Bibliotheca Polyglotta

Snorri-Edda

Complete text

4. The origin and before

Gangleri mælti: ‘Hvat var upphaf? Eða hversu hófsk? Eða hvat var áðr?’

IV. Gangleri said: “What was the beginning, or how began it, or what was before it?”

Ganglere sa: «Hva var opphavet, eller hvordan begynte det, og hva var før?»

Hár svarar: ‘Svá sem segir í Vǫluspá:

Hárr answered: “As is told in Völuspá:

Hå svarer: «Slik som det er sagt i Voluspå:

Ár var alda
þat er ekki var.
Vara sandr né sær
né svalar unnir.
Jǫrð fansk eigi
né upphiminn,
gap var ginnunga
en gras ekki.’

Erst was the age | when nothing was:
Nor sand nor sea, | nor chilling stream-waves;
Earth was not found, | nor Ether-Heaven,--
A Yawning Gap, | but grass was none.”

Det var aldrers morgen da intet var,
hverken sand eller sjø eller svale bølger: jord fans ikke
eller himmel over.
det var Ginnunga gap
og gras ingen steder.»

Þá mælir Jafnhár: ‘Fyrr var þat mǫrgum ǫldum en jǫrð var skǫpuð er Niflheimr var gǫrr, ok í honum miðjum liggr bruðr sá er Hvergelmir heitir, ok þaðan af falla þær ár er svá heita: Svǫl, Gunnþrá, Fjǫrm, Fimbulþul, Slíðr ok Hríð, Sylgr ok Ylgr, Víð, Leiptr; Gjǫll er næst Helgrindum.’

Then said Jafnhárr: “It was many ages before the earth was shaped that the Mist-World was made; and midmost within it lies the well that is called Hvergelmir, from which spring the rivers called Svöl, Gunnthrá, Fjörm, Fimbulthul, Slídr and Hríd, Sylgr and Ylgr, Víd, Leiptr; Gjöll is hard by Hel-gates.”

Da sa Jamnhå: «Mange aldrer før jorden enda var skapt, var det at Nivlheim ble gjort. Midt i den ligger en brønn som heter Hvergelme, og derfra faller de elvene som heter så: Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbultul, Slid og Rid, Sylg og Ylg. Vid, Leipt, Gjoll - den er nærmest Helgrindene.»

Þá mælir Þriði: ‘Fyrst var þó sá heimr í suðrhálfu er Muspell heitir. Hann er ljóss ok heitr. Sú átt er logandi ok brennandi, er hann ok ófœrr þeim er þar eru útlendir ok eigi eigu þar óðul. Sá er Surtr nefndr er þar sitr á lands enda til landvarnar. Hann hefir loganda sverð, ok í enda veraldar mun hann fara ok herja ok sigra ǫll goðin ok brenna allan heim með eldi.

And Thridi said: “Yet first was the world in the southern region, which was named Múspell; it is light and hot; that region is glowing and burning, and impassable to such as are outlanders and have not their holdings there. He who sits there at the land’s-end, to defend the land, is called Surtr; he brandishes a flaming (17,1) sword, and at the end of the world he shall go forth and harry, and overcome all the gods, and burn all the world with fire;

Da sa Tredje: «Men allerførst var den heimen i sør som heter Muspell, der er lyst og hett, - den himmelretningen er luende og brennende - og der er det ikke værendes for utlendinger som ikke har hjemme der. Han heter Surt han som sitter der ved landegrensen for å verge landet; han har et flammende sverd, og når verdens ende kommer, skal han fare og herje og seire over alle guder og brenne hele verden med ild.

Svá segir í Vǫluspá:
Surtr ferr sunnan
með sviga lævi.
Skínn af sverði
sól valtíva.
Grjótbjǫrg gnata
en gífr rata.
Troða halir Helveg,
en himinn klofnar.’

thus is said in Völuspá:
Surtr fares from the south | with switch-eating flame,--
On his sword shimmers | the sun of the War-Gods;
The rock-crags crash; | the fiends are reeling;
Heroes tread Hel-way; | Heaven is cloven.”

Det er sagt i Voluspå:
Surt kommer sørfra med sviende ild,
det skinner av sverdet, kampguders sol,
fjell knaker, gygrer flakker.
menn tråkker helvei
og himmelen kløver seg.»

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=3c2d6a25-9a1a-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display