‘Nǫrfi eða Narfi hét jǫtunn er bygði í Jǫtunheimum.
Hann átti dóttur er Nótt hét. Hon var svǫrt ok døkk sem hon átti ætt til.
Hon var gipt þeim manni er Naglfari hét. Þeira son hét Auðr.
Því næst var hon gipt þeim er Annarr hét. Jǫrð hét þeira dóttir.
Síðarst átti hana Dellingr, var hann Ása ættar.
Var þeira son Dagr. Var hann ljóss ok fagr eptir faðerni sínu.
Þá tók Alfǫðr Nótt ok Dag son hennar ok gaf þeim tvá hesta ok tvær kerrur ok setti þau upp á himin at þau skulu ríða á hverjum tveim dœgrum umhverfis jǫrðina.
Ríðr Nótt fyrri þeim hesti er kallaðr er Hrímfaxi, ok at morni hverjum døggvir hann jǫrðina af méldropum sínum.
Sá hestr er Dagr á heitir Skinfaxi, ok lýsir allt lopt ok jǫrðina af faxi hans.’
X. “Nörfi or Narfi is the name of a giant that dwelt in Jötunheim:
he had a daughter called Night; she was swarthy and dark, as befitted her race.
She was given to the man named Naglfari; their son was Audr.
Afterward she was wedded to him that was called Annarr; Jörd was their daughter.
Last of all Dayspring had her, and he was of the race of the Æsir;
their son was Day: he was radiant and fair after his father.
Then Allfather took Night, and Day her son, and gave to them two horses and two chariots, and sent them up into the heavens, to ride round about the earth every two half-days.
Night rides before with the horse named Frosty-Mane, and on each morning he bedews the earth with the foam from his bit.
The horse that Day has is called Sheen-Mane, and he illumines all the air and the earth from his mane.”
Nårve eller Narve het en jotun som bodde i Jotunheimen.
Han hadde en datter som het Natt, hun var svart og mørk som den ætten hun kom av.
Hun ble gift med en mann som het Naglfare, deres sønn het Aud.
Dernest ble hun gift med en som het Ånar; datter deres het Jord.
Sist ble hun gift med Delling, og han var av Åsa-ætt,
deres sønn var Dag, og han var lys og vakker som farsætten.
Nå tok Allfar Natt og sønnen hennes, Dag, og ga dem to hester og to kjerrer og sendte dem opp på himmelen for at de skulle ri rundt jorden hvert døgn.
Natt rir føre på hesten Rimfakse, hver morgen dugger jorden av dråpene som faller fra bikslet hans.
Den hesten Dag har, heter Skinfakse, og hele luften og jorden blir lys av fakset hans.»
