes herre i møte.
Ørnen slo ned på søylen
da æser bar fram maten,
han som bor i berget var ikke blør og bortskjemt.

(94) Tormiðlaðr var tívum
tálhreinn meðal beina.
Hvat kvað hapta snytrir
hjálmfaldinn því valda.
Margspakr of nam mæla
már valkastar báru
— vara Hœnis vinr hánum
hollr — af fornum þolli.

The skilful god-deceiver
To the gods proved a stern sharer
Of bones: the high Instructor
Of Æsir, helmet-hooded,
Saw some power checked the seething;
The sea-mew, very crafty,
(131,1) Spake from the ancient tree-trunk;
Loki was ill-willed toward him.

Måtelig god og tungspist
ryktes oksen for æser.
«Hva er vel grunnen?» spurte
guders hjelmkledde talsmann.
Da tok Ørnen ordet oppe i gammel furu.
Hønes venn var ikke huld mot ådself uglen.

(95) Fjallgylðir bað fyllar
fet-Meila sér deila
— hlaut — af helgum skutli
— hrafn-Ásar vin blása.
Ving-Rǫgnir lét vagna
vígfrekr ofan sígask
þar er vélsparir váru
varnendr goða farnir.

The wolfish monster ordered
Meili’s Sire to deal him
Food from the holy trencher:
The friend of Him of Ravens
To blow the fire was chosen;
The Giant-King, flesh-greedy,
Sank down, where the guileless
Craft-sparing gods were gathered.

(121,1)Fjellørnen ba Fet-Meile
om full mette av hellig
gudemat. Da måtte
ravngudens venn blåse!
Juruldrotnen lot seg lysten på strid sige
ned der guders verge
godtroende hvilte.

(96) Fljótt bað foldar dróttinn
Fárbauta mǫg Várar
þekkiligr með þegnum
þrymseilar hval deila.
En af breiðu bjóði
bragðvíss at þat lagði
ósvifrandi Ása
upp þjórhluti fjóra.

The comely Lord of All Things
Commanded Loki swiftly
To part the bull’s-meat, slaughtered
By Skadi’s ringing bow-string,
Among the folk, but straightway
The cunning food-defiler
Of the Æsir filched-the quarters,
All four, from the broad table.

Kvikt ba jordens kjære
konge Fårbautesønnen
dele ut av oksen.
åsynjens hest, til folket;
og fra breie fatet
fulingen i det samme
snappet fire stykker
av stuten, æser uspurt.

(97) Ok slíðrliga síðan
svangr — var þat fyrir lǫngu —
át af eikirót[um]
okbjǫrn faðir Mǫrnar
áðr djúphugaðr dræpi
dólg ballastan vallar
hirð[i]týr meðal herða
herfangs ofan stǫngu.

And the hungry Sire of Giants
Savagely ate the yoke-beast
From the oak-tree’s sheltering branches,--
That was in ancient ages,--
Ere the wise-minded Loki,
Warder of war-spoil, smote him,
Boldest of foes of Earth-Folk,
With a pole betwixt the shoulders.

Nå åt trollpakks sultne
opphav grisk av stuten,
satt på eikeroten,
- det er lenge siden -,
inntil byttets eier
slo åkren es værste
fiende raskt med stangen
modig midt i ryggen.

(32,1) (98) Þá varð fastr við fóstra
farmr Sigynjar arma
sá er ǫll regin eygja
ǫndurguðs í bǫndum.
Loddi rá við ramman
reimuð Jǫtunheima
en holls vinar Hœnis
hendr við stangar enda.

The Arm-Burden then of Sigyn,
Whom all the gods in bonds see,
(132,1) Firmly forthwith was fastened
To the Fosterer of Skadi;
To Jötunheim’s Strong Dweller
The pole stuck, and the fingers
Of Loki too, companion
Of Hœnir, clung to the pole’s end.

(122,1) Da ble Sigyns elsker,
som alle guder ønsker
i bånd, grundig festet
til far av skigudinnen,
stokken satt fast i stygge
skrømtet fra Jotunheimen,
og Hønes-vennens hender
hang fast i andre enden.

(99) Fló með fróðgum tívi
fangsæll of veg langan
sveita nagr svá at slitna
sundr úlfs faðir mundi.
Þá varð Þórs of rúni
— þungr var Loptr of sprunginn —
málunaut hvats mátti
Miðjungs friðar biðja.

