You are here: BP HOME > LON > Snorri-Edda > fulltext
Snorri-Edda

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologue
Click to Expand/Collapse OptionGylfaginning
Click to Expand/Collapse OptionSkáldskaparmál
Click to Expand/Collapse OptionHáttatal
Man 
 
 
Hvernig skal kenna mann?  Hann skal kenna við verk sín, þat er hann veitir eða þiggr eða gerir.  Hann má ok kenna til eignar sinnar þeirar er hann á ok svá ef hann gaf, svá ok við ættir þær er hann kom af, svá þær er frá honum kómu. 
XXXI. “How should man be periphrased?  By his works, by that which he gives or receives or does;  he may also be periphrased in terms of his property, those things which he possesses, and, if he be liberal, of his liberality; likewise in terms of the families from which he descended, as well as of those which have sprung from him. 
«Hva skal vi kalle mannen?»  «Han skal ha til kjenneord sine verk, det han tar eller gjør;  han kan også ha kjenneord fra sine eiendommer, de han eier eller de han ga bort, likeså fra ættene han kommer fra eller de som kommer fra ham.» 
Hvernig skal hann kenna við þessa hluti?  Svá at kalla hann vinnanda eða fremjanda eða til fara sinna eða athafnar, víga eða sæfara eða veiða eða vápna eða skipa.  Ok fyrir því at hann er reynir vápnanna ok viðr víganna — alt eitt ok vinnandi; viðr heitir ok tré, reynir heitir tré —  af þessum heitum hafa skáldin kallat menn ask eða hlyn, lund eða ǫðrum viðar heitum karlkendum ok kent til víga eða skipa eða fjár.  Mann er ok rétt at kenna til allra Ása heita.  Kent er ok við jǫtna heiti, ok er þat flest háð eða lastmæli.  Vel þykkir kent til álfa. 
How is one to periphrase him in terms of these things?  Thus, by calling him accomplisher or performer of his goings or his conduct, of his battles or sea-voyages or huntings or weapons or ships.  And because he is a tester of weapons and a winner of battles,--the words for ‘winner’ and ‘wood’ being the same, as are also those for tester’ and ‘rowan,’  --therefore, from these phrases, skalds have called man Ash or Maple, Grove, or other masculine tree-names, and periphrased him in such expressions in terms of battles or ships or possessions.  It is also correct to periphrase man with all the names of the Æsir;  also with giant-terms, and this last is for the most part for mocking or libellous purposes.  Periphrasis with the names of elves is held to be favorable. 
«Hvordan skal en bruke disse kjenneordene?»  «Slik at en kaller ham ‘vinner’ eller ‘fremmer’ av sine ferder eller gjøremål, av kamp, sjøferd, jakt eller våpen og skip.  Og han er ‘røyner’ av våpen og ‘ved’ i kampen, likesåvel som ‘vinner’ av den; ‘ved’ er det samme som ‘tre’, og ‘røyner’ (rogn) er også tre.  Ut fra disse ordene har skaldene brukt på ‘mannen’ navn som ask, lønn, lund eller andre tre-navn av hankjønn og brukt som kjenneord kamp eller skip eller gull.  Det er også rett å kalle en mann med kjenneord til alle æsers navn;  en bruker også jotunnavn og kjenneord til dem, men det blir mest gjort til hån eller nedsettelse.  Å bruke alvenavn er bra. 
Konu skal kenna til alls kvenbúnaðar, gulls ok gimsteina, ǫls eða víns eða annars drykkjar þess er hon selr eða gefr,  svá ok til ǫlgagna ok til allra þeira hluta er henni samir at vinna eða veita.  Rétt er at kenna hana svá at kalla hana selju eða lóg þess er hon miðlar, en selja eða lág, þat eru tré.  Fyrir því er kona kǫlluð til kenningar ǫllum kvenkendum viðar heitum.  En fyrir því er kona kend til gimsteina eða glersteina, þat var í forneskju kvinna búnaðr er kallat var steinasørvi er þær hǫfðu á hálsi sér.  Nú er svá fœrt til kenningar at konan er nú kend við stein eða við ǫll steins heiti.  Kona er ok kend við allar Ásynjur eða nornir eða dísir.  Konu er ok rétt at kenna við alla athǫfn sína eða við eign sína eða ætt. 
“Woman should be periphrased with reference to all female garments, gold and jewels, ale or wine or any other drink, or to that which she dispenses or gives;  likewise with reference to ale-vessels, and to all those things which it becomes her to perform or to give.  It is correct to periphrase (143,1) her thus: by calling her giver or user of that of which she partakes. But the words for ‘giver’ and ‘user’ are also names of trees;  therefore woman is called in metaphorical speech by all feminine tree-names.  Woman is periphrased with reference to jewels or agates for this reason: in heathen times what was called a ‘stone-necklace,’ which they wore about the neck, was a part of a woman’s apparel;  now it is used figuratively in such a way as to periphrase woman with stones and all names of stones.  Woman is also metaphorically called by the names of the Ásynjur or the Valkyrs or Norris or women of supernatural kind.  It is also correct to periphrase woman in terms of all her conduct or property or family. 
(125,1) En kvinne skal kjennes på alle slags kvinneklær, gull og edelsteiner, øl og vin og all slags drikk som hun gir og deler ut,  likså på ølkar og på alle de ting som det sømmer seg for henne å arbeide med eller gi bort.  Det er rett å kalle henne ‘selje’ eller ‘låg’ (nedfalt tre) til alt det hun deler ut, men ‘selje’ og ‘låg’, det er trær.  Derfor er alle trær av hunkjønn brukt i kjenninger for kvinne.  Og kvinne blir kjent med ord for edelstein og glassteiner (krystaller), for i gamle dager hadde de en kvinnebunad som het ‘steinsørve’, det hadde de om halsen.  Og nå blir dette brukt slik i kjenninger at kvinnen får som kjenneord stein og alle navn på steiner.  Kvinnen blir også kalt med alle åsynjenavn eller navnene på valkyrier, norner eller diser.  Det er rett å gi kvinnen som kjenneord alle hennes gjøremål og eiendom og ætt.» 
 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login