You are here: BP HOME > LON > Snorri-Edda > fulltext
Snorri-Edda

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologue
Click to Expand/Collapse OptionGylfaginning
Click to Expand/Collapse OptionSkáldskaparmál
Click to Expand/Collapse OptionHáttatal
12. Arvak and Alsvinn 
 
 
Þá mælir Gangleri: ‘Skjótt ferr sólin, ok nær svá sem hon sé hrædd, ok eigi mundi hon þá meir hvata gǫngunni at hon hræddisk bana sinn.’ 
XII. Then said Gangleri: “The sun fares swiftly, and almost as if she were afraid: she could not hasten her course any the more if she feared her destruction.” 
Da sa Ganglere: «Sol går så fort, nesten som hun var redd; hun ville ikke sette større fart på om hun fryktet sin bane.» 
Þá svarar Hár: ‘Eigi er þat undarligt at hon fari ákafliga, nær gengr sá er hana sœkir.  Ok øngan útveg á hon nema renna undan.’  Þá mælir Gangleri: ‘Hverr er sá er henni gerir þann ómaka?’  Hár segir: ‘Þat eru tveir úlfar, ok heitir sá er eptir henni ferr Skǫll.  Hann hræðisk hon ok hann mun taka hana, en sá heitir Hati Hróðvitnisson er fyrir henni hleypr, ok vill hann taka tunglit, ok svá mun verða.’ 
Then Hárr made answer: “It is no marvel that she hastens furiously: close cometh he that seeks her,  and she has no escape save to run away.”  Then said Gangleri: “Who is he that causes her this disquiet?”  Hárr replied: “It is two wolves; and he that runs after her is called Skoll;  she fears him, and he shall take her. But he that leaps before her is called Hati Hródvitnisson. He is eager to seize the moon; and so it must be.” 
Da svarte Hå: «Det er ikke noe rart i at hun skynder seg svært, for den som jager henne er nær,  og hun har ikke annen utvei enn å renne unna.»  Da sa Ganglere: «Hvem er det som plager henne slik?»  Hå sier: «Det er to ulver; den som løper etter henne, heter Skoll,  ham er hun redd for, og han kommer også til å ta henne. Men den som løper foran henne, heter Hate Rodvirnessønn, og han vil ta månen, og så skal også skje.» 
Þá mælir Gangleri: ‘Hver er ætt úlfanna?’ 
Then said Gangleri: “What is the race of the (24,1) wolves?” 
Da sa Ganglere: «Hva ætt er ulvene av?» 
Hár segir: ‘Gýgr ein býr fyrir austan Miðgarð í þeim skógi er Járnviðr heitir.  Í þeim skógi byggja þær trǫllkonur er Járnviðjur heita.  In gamla gýgr fœðir at sonum marga jǫtna ok alla í vargs líkjum, ok þaðan af eru komnir þessir úlfar.  Ok svá er sagt at af ættinni verðr sá einn mátkastr er kallaðr er Mánagarmr.  Hann fyllisk með fjǫrvi allra þeira manna er deyja, ok hann gleypir tungl ok støkkvir blóði himin ok lopt ǫll.  Þaðan týnir sól skini sínu ok vindar eru þá ókyrrir ok gnýja heðan ok handan. 
Hárr answered: “A witch dwells to the east of Midgard, in the forest called Ironwood:  in that wood dwell the troll-women, who are known as Ironwood-Women.  The old witch bears many giants for sons, and all in the shape of wolves; and from this source are these wolves sprung.  The saying runs thus: from this race shall come one that shall be mightiest of all, he that is named Moon-Hound;  he shall be filled with the flesh of all those men that die, and he shall swallow the moon, and sprinkle with blood the heavens and all the lair;  thereof-shall the sun lose her shining, and the winds in that day shall be unquiet and roar on every side. 
Hå sier: «Det bor en gyger øst for Midgard i en skog som heter Jernved,  i den skogen bor noen trollkjerringer som kalles Jernvidjer.  Gamle-gygra føder mange jotunsønner, alle i vargeham, og derfra kommer disse ulvene.  Og det sies at en skal bli mektigere enn de andre i ætten, og han kalles Månegarm;  han fyller seg med liv av alle mennesker som dør, og han sluker månen og stenker blod over himmelen og hele luften:  derfor holder solen opp å skinne, og vindene blir urolige og uler fra alle kanter. 
Svá segir í Vǫluspá:
Austr býr in aldna
í Járnviði
ok fœðir þar
Fenris kindir.
Verðr ór þeim ǫllum
einna nokkurr
tungls tjúgari
í trǫlls hami. 
So it says in Völuspá:
Eastward dwells the Old One | in Ironwood,
And there gives birth | to Fenrir’s brethren;
There shall spring of them all | a certain one,
The moon’s taker | in troll’s likeness. 
Det er sagt i Voluspå:
I øst satt den gamle i jernskogen
og fødde der Fenres unger.
Av dem alle
skal en bli
soltyven
i trolleham. 
Fyllisk fjǫrvi
feigra manna,
rýðr ragna sjǫt
rauðum dreyra.
Svǫrt verða sólskin
(15,1) of sumur eptir,
veðr ǫll válynd.
Vituð ér enn eða hvat?’ 
He is filled with flesh | of fey men.
Reddens the gods’ seats | with ruddy blood-gouts;
Swart becomes sunshine | in summers after,
The weather all shifty. | Wit ye yet, or what?” 
Han mesker seg med liv
fra døende menn,
spruter rødt blod
på guders boliger;
svart blir solskinnet
somrene etter,
alt vær er vondt.
- Vil I vire mer, eller hva?» 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login