Hár segir: ‘Sá maðr er nefndr Mundilfœri er átti tvau bǫrn.
Þau váru svá fǫgr ok fríð at hann kallaði annat Mána en dóttur sína Sól, ok gipti hana þeim manni er Glenr hét.
En guðin reiddusk þessu ofdrambi ok tóku þau systkin ok settu upp á himin, létu Sól keyra þá hesta er drógu kerru sólarinnar þeirar er guðin hǫfðu skapat til at lýsa heimana af þeiri síu er flaug ór Muspellsheimi.
Þeir hestar (14,1) heita svá: Árvakr ok Alsviðr.
En undir bógum hestanna settu goðin tvá vindbelgi at kœla þá, en í sumum frœðum er þat kallat ísarnkol.
Máni stýrir gǫngu tungls ok ræðr nýjum ok niðum.
Hann tók tvau bǫrn af jǫrðunni, er svá heita: Bil ok Hjúki, er þau gengu frá brunni þeim er Byrgir heitir, ok báru á ǫxlum sér sá er heitir Sœgr, en stǫngin Simul.
Viðfinnr er nefndr faðir þeira.
Þessi bǫrn fylgja Mána, svá sem sjá má af jǫrðu.’
Hárr answered: “A certain man was named Mundilfari, who had two children;
they were so fair and comely that he called his son Moon, and his daughter Sun, and wedded her to the man called Glenr.
But the gods were incensed at that insolence, and took the brother and sister, and set them up in the heavens; they caused Sun to drive those horses that drew the chariot of the sun, which the gods had fashioned, for the world’s illumination, from that glowing stuff which flew out of Múspellheim.
Those horses are called thus: Early-Wake and All-Strong;
and under the shoulders of the horses the gods set two wind-bags to cool them, but in some records that is called ‘iron-coolness.’
Moon steers the course of the moon, and determines its waxing and waning.
He took from the earth-two children, called Bil and Hjúki, they that went from the well called Byrgir, bearing on their shoulders the cask called Sægr, and the pole Simul.
Their father is named Vidfinnr.
These children follow Moon, as may be seen from the earth.”
Hå sa: «Det var en mann som het Mundilføre, han hadde to barn,
og de var så vakre og vene at han kalte sønnen Måne og datteren Sol, og han giftet henne bort med en mann som het Glenn.
Men gudene ble harme over slikt overmod, og så tok de søskenene og satte dem opp på himmelen. De lot Sol kjøre hestene som dro kjerren for den solen gudene hadde skapt av gnistene fra Muspellsheim til å lyse over verden;
de hestene heter Arvåk og Alsvinn.
Men under bogen på hestene satte gudene to vindbelger for å kjøle dem, i noen lærde frasagn blir de kalt Isarnkol (jernpust).
Måne styrer månens gang og rår for ny og ne;
han tok fra jorden to barn som heter Bil og Juke, de gikk fra en brønn som heter Byrge og bar på akslene en så som heter Søg, stangen heter Simul.
Vedfinn het far deres.
Disse barna følger månen, slik som en kan se fra jorden.»