The Bird of Blood flew upward
(Blithesome in his quarry)
A long way off with Loki,
The lither God, that almost
Wolf’s Sire was rent asunder;
Thor’s friend must sue for mercy,
Such peace as he might purchase
To pray: nigh slain was Loptr.

Glad for fangsten ørnen
fløy av sted med den vise
guden, så ulvens far ble
nesten slitt i filler,
Tors venn måtte tigge
tynt om fred bosjotners
høye herre. Loke
hadde nærpå sprengt seg.

(100) Sér bað sagna hrœri
sorgœran mey fœra
þá er ellilyf Ása,
áttrunnr Hymis, kunni.
Brunnakrs of kom bekkjar
Brísings goða dísi
girðiþjófr í garða
grjót-Níðaðar síðan.

Then Hymir’s Kinsman ordered
The crafty god, pain-maddened,
To wile to him the Maiden
Who warded the Æsir’s age-cure;
Ere long the necklace-robber,
Brísinga’s thief, lured slyly
The Dame of Brunnakr’s brooklet
Into the Base One’s dwelling.

Hymes ættling ba Loke,
som var ør av smerte,
hente den møy som leger
alderdom for æser,
Brisingsmykkets røver
satte siden guders
vene møy som brud på
benk hos steinutysket.

(101) Urðut bjartra borða
byggvendr at þat hryggvir
þá var Ið - með jǫtnum
- uðr nýkomin sunnan.
Gǫrðusk allar áttir
Ingi-Freys at þingi
— váru heldr — ok hárar
— hamljót regin — gamlar,

At that the steep slope-dwellers
No sorrow felt; then Idunn
Was from the south, by giants
New-stolen, come among them.
All Ingvi-Freyr’s high kindred,
Hoary and old, to council
(133,1) Hasted; grewsome of fashion
And ugly all the gods were.

(124,1)Menn som bor i bratte
berget sørget ikke
dengang Idun sørfra
kom til Jotunheimen;
men Inge-Frøys frender
ble både gra og gamle.
Synet var ikke vakkert
av verdens guder på tinge.

(102) unz hrynsævar hræva
hund ǫl-Gefnar fundu
leiðiþír ok læv[a]
lund ǫl-Gefnar bundu.
‘Þú skalt véltr nema vélum,’
reiðr mælir svá, ‘leiðir
munstœrandi mæra
mey aptr, Loki, hapta.’

De fanget blodhunden
som førte bort sunnhetsguden,
bandt den svikefulle
som lokket sannhets guddom.
«Du skal dø, Loke,»
dette mælte den vrede,
«om du ikke bringer
Idun, vår kjære, tilbake.»

(103) Heyrðak svá þat síðan
sveik apt Ása leiku
hugreynandi Hœnis
hauks flugbjálfa aukinn,
ok lómhugaðr lagði
leikblaðs reginn fjaðrar
ern at ǫglis barni
arnsúg faðir Mǫrnar.

This heard I, that the Staunch Friend
Of Hœnir--oft thereafter
With wiles he tricked the Æsir--
Flew, in hawk-wings hidden;
And the vile Sire of Giants,
Vigorous Wing-Plume-Wielder,
Hurtled on eagle-pinion
After the hawk-shaped Loki.

venn tok falkebammen
og lurte med seg tilbake
æsers leikesøster,
Morns far fløy etter,
mørkkledd fuglekonge,
fulgte falkens bror
med ørnesug i laften.

(104) Hófu skjótt (en skófu)
skǫpt (ginnregin) brinna
en son biðils sviðnar
— sveipr varð í fǫr — Greipar.
þats of fátt á fjalla
Finns ilja brú minni.
Baugs þá ek bifum fáða
bifkleif at Þorleifi.

Swiftly the gods have kindled
A fire; and the sovereign rulers
Sustained the flame with shavings:
Scorched was the flying giant,--
He plunged down in mid-soaring:
’Tis pictured on the giant’s
Sole-bridge, the shield which, painted
With stories, Thórleifr gave me.]

(124,1)Guder skavet skafter,
flammer skjøt i været,
da ble Grips beiler
stanset brått i flukten.
Dette står på skjoldet,
bru under jotnens fotblad.
Jeg fikk et skjold med kunstig
karvet rand av Torleiv.

Ásu er svá rétt at kenna at kalla einnhvern annars nafni ok kenna við verk sín eða eign eða ættir.

“This is the correct manner of periphrasing the Æsir: To call each of them by the name of another, and to designate him in terms of his works or his possessions or his kindred.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=41a12009-9a1a-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display